Mai

Mai har gått fem ganger så fort som alle andre måneder så langt i år. Sommeren har kommet, og mammapermisjonen tar (snart) slutt – uten at jeg har fått med meg noen av delene. Jeg lovet jo i friskt overmot å a) bare lese bøker fra egen bokhylle og b) ikke kjøpe noe nytt. Begge deler har godt så-som-så, 2/6 av leste kom fra biblioteket og 1/6 var nykjøpt (dog kjøpt før jeg startet Prosjekt Bokkjøpestopp). I tillegg kan jeg ikke huske sist jeg hadde så lyst til å kjøpe bøker, har allerede brutt kjøpestoppen en gang – og tror egentlig jeg avlyser hele greia – slik at jeg slipper å shoppe hysterisk mye når jeg endelig har lov.  Har alltid vært sykt mye bedre på planlegging enn gjennomføring.  Lover dog å få lest bøkene dere valgte ut til meg, selv om jeg ikke lenger er sikker på om før utgangen av  juni er helt realistisk. Før nyttårsaften?

Bøkene

1. Making Babies: Stumbling into Motherhood – Anne Enright (kindle)
2. The Old Man and the Sea – Ernest Hemingway (OTS/kindle)
3. Swamplandia! – Karen Russell (OTS)
4. Red Country (First Law World #6) – Joe Abercrombie (OTS/kindle)
5.  The Old Curiosity Shop – Charles Dickens (OTS/lyd)
6. Døden i Venezia og andre noveller -Thomas Mann (biblo)

Tegneseriene 

 

1. Ms. Marvel, Vol. 6: Civil War II – G. Willow Wilson (biblo)

Tallene

Tre damer, fire menn. Tre amerikanske, to britiske, en irsk og en tysk. To romaner, en nesten-novelle, en novellesamling, en essaysamling og en tegneserie. Grei spredning. Det eneste som mangler er litt hardere non-ficiton og kanskje noe lyrikk.

Opplevelsene 

Månedens beste er uten tvil Swamplandia! som sklir rett inn på årets tre-på-topp. Burde ha blogget om den like etter endt lesing, for nå sitter jeg stort sett bare igjen med en følelse av fy faen så god uten at jeg helt klarer å beskrive hvorfor. Lover å gjøre et forsøk senere (ha ha), kanskje en samleomtale ( ❤ ) med årets beste?

Red Country kommer på en sterk andreplass. Akkurat passe mørk fantasy western, og helt min type humor. Blir mo i knærne og får hjerter i øynene. Mer takk! Ms. Marvel holder koken, og er i ferd med å bli min favorittunderholdning. Thomas Mann er jeg litt usikker på hva jeg synes om, på sitt beste (Døden) er han brilliant – men på sitt verste er han pompøs og skravlete. Ble dog fristet til å finne fram Trolldomsfjellet igjen.

Making Babies elsket jeg mesteparten av når jeg leste den (traff meg sikkert i mammahjertet), selv om kvaliteten på eassyene var noe varierende. Prøvde å skrive en omtale av den her om dagen, og husket absolutt ingenting. Vel, vel. Er uansett fan av Enright.

The Old Curiosity Shop likte jeg overraskende godt (den har ikke akkurat det beste ryktet). Klart den er sentimental som fy, fryktelig forutsigbar og så svart-hvit at det  borderline eventyr/fantasy – men den er også sprudlende og hjertevarm. Tror kanskje Dickens på sitt mest sentimentale er min guilty pleasure, type – jeg føler ikke at jeg kan lese løkkeskriftbøker, så jeg går for 1800tallsversjonen. Anton Lesser er forøvrig den perfekte Dickens-innleser (sagt det før og sier det igjen).

Månedens dårligste (faktisk den eneste jeg ikke likte), er The Old Man and the Sea. Har forsøkt meg på Hemingway før, uten hell – og tenker jeg gir opp nå. Digger jo vanligvis sånne machofester, men finner bare ikke tonen med Hemingway. Plusspoeng for at den tok type tre minutter å lese (og ga OTS-kryss).

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

1. 10 av 16 innkjøpte lest, over halvparten! Det går framover, nå må jeg bare ha full kjøpestopp en stund (og komme meg gjennom den ambisiøse non-fictionen jeg kjøpte i januar)
2. 0 av langlånsbøkene lest
3. 4  OTS (over halveis!)
4. 0 Booker (gleder meg til juli, er det noen der ut som har longlistfavoritter? Har ikke lest en eneste 2017-bok så langt i år)
5. 2 pre 1917 (over halveis!)
6. 0 hardcore non-fiction
7. 1 softcore non-fiction (6 av 6 fullført, men jeg plukker til stadighet opp soft og ikke hard non-ficiton)
8. 0 Cormac McCarthy
9. 14 av 24 innlegg

Bonusmål 

1. 2  Banks
2. 0 Ishiguro

7 kryss på 7 leste, innafor. Burde kjøre en ordentlig telling snart, for å se hvordan jeg ligger an. Tror jeg realistisk sett kan klare alt bortsett fra hardcore non-ficiton.

Planer for juni

Vel, først og fremst starter jeg på jobb igjen på mandag –  noe som drastisk vil kutte ned på lesetiden. Fabulerer i tillegg om å sykle i stedenfor å busse til jobb, og i så fall mister jeg den daglige lydbokdosen. Realistisk sett kommer jeg nok til å bruke juni på å fullføre bøkene jeg allerede leser (Ship of Magic er evig lang) + en hel haug med tegneserier. Fullfører jeg Ship of Magic (eller går lei…), tipper jeg at går for noe av Banks, noe hardecore non-fiction, noe av Cormac McCarthy noe steampunk eller et par ungdomsbøker (The Hate U Give, Asking for It og Blodskraft står øverst på ønskelista akkurat nå). Lover dog å gi Notre-Dame et forsøk til når jeg har hørt ut lydkrimmen min (hei Labben).

Mammaperm ❤

Bøker, boller og sukkerspinn

I går hadde bloggen min syvårsdag. Det er syv år siden jeg slettet rosabloggen min fordi folk hadde begynt å lese den, bestemte meg for å slutte å dele fra eget liv og utelukkende skrive om bøker. Inspirert av Julie og Labben, og med min roommate (hennes kongelige høyhet) Elisabeth som hovedmotivator opprettet jeg denne internettboligen.  Jeg tilbragte gårsdagen i konfirmasjon, og mens alle andre feiret konfirmanten med kake – dedikerte jeg i all hemmelighet alle bitene til bokblogglandia. I dag er jeg på dagens tredje uforstyrrede kopp med varm drikke (, burde ta med babyen på party oftere, hvis resultatet er at den sover hele dagenderpå), og jeg rakk å lese tre kapiteler Swamplandia! til frokost i stedet for et halvt. Perfekt feiring.

Jeg burde sikkert holde en ordentlig konkurranse og lodde ut bøker til dere, men jeg velger heller å gi dere den fantastiske gaven det er å påvirke min lesing. Tjuvstartet egentlig i forrige månedsstatistikk, men trekker den litt lenger her: alle får lov til å velge en valgfri bok fra mine ulest-hyller eller fra de bøkene jeg har kjøpt så langt i år, som jeg lover høyt og hellig å få lest inne utgangen av juni. Som bonus kan dere slenge på en valgfri bok jeg ikke eier, som jeg lover å begi meg ut på innen året er omme. Jeg har allerede forpliktet meg til å lese Pulphead (gleder meg) og The Hunchback of Notre-Dame (gruer meg), og håper at mine to siste lesere ikke finner på noe altfor sprøtt. Mens jeg først er i gang lager jeg meg et lite miniprosjekt (Prosjekt, Lister og Smalltalk er denne bloggens livsblod), hvor jeg innfører (nesten) full bokkjøpestopp fram til man booker longlisten kommer i slutten av juli. Det eneste unntaket er lydbøker, jeg eier bare tre uleste lydbøker og jeg har 24 ubrukte credits hos Audible. Ut mai tenker jeg å være litt mer hardcore, og holde meg unna biblioteket og nyinnkjøpte lydbøker også.

Hurra!

PST: Ingalill, Går, gikk, har gått, står ikke på noen av disse listene, men den befinner seg jo i min (digitale) bokhylle.

April

Jeg har koselest meg gjennom april, tegneserier og sci-fi til den store gullmedaljen (noe må man jo trøste seg med, når babyen nekter å sove og man kikker ut av soveromsvinduet klokka fire på natta bare for å oppdage at det snør igjen). Begynner forøvrig å innse at tegneseriene har kommet for å bli på mine leselister, – og at jeg for ordens skyld burde skille dem fra bøkene når jeg teller (goodreads roser meg til stadighet for at jeg er ahead of schedule, et faktum som utelukkende skyldes at jeg har lest 12 tegneseriealbum så langt i år).

Bøkene

1. Espedair Street – Iain Banks (OTS)
2. The Forgotten Waltz – Anne Enright (lyd/OTS)
3. S. G. Myre (Hellemyrsfolket, #3) – Amalie Skram (OTS)
4. Mårbacka – Selma lagerlöf  (biblo)
5. The Long Way to a Small, Angry Planet (Wayfarers, #1) – Becky Chambers (kindle)
6. The Continuum Concept- Jean Liedloff (kindle)
7. A Closed and Common Orbit (Wayfarers, #2) – Becky Chambers (kindle)

Tegneseriene 

1. Ms. Marvel, Vol. 2: Generation Why – G. Willow Wilson (biblo)
2. Ms. Marvel, Vol. 3: Crushed – G. Willow Wilson (biblo)
3. Ms. Marvel, Vol. 4: Last Days – G. Willow Wilson (biblo)
4. Ms. Marvel, Vol. 5: Super Famous – G. Willow Wilson  (biblo)
5. Saga, Vol. 7 – Brian K. Vaughan & Fiona Staples

Tallene

En (!) mann, ti kvinnelig og en blanding (OK, så er sikkert noe menn med på Ms. Marvel også, men jeg notert meg bare det første navnet og er for trøtt til å google). Tre sci-fi, fire superhelter, to non-fiction, en klassikere, en feelgoodish (Banks) og en feelbadish (Enright).  Syv amerikanske, en norsk, en svensk, en skotsk, en irsk, og en canadisk. God spredning, men ikke akkurat eksotisk.

Opplevelsene 

Har stort sett kost meg med alt jeg har lest denne måneden, men hvis jeg er nødt til å kåre en vinner, vil jeg nok gå for A Closed and Common Orbit (med The Long Way to a Small, Angry Planet på en sterk andreplass). Lettlest og koselig sci-fi, som klarer å balanser feelgood og håp med akkurat nok motstand til at det ikke blir soppy. Synes Small Angry Planet brukte litt vel lang tid på verdensbygging og hadde litt for mange sentrale karakterer (jeg rakk ikke å virkelig forelske meg i noen av dem, og ble derfor ikke fangirlhappy når det gikk riktig vei), Orbit var strammere komponert med et mindre persongalleri = perfekt. Ble sønderknust når det gikk opp for meg at den tredje boka ikke har kommet ut ennå.

The Forgotten Waltz, var jeg i utgangspunktet skeptisk til; usikker på om jeg orket enda en katolsk utroskapsbok og usikker på om jeg egentlig likte Enright (var litt lunken til The Green Road). Ble veldig positivt overrasket,  Enright skriver friskt og skarpt og den var en ren fryd i lydformat. Objektivt sett helt sikkert aprils sterkeste. Espedair Street derimot var lite annet enn god underholdning. Litt Nick Hornby med røffere kanter og skotsk sjarm. Ser den beskrevet på goodreads som Banks mest A4aktige bok, og håper at det er derfor den ikke ble innertier – selv om en liten stemme i hodet mitt har begynt å hviske at Banks kanskje ikke er noe annet enn en over snittet god entertainer. Ikke at man skal kimse av god underholdning, men jeg synes å huske at han brukte å snakke til sjela mi og ikke bare til min humoristiske sans.

S. G. Myre var en opptur etter To venner, men ikke på høyden med Sjur Gabriel. Spent på den siste boka, – men tror uansett at konklusjonen (dessverre) er at Skram ikke er helt min ting. Skal jeg først fordype meg i en aller annen død norsk forfatter, blir det nok heller Undset eller Sandel (hvis dette utelukkende skyldes at jeg har startet i feil ende av forfatterskapet, let me know).

Saga er som alltid bra, og Ms.Marvel blir bedre og bedre jo lenger ut i fortellingen jeg kommer. Leste det første volumet i fjor en gang, og var bare litt over middels engasjert og sjarmert, mens det siste volumet fikk meg til å le høyt flere ganger. Mer takk!

Mårbacka har jeg allerede omtalt, og The Continuum Concept har jeg tenkt å si litt mer om i et samleinnlegg snart (Haruhi & baby non-fiction (for meget spesielt interesserte)).

 

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

1. 9 av 16 innkjøpte lest, over halvparten! Det går framover, nå må jeg bare ha full kjøpestopp en stund (og komme meg gjennom den ambisiøse non-fictionen jeg kjøpte i januar)
2. 0 av langlånsbøkene lest
3. 3 OTS, sakte men sikkert
4. 0 Booker (hopper over den internasjonale enn så lenge)
5. 1 pre 1917
6. 0 hardcore non-fiction
7. 2 softcore non-fiction
8. 0 Cormac McCarthy
9. 12 av 24 innlegg, som vel er første gang skrivemålet ligger bedre an enn brorparten av lesemålene

Bonusmål 

1. 1  Banks
2. 0 Ishiguro

6 kryss på 12 leste, whatever.

 

Planer for mai

Her burde jeg skrive hardcore non-fiction (SPQR, The Gene: An Intimate History, Kongoboka jeg fikk i bursdagsgave for to år siden) og klassikere fra egen hylle, men tipper jeg kommer til å holde meg til fiksjon, og på denne siden av det siste århundret. Har dog en (urealistisk) drøm, om å utelukkende lese OTS (jeg har allerede kjøpt og lest en bok, men det var før jeg fikk denne Lyse Ideen). The Forgotten Waltz som jeg plukket ut fra hylla (eh, kjøpte på nytt som lydbok), minte meg på at jeg kanskje har flere skjulte skatter stående. Swamplanida! ble nestemann ut, og jeg elsker den allerede. Forslag til veien videre motas med takk (lover å få lest minst en foreslått bok i løpet av mai).

ETA: gir også meg selv lov til å lese ferdig bøker jeg allerede har begynt på, selv om de ikke er fra egen hylle

 

Erindringer & eventyr

Jeg har lest det første bindet av Selma Lagerlöfs barndomsmemoarer  Mårbacka (1922) i anledning denne  forrige måneds biosirkelomgang, hvor temaet var Død (pre 30 post 70). Selma Lagerlöf dødde i en alder av 81, og er altså 100% innafor. Hvis det ikke var for det faktum at Mårbacka kun består av ca 20% barndomsminner,og de resterende 80% er en kombinasjon av slektshistorie og eventyr. Hovedpersonen er ikke Selma, men barndomshjemmet hennes, gården Mårbacka (i etterpåklokskapens lys burde nok jeg kunnet ha gjettet såpass ut fra tittelen, og heller lest det tredje bindet med memoarer: Dagbok för Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf (1932)). Heldigvis er jo Mårbacka i egenskap av å være en gård, ikke direkte levende = død, og mye mye eldre enn 70 år gammel, så jeg tenker vi sier det går bra (denne gangen også).

Hadde jeg kunnet velge helt selv, ville min datter sannsynligvis het Selma (eller Sigrid), slik gikk det ikke, men hun poserer like fult velvillig med sin ikke-navnesøsters verk. 

Lagerlöf er en av disse forfatterene jeg trekker fram  som favoritt, uten at jeg egentlig har nok grunnlag til å uttale meg. Når jeg først startet med lesemål i 2012, var et av målene og lese mer av nettopp Lagerlöf, dette fordi jeg hadde lest og elsket Keiseren av Portugalia året før. Keiseren er fremdeles en av de aller aller vakreste bøkene jeg har lest, og Gösta Berlings saga som jeg leste året etterpå var også medrivende (om enn på en veldig annen måte). Jeg var gira, jeg var fangirl, og jeg kunne ikke vente med å få lest ALT! Fem år har gått, uten at jeg har kommet med noe videre i forfatterskapet, hovedsakelig fordi tykkelsen på Jerusalem er noe avskrekkende. Så, Mårbacka it is.

Boka starter med å ta for seg  noen minner fra Selmas tidlige barndom; en reise til Strømstad, en streng barnepike som smelter og blir snill, en mystisk hoftelidelse som gir unge Selma mye sympati. Etterhvert glir det over i forskjellige småhistorier fra tidligere generasjoner som har bodd på Mårbacka, dette er historier Selma vokset opp med, fortalt av farmor, husholderske og andre gamle kvinner. Jo eldre historiene er, jo kortere er veien over i eventyr og myter, det er et distinkt drag av Gösta Berling over det hele og jeg tar meg i å glemme at det er non-fiction jeg leser. Jeg trives best når Lagerlöf beveger seg over i det trolske, og kjeder meg når slektshistorien ramses opp (hvem er gift med hvem som er dattera til hvem). I siste del av boka hopper vi igjen inni Selmas barndom, vi får servert flere minner fra hverdagen, Selma selv er ikke særlig fremtredende i noen av disse: hun er en tilsynelatende objektiv observatør som forteller om hverdag og fest på Mårbacka anno 1870. De fleste av episodene sirkler rundt Selmas, far Erik Gustaf Lagerlöf, som skildres med varme og kjærlighet. I følge wikipedia var han en alkoholiker, og min far mumlet også noe om traumatisk barndom når jeg nevnte at jeg leste disse memoarene. Intet av dette kan skimtes her, det er barndoms paradis, elskende Värmland, elskede pappa. Fordi det er slik hun faktisk husker det, eller fordi det er slik hun vil huske det? Eller kanskje wikipedia rett og slett kan ta seg en bolle? Uansett blir jeg nysgjerrig nok til at de to neste bindene hopper framover i lesekøen (mens Jerusalem hopper bakover).

Mårbacka ga meg ikke helt det jeg forventet, – men ga meg like fult en god leseropplevelse.  Tror denne ville fungert utmerket som inngangsport i forfatterskapet hennes, også kunne man trappet opp til de Virkelig Store. For meg ble det en påminnelse om et kjært forfatterskap som holdt på å gå i glemmeboken. Litterært sett er Lagerlöf langt unna sitt skarpeste her, men selv på sparebluss skriver hun fletta av så mange andre som jeg vier tiden min til. Jeg skal forsøke å ikke glemme henne en gang til.

Påskeglimt

Sola skinner, babyen sover, påsken er her, leselysten er rekordhøy og livet er ikke det verste man har.

Månedens biosirkelbidrag. Foreløpig mye mer Bakkebygrenda enn død

Den godeste Selma ble riktig nok over 80 år gammel, men jeg tror denne boka hovedsakelig tar for seg de fem første årene av livet hennes

Det heteste påskekrimtipset må forøvrig være at Stephen Fry har lest inn The Complete Sherlock Holmes, tilgjengelig på Audible og tar bare litt over 71 timer å høre ferdig.

Mars

12 leste i løpet av mars, kvantitativt nesten dobbelt så bra som februar, – samtidig som stjernesnittet har sunket fra 3,9 til 3,3. Fremdeles mye kos, men også innslag av bøker som havner lavere på livsgledeskalaen enn Candy Crush.

Bøkene 

1. Saga (Vol. 4) – Brian K. Vaughan & Fiona Staples (biblo)
2. Reisen til det ytterste hav – C. S. Lewis (RR)
3. Thirty Million Words: Building a Child’s Brain – Dana Suskind (kindle)
4. Sølvstolen – C. S. Lewis (RR)
5. Hesten og hans gutt – C. S. Lewis (RR)
6. Den siste striden – C. S. Lewis (RR)
7. Saga (Vol. 5) – Brian K. Vaughan & Fiona Staples (biblo)
8. Saga (Vol. 6) – Brian K. Vaughan & Fiona Staples (biblo)
9. Being Mortal – Atul Gawande (OTS)
10. Stoner – John Williams (lyd/OTS)
11. The Wasp Factory – Iain Banks (RR)
12. Baby-led Weaning: Helping Your Baby to Loving Good Food – Gill Rapley (kindle)

Tallene 

Syv menn (!), to kvinner og tre samarbeidsprosjekt. Hovedsakelig Lewis sin skyld. Seks britiske, seks amerikanske, tre canadiske – ikke særlig eventyrlig altså.  Skottland føles dog som noe helt annet en resten av UK, litt mer rått og eksotisk. Go Banks!

Opplevelsene 

Månedens beste (og største overraskelse) er Hesten og hans gutt,  som stod ca nederst på Narnia-ønskelista mi når jeg var barn, hovedsakelig fordi den ikke inneholder Lucy i noe annet enn en liten birolle. Narnia var ikke Narnia uten Lucy (når min far spurte hvilken Narnia vi skulle høytlese svarte jeg bestandig LØVENHEKSAKLESSKAPETLUCY). Med voksne øyne syns jeg den er en av de sterkeste i serien (Løven, heksa og klesskapet er fremdeles aller aller best), og generelt sett syns jeg Lewis skriver seg bedre med tiden, litt mer nyansert og mindre bombastisk. Med unntak av den Siste striden som blir litt vel misjonerende, selv om den for såvidt er fiffig. Uansett: overraskende gøy å lese barndomsfavoritter i voksen alder, – endret syn ødelegger ikke minnene, det beriker.

Being Mortal var god men ikke revolusjonerende. Plukket den opp på et bokbloggtreff en gang,  og har alltid trodd at den handlet om aktiv/passiv dødshjelp – men det viste seg at den i like stor grad handlet om alderdommen generelt sett og sykehjem vs. omsorgsboliger.  Fikk meg til å angre på at jeg (delvis) har vendt geriatrien ryggen.  Vurderer å lese mer av Gawande, selv om resten av bøkene hans ser ut til å være veldig…kirurgiske.

Stoner ble en skuffelse, delvis fordi den er helt enormt hypet, og delvis fordi den rett og slett ikke er så god. Har hørt den beskrevet som fortellingen om et helt vanlig liv, men den er jo ikke det, for livet til den godeste William Stoner er jo ikke normalt, det er tragisk, det er forjævelig. Og det er litt synd. For forfatteren skriver så godt og skarpt, og pirker greit borti hjerterota mi et par ganger, men det blir rett og slett for mye. Så ender jeg opp som likegyldig når jeg kunne ha elsket.

Månedens dårligste er det to babybøkene, som begge tar opp spennende temaer – som med letthet kunne vært komprimert og servert i løpet av maks femti sider, gjerne etter en språkvask. Innser at fangruppen av denne typen bøker sannsynligvis stiller litt lavere krav til litteraturen sin enn det jeg gjør… Uansett, glad jeg har lest, tross alt. Neste ut er  The Wonder Weeks den tror jeg faktisk er enda verre enn disse to.

Ellers er jeg fremdeles like forelsket i Saga. Og egen omtale av The Wasp Factory kommer etterhvert.

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

1. 5 av 10 innkjøpte lest så langt, trodde i utgangspunktet jeg lå godt ann, men 50% er jo urovekkende lavt…
2. 4 av langlånsbøkene lest, Narnia falt i denne kategorien, letteste målet ever. Nå mangler jeg bare Kafkas Slottet og den Donauboka.
3. 2 OTS, sakte men sikkert
4. 0 Booker, men det er jo ikke min skyld (..alle vet at den internasjonale utgaven bare er en oppvarmingsrunde)
5. 0 pre 1917
6. 0 hardcore non-fiction
7. 3 softcore non-fiction
8. 0 Cormac McCarthy, sparer det beste til siste
9. 8 av 24 innlegg (ha!)

Bonusmål 

1. 1 av 15 Banks
2. 0 av 3 Ishiguro

10 kryss på 12 bøker = godkjent.

Planer for april 

Saktelesing og tedrikking. Har begitt meg ut på Dickens i lydformat, og endelig tatt fram S. G. Myre (Hellemyrsfolket) fra  under sofaen igjen. Hvis babyen venter litt med krabbinga satser jeg på å få startet på Selma Lagerlöfs Jerusalem  etter S. G. Myre. Tenker også å få sneket inn så mye som mulig Ms. Marvel (og kanskje noe steampunk?) fordi balanse er viktig. Og fordi tegneserier er så fotogene. Har også planer om å få lest noe litt spenstig påskekrim, enten Julian Barnes Arthur & George (inspirert av Labben) eller noe av Wilkie Collins for å ta 1800talls-greia fult ut.

The black heart also beats for liberty

Februars (…) tema i biosirkelen  var Rags to Riches valget mitt falt på Tom Reiss’s The Black Count: Glory, Revolution, Betrayal, and the Real Count of Monte Cristo (2012), historien om Alexandre Dumas (, forfatterens bestefar) som ble født inn i livet som slave og forlot det som general. Jeg er som vanlig en smule forsinket (selv om lesesirkelgeneralen selv har innrømmet at alt som publiseres før neste runde starter er godkjent) og litt under snittet boblende. Boka er god altså, jeg har bare ikke så mye å si om den. Hvis det  ikke var for det faktum at jeg forsøker å holde liv i denne bloggen ved å utnytte min naturlig hang til tvangstanker (en omtale pr statistikk, alle biobøker omtalt), ville jeg neppe ha publisert dette innlegget. Forøvrig har Labben allerede skrevet en fyldig og god omtale, det holder virkelig å lese den og jeg beklager på forhånd.

Hva jeg lærte av å lese The Black Count 

• Faren til Alexander Dumas het Alexander Dumas
• ,og han var ganske kick-ass
• Alexander jr. var litt over snittet opptatt av sitt faderlige opphav, mye av stoffet til denne bioen er hentet nettopp fra Helteglorie-memoarer skrevet av sønnen
• Det hersket en ganske liberal stemning ang. rase i Frankrike på slutten av 1700tallet
• , altså, slaveri var forbudt på fransk jord (men fremdeles lov i koloniene), og i særdeleshet unge menn av blandet rase kunne gjøre karriere og var godt akseptert i sositeten
• En av disse mennene var altså Alexandre Dumas som steg helt til topps i den franske hæren
• Friheten havnet etter hvert i baksetet, og de fargedes forhold i Frankrike tok flere steg bakover under Napoleons herredømme
• En hel masse annet om den franske revolusjonen og tiden etterpå som jeg ikke viste
• , som jeg nå har glemt
• Klassiske bioer kan også være gøy, – ikke bare crossover/øyeblikksbioer/memoarer
• Man bør blogge om non-fiction mens man fremdeles husker fakta
• , eller lage notater

Uansett, biografen er gjenomført og grundig. Det finnes ikke mye stoff om Dumas liv, og mye av det som finnes er skrevet av sønnen som åpenbart idoliserte sin far. Reiss har gjort en god jobb med de kildende han hadde tilgjengelig, men det ville like fult ha blitt tynt (og meningsløst) hvis det ikke hadde blitt supplert med rikelig generelle historiske fakta. Som resultat er boka ca 60% historietime og 40% bio. Begi deg altså ikke ut på denne med mindre du har en viss historiske interesse. Helheten fungerer i alle fall godt, og jeg må innrømme at jeg fant de rent historiske kapitlene minst like interessante som kapitllene som tok for seg Dumas liv. Det faktum at jeg ikke husker noenting en måned etter ferdiglest bok er på ingen måte Reiss sin skyld. Har allerede notert meg en annen bio av forfatteren jeg har lyst til å lese, nå må jeg bare finne en runde å snike den inn i….

Marsplaner

Jeg finner i økende grad at jeg ikke klarer å lese i det hele tatt uten å først opprette lister, så, for veldig spesielt interesserte – her er det jeg skal lese i løpet av mars:

1. Høre ferdig Stoner 
2. Begynne på en OTS lydbok, Enright? Flaubert? Eller kanskje en pre 1917 lydbok = Wharton
3. Lese ut Wasp Factory 
4. Begynne på Espedair Street 
5. Fullføre minst 50% av S. G. Myre 
6. Bevege meg framover i en av to soft non-ficiton (Greene, Smith)
7. Lese Lille larven Aldrimett ca. 14 ganger
8. Se ferdig s4 av The Americans 

Vente med å:

1. Velge ut en ny hardcore non-fiction (tips tas dog i mot med glede på nåværende tidspunkt)
2. Sci-fien til Banks
3. Steampunk
4. Kjøpe noe som helst bortsett fra en ny lydbok
5. Begynne på en ny tv-serie

= 7 kryss + de 7 kryssene jeg allerede har skaffet denne måneden = 14 kryss = bare koselesing hele april

Her har dere en ballong. Hurra.

Haruhi og det Store Leseprosjektet

Siden jeg for første gang i manns minne har klart å lage nogelunde overkommelige lesemål, tenkte jeg det var på tide å innføre et ekstra leseprosjekt. Inspirert av Labben  som gjør det samme med Julian Barnes, skal jeg forsøke å lese meg gjennom hele Iain Banks sitt forfatterskap innen utgangen av 2018 (og 50% innen utgangen av 2017). Valget av forfatter er hovedsakelig basert på magefølelse (jeg prøvde å tenke rasjonelt gjennom saken, men endte bare opp med å forvirre meg selv, det er så mange forfattere der ute jeg skulle ha lest mer av), Banks var rett og slett den første forfatteren som slo meg når det ble snakk om forfatterskapslesning.

Jeg har før av lest fire romaner av Banks; The Crow Road (1992) som jeg elsket, The Wasp Factory  (1984) som jeg om mulig elsket enda høyere, Complicity (1993) som jeg fant veldig underholdende dog ikke spesielt minneverdig og Walking On Glass (1985) som stort sett forvirret meg. I tillegg har jeg fullført 12% av The Brigde før jeg avbrøt den, – la oss håpe at akkurat dette skyldtes dårlig timeing. Banks (1954-2013) har et langt og relativt variert forfatterskap bak seg, i tillegg til å ha publisert 15 mainstream romaner har han gitt ut 12 sci-fi (under navnet Iain M. Banks), to novellesamlinger, en diktsamling og en bok om whiskey. Jeg har i utgangspunktet planer om å lese alt (, bortsett fra whiskeyboka), men tar forbehold om jeg ikke orker å fullføre The Culture serien hvis jeg ikke liker de to første bøkene. Tar også forbehold om at jeg kanskje får panikk i desember, og dropper gjenlesingen av de to romanene jeg likte minst (Walking on Glass og Complicity).

Den fulle lista blir som følger:

Romaner

• The Wasp Factory (1984)
• Walking on Glass (1985)
• The Bridge (1986)
• Espedair Street (1987)
• Canal Dreams (1989)
• The Crow Road (1992)
• Complicity (1993)
• Whit (1995)
• A Song of Stone (1997)
• The Business (1999)
• Dead Air (2002)
• The Steep Approach to Garbadale (2007)
• Transition (2009)
• Stonemouth (2012)
• The Quarry (2013)

Sci-fi 

• Consider Phlebas (The Culture #1) (1987)
• The Player of Games (The Culture #2) (1988)
• Use of Weapons (The Culture #3) (1990)
• Excession (The Culture #4) (1996)
• Inversions (The Culture #5) (1998)
• Look to Windward (The Culture #6) (2000)
• Matter (The Culture #7) (2008)
• Surface Detail (The Culture #8) (2010)
• Hydrogen Sonata (The Culture #9) (2012)
• Against a Dark Background (1993)
• Feersum Endjinn (1994)
• The Algebraist (2004)

Div

• The State of the Art (1991), short fiction
• Raw Spirit (2003), non-fiction
• The Spheres (2010), short fiction
• Poems (with Ken MacLeod) (2015)

Hvilket gir meg 31 bøker, hvorav jeg akter å fullføre 15 innen 31.12.17, overkommelig. Den vanskelige delen? Jeg akter å blogge om samtlige (samleomtaler er lov, ofc). Pluss at jeg tenker å få lest de tre bøkene jeg mangler for å ha lest alt av Kazuo Ishiguro, en god del Cormac McCarthy (jeg mangler seks romaner) og så mye som mulig av Edith Wharton. Lystlese kan man gjøre når man har blitt pensjonist.

Februar

Syv leste i løpte av årets korteste måned, hvis vi ignorere det faktum at ca. halvparten var tegneserier, høres det jo slettes ikke så verst ut. Og uansett var kvaliteten svært høy, jeg ga, eller vurderte å gi, fem stjerner til fem av de syv. Tror ikke det har skjedd siden jeg var fjorten og (heldigvis) ikke hadde tilgang til stjernegivende sider.

Bøkene 

1. Solar – Ian McEwan (lyd)
2. Saga (Vol. 1) – Brian K. Vaughan & Fiona Staples (biblo)
3. Jonathan Strange & Mr Norrell – Susanna Clarke (kindle/OTS)
4. Saga (Vol. 2) – Brian K. Vaughan  & Fiona Staples (biblo)
5. Saga (Vol. 3) – Brian K. Vaughan & Fiona Staples (biblo)
6. The Age of Innocence – Edith Wharton (lyd/OTS)
7. The Black Count: Glory, Revolution, Betrayal, and the Real Count of Monte Cristo – Tom Reiss (kindle)

Tallene 

To menn, to kvinner, og tre samarbeidsprosjekt. Bedre blir det ikke. Hvis vi ser bort fra at jeg lenge glemt å føre opp/tenke på Fiona Staples når jeg omtalte Saga, selv om kunsten jo er minst halve moroa (til mitt forsvar står hun i en slags parantes på goodreads også). Relativt konservativt geografisk utvalg: to (erke)britiske, fem amerikanske, tre canadiske.

Opplevelsene 

Det er nesten umulig å kåre månedens best, så jeg velger heller å starte med å påpeke at Solar uten tvil var månedens dårligste, selv om den egentlig ikke var noe annet enn middelmådig. Ellers er Jonathan Strange & Mr Norrell akkurat så god som alle hevder, selv om jeg i etterpåklokskapens lys nok burde ha funnet et mer passende tidspunkt å lese den på. Den er massiv (1006s) og det er mye oppbygging og en sakte stigende spenningskurve – og den opplevdes uten tvil sterkeste i de periodene hvor jeg hadde tid til å lese mer enn ti sider av gangen. Forøvrig er den en utpreget høstbok. Har allerede bestemt meg for å ta med denne på barnefri hyttetur en gang i framtiden. I 2035 eller noe.

I motsetning til gotiske mursteiner egner tegneserier seg helt perfekt til speedreading, og Saga kom som en sårt tiltrengt vitamininnsprøyting inn i hverdagen min. Jeg elsker alt ved opplegget: kunsten, fargene, humoren, det faktum at hovedpersonen er en nybakt mor som bære babyen sin rundt i sjal samtidig som hun forsvarer familien sin med tenner og klør. Tror jeg har gitt alle nummerene jeg har lest så langt fire stjerner på goodreads, – men føler for å påpeke at serien som en helhet fortjener fem. Forstå det den som kan.

The Age of Innocence traff meg en plass midt i sjela uten at jeg helt kan forklare hvorfor, alt jeg vet er at jeg gikk gråtende rundt på trilletur når jeg hørt det siste kapitelet, uten å skamme meg det minste. Austen kan ta seg en bolle, og jeg skal lese alt Wharton har skrevet. The Black Count kommer det (sannsynligvis) et eget innlegg om, – biosirkel og greier. Hvis jeg forter meg rekker jeg akkurat å poste omtalen før neste runde starter.

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

1. 4 av 7 innkjøpte lest så langt, har begynt å hamstre hardcore non-fiction for å tvinge meg selv til å lese den, kanskje ikke verdens beste plan
2. 0 av langlånsbøkene lest
3. 2 OTS  (hyllene mine er såå kjedelige)
4. 0 Booker, men det er jo ikke min skyld
5. 0 pre 1917, The Age of Innocence ble utgitt i 1920, skulle ikke vært lov
6. 1 hardcore non-fiction, greven har fotnoter så jeg tar meg den frihet å telle den som hardcore
7. 0 softcore non-fiction
8. 0 Cormac McCarthy
9. 5 av 24 innlegg

3 kryss på 7 bøker, kun tilgivelige i lys av det faktum at jeg har storkost meg + at alle vet at det er etter sommeren tvangslesingen egentlig starter.

Planer for mars

Lese ferdig det som har kommet ut av Saga, gråte en skvett, lese ferdig  Narnia, gråte litt mer. Og lese så mye som mulig av Iain Banks, inspirert av Labben  skal jeg også forsøke å Lese Et Helt Forfatterskap i løpet av en komprimert tidsperiode, valget falt på Iain Banks fordi han a) har skrevet to av favorittbøkene (The Crow Road, The Wasp Factory) mine og b) har skrevet mye nok og variert nok til at jeg forhåpentligvis ikke går lei. Mer om dette senere. Sitter blant annet i tenkeboksen ang å finne et forfatterskap til, helst noe annet enn en (død) hvit gubbe.

Hurra for kvinnedagen/ babywearing ftw!  Fiona Staples/ Brian K. Vaughan