Statusoppdatering

Jeg har aldri lest så lite som jeg gjør nå, det kan gå flere dager uten at jeg plukker opp en bok, det kjennes som en liten identitetskrise samtidig som jeg egentlig har det helt fint. Dagene flyter forbi, 80% av tiden er jeg trøtt, 90% av tiden er jeg lykkelig, men innimellom stopper jeg opp og tenker hvor mye må man lese for å være et lesende* menneske. 

Etter mye refleksjon (fem kaffekopper) har jeg kommet fram til en sikkelig banal konklusjon: jo mindre man leser, jo viktigere er det at man bare leser bøker man faktisk har lyst til å lese – noe som bare leder til et nytt problem: HVORDAN VET MAN HVA MAN VIL LESE? Før har jeg latt meg lede like deler av 1) impulser utenfra (= leser det alle de andre bloggerene leser, helt ukritisk og på tross av forskjellig smak) og 2) mine egne lesemål (= bruke hele året på å lese ting jeg trodde jeg ville lese i januar). Jeg kan vagt huske en tid før bokbloggingen, hvor jeg leste hele forfatterskap i et jafs og plukket med meg helt ukjente bøker hjem fra biblioteket.

Når jeg spør toddleren om vi skal lese en bok sammen henter hun en bok til seg selv (Dinosaurer: bok med lyd!) og en annen til meg ( Lisa Asiato og Haddy Njies nydelige Snart sover du – et års god natt, fordi jeg alltid sier se så fin, skal vi ikke lese denne?), så sitter jeg der og blar i Snart sover du for femtitusende gang akkompangnert av all verdens dinosaurlyder, mens jeg tenker er dette å lese? 

Så langt i år har jeg lest elleve bøker (hvorav tre egentlig er tegneseriehefter), goodreads sier jeg ligger fire bøker bak skjema, men reelt føles det mer som fjorten. Snart er jeg tre månedsstatistikker bak skjema,  jeg har enda ikke begynt å bruke Excel for å føre statistikk, og heller ikke gjort så mye som et forsøk på å skrive noe om alle bøkene jeg leser, i ren desperasjon vurderer jeg å droppe hele statistikken i år og finne en annen måte å skrive om bøker på (slik som jeg har måttet finne andre måter å lese på) men pulsen runder 130 så fort jeg leker med tanken.

Når jeg hentet Amalie i barnehagen på fredag ropte de god påskeferie etter oss og jeg måtte google påske 2018 når før jeg skjønte at de ikke tullet, hvis tid var en plastelinklump og jeg var dens herre ville jeg brukt hele påsken på å lese å en valgfri fantasytriologi, nå er målet å kanskje få lest ferdig Just Kids (som jeg elsket de første 30% av, men allerede har begynt å gå lei av).

Etter at jeg skrev ferdig dette innlegget oppdaget jeg hvor man kan se s10 og AS3 av RuPauls Drag Race på internett, og ingenting av det jeg skrev har relevans lenger

* Her skrev jeg egentlig levende menneske, men oppdaget det før jeg trykket publiser, vurderte å la det stå, for egentlig føltes det treffende: er man egentlig levende når man ikke er lesende?

 

Advertisements

Gode intensjoner

Kapitulerer og publiserer målene for 2018 før statistikken for 2017 er påbegynt ferdigskrevet, det gjør litt vondt i tvangstankene,men det burde jeg sannsynligvis bare lære meg å leve med.

 

I løpet av 2018 skal jeg lese:

1. 12 OTS
2. 12 novellesamlinger
3. 12 morobøker (sci-fi? fantasy? (weird)west? steampunk??)*
4. 9 booker (inkl. internasjonal)
5. 9 pre 1925
6. 6 bios (IngaLill) + 3 hardcore non-fiction/mursteiner**
7. 6 rereads
8. Lovecrafts samlede
9. Skrive noe om alle bøkene jeg leser

Bonusmål:

1. Færre uleste i hylla ved utgangen av året enn ved inngangen
2. Les alle bøkene du har lovet noen å lese
3. Føre statistikk i Excel
4. Ikkje få panikk

Ikke-bokrelaterte nyttårsforsetter:

1. Prøve yoga ni ganger***
2. Vegetarisk middag minst en gang i uka****

 

De ni beste bøkene jeg leste (for første gang) i 2017. The Minsitry of Utmost Happiness, fikk bli med selvom jeg leste de 20 siste sidene i 2018. Den siste boka var vanskelig å velge, men The Forgotten Waltz slo såvidt Elmet, Home Fire, Døden i Venezia og Mr. Strange. Tror jeg. Saga-nummeret er tilfeldig valgt, og representerer hele serien. Narnia er ikke med fordi jeg har lest serien fjorten ganger før. I 2018 skal jeg bare blogge i fotnoter, stikkord, lister og bildetekster.

 

* Må ha et treat-yoursel-mål for å ikke bli gal, men klarer ikke å bestemme meg for hva som blir den riktig mengden gøy og utfordrende. Tipper jeg allerede leser 12 fantasy i året uten å konsentrere meg, mens sci-fi kanskje viser seg å være umulig, western frister – men kanskje går jeg lei? Hjelp motas med takk.

** Ekstra vanskelig formulert i håp om at jeg ikke bare sniker meg unna med lett non-ficiton IGJEN

*** Ligger foreløpig på 2/9, og føler meg til min store overraskelse mer nyfrelst enn noe annet. Har jeg endelig funnet min treningsform, eller betyr det rett og slett at jeg gjør det feil??

**** Planen er å sakte øke antallet kjøttfrie dager til vi ligger på fire (eller kanskje syv), uten at samboeren får det med seg

 

Novemberstatistikk

Tre bøker ble lest i løpet av november. Rekordlavt. Vil egentlig ikke snakke om det, men vil heller ikke skrive andre og mer krevende innlegg (hei, biosirkel), så statistikk-time it is.

Bøkene

1. Gjestebodet – Platon (OTS)
2. Selfish, Shallow, and Self-Absorbed: Sixteen Writers on the Decision Not to Have Kids – Meghan Daum (OTS/kindle)
3. Himself – Jess Kidd (kindle)

Tallene

En gresk, en amerikansk, en irsk. En mann, en blanding og en kvinne.

Opplevelsene 

Gjestebodet leste jeg utelukkende pga dobbeltkryss og lavt sidetall, i tillegg ble den leste midt i en veldig stressende periode – og jeg husker absolutt ingenting. Tror jeg ga den tre stjerner på goodreads, bare for syns skyld – burde egentlig satt null og leste hele boka på nytt. Orker ikke.

Selfish kjøpte jeg mens jeg fremdeles identifiserte meg selv som frivillig barnløs. Jeg var veldig lenge veldig sikker på at jeg ikke hadde verken lyst  til eller behov for å få barn, noe både jeg selv og omgivelsene mine fant helt uproblematisk. Husker jeg kom over denne boka og tenkte seriøst, en hel essaysamling? ble nysgjerrig og trykte kjøp før jeg glemte hele greia. Oppdaget den mens jeg lete etter enkle OTS-kryss på kindlen min. Husker ikke lenger så mye spesifikt fra denne heller, folk oppgir mye av de samme grunnene til at de har valgt å ikke få barn (hadde rett og slett ikke lyst, traumatisk barndom, karrierer, livet mitt er perfekt som det er) og det blir litt ensidig i lengden. Ellers synes jeg det var merksnodige hvor mange av skribentene som begynte med å si “det er ikke det at jeg misliker barn, jeg elsker barn jeg, men…”. Denne samlingen skal lissom bekjempe tabuet (?) med frivillig barnløshet, men ingen tør å si høyt at de rett og slett ikke liker barn. Blir for dumt. Selv liker jeg ikke barn, har aldri gjort det (noe som ikke hindrer meg i å elske mitt eget). En annen ting jeg bet meg merke i var at nesten alle bidragene var skrevet av kvinner, og nesten alle omtalte valget om barn/ikke barn, som en ren kvinneavgjørelse. Menn som ikke vil ha barn = ikke et øyenbryn løftet seg, kvinner som ikke vil ha barn = hårreisende. Veldig 1950.

Himself  var månendens (og høstens) beste bok. Sikkelig fyrverkeri av en bok, med akkurat passe mørk undertone og mer en et snev av folklore i bakgrunn. Det er alltid vanskelig å beskrive de sikkelig gode bøkene uten å høres flåsete ut, så jeg henviser til Labbens eminent omtale i stedet. Denne er nøyaktig like god som hun sier at den er.

 

Måloppnåelse  

Reviderte mål

1. 1 av 3 nyinnkjøpte
2. 2 av 5 OTS
3. 1 av 3 pre 1917
4. 0 av 2 bio

Vel, ja. 2018 dere.

Planer for desember

 

Se ferdig s6 av Homeland og s2 av The Crown. Spise så mange mokkabønner som fysisk mulig. Snakkes neste år.

ETA: Skal forøvrig også bruke resten av desember på lage haugevis av lister hos listchallenges. Har allerede laget en (grov) oversikt over mine favoritt-bøker. Hvor mange har du lest (og hvem av mine fem lesere har lest flest)?

Halfway happy

Blir bare nedstemt av å tenke på de 33 gjenstående kryssene. Vurderte i et halvt sekund å glemme målene helt og bare lystlese resten av året  (weird west, britisk lydkrim, true crime, Dickens, tegneserier) – men klarer ikke helt å slippe taket på tvangen (, tvangen ville jo ikke vært tvang hvis jeg bare kunne la den gå når jeg selv ville, dooh). Har derfor inngått et kompromiss med meg selv, og skrevet reviderte mål (du trenger ikke å fortelle meg at dette er juks, jeg vet det allerede, men noen ganger føler man seg bedre etter å ha jukset litt).

 

Forenklede mål:

1. Lese alle bøker jeg kjøper. Ikke kjøpe flere bøker som blir stående ulest, få lest minst tre til av de jeg har kjøpt allerede. Noe som vil gi 27/33*
2. Lese alle bøker jeg har lånt lenger enn to år. Denne driter jeg i. Mangler å lese Slottet og Donau-boka. Ingen av dem frister.
3. 30 OTS. Ligger på 21 nå, sier meg fornøyd hvis jeg får til 25/30 – men har ikke helt gitt opp håpet om 30.
4. 9 booker. Ligger på 7 nå, har mistet gnisten nå som vinneren er kåret. Er et par av bøkene jeg er veldig nysgjerrig på (Barry, Saunders), men er usikker på om de blir lest i år.
5. 9 pre 1917. Mangler bare to. Skal få til det.
6. 6 hard-core non-fiction. Driter i det.
7. 6 soft non-fiction. Satser heller på å få lest mest mulig non-fiction uavhengig av tøffhetsgrad. Bonuspoeng hvis jeg fullfører bio-sirkelen
8. 3 Cormac McCarthy. Sliter med å overkomme min irrasjonelle angst for å bli skuffet, så tror jeg hopper over dette også?

Dette ble uoversiktlig. Gjør et nytt forsøk:

1. Lese (minst) 3 av bøkene jeg har kjøpt i år
2. Lese (minst) 4 OTS
3. Lese 2 pre 1917
4. Lese 2 biobøker, skrive om 3

Resten vil være ren bonus.

Party

* Dette målet har blitt litt vanskeligere å forholde seg til en forventet. Har valgt å ikke telle med bøker jeg har kjøpt som jeg allerede har lest (prakteksemplarer til bokhylla, gode lydinnspillinger til senere bruk). Kommer også til å trekke fra bøker jeg har kjøpt, begynte på, men avbrutt. Frykter også at jeg må storshoppe lydbøker hos audible snart, har over 20 ubrukte credits, disse vil i såfall ikke telles i regnskapet. Noen som vet om man beholder kjøpte bøker etter at man sier opp (please, please, please, si ja)?

Oktoberstatistikk

Åtte bøker lest i løpet av oktober, – noe som høres mer imponerende ut en det er: tegneserier, noveller, diktsamlinger. Oktober har stort sett gått med til barnehagetilvenning (skal enten ikke få noen flere babyer eller få mannen til å bli hjemmeværende før vi begir oss ut på nr. 2), RuPaul’s Dragrace og true crime podcasts.

Bøkene

1. History of Wolves – Emily Fridlund
2. Elmet – Fiona Mozley
3. The Pickman’s Model -H. P. Lovecraft
4. Barsel – Kristin Storrusten
5. The Curated Closet – Anuschka Rees
6. Made for Love – Alissa Nutting

Tegneseriene 

1. Monstress, Vol 2: The Blood – Marjorie Liu & Sana Takeda
2. Blod, tårer og tress-is – Tegnehanne

Tallene

Fire amerikanske, to norske, en britisk, en tysk. Tre romaner, to non-fiction, en diktsamling, en novelle. En (!) mann, resten kvinner.

Opplevelsene 

Månedens beste leseopplevelse er uten tvil Blod, tårer og tress-is. Jeg har fulgte Tegnehanne helt fra starten og alltid vært fan, selv om jeg fram til nå har vært av den oppfatning at hun er best på blogg. Men dette, dette er perfeksjon. Noen ganger kommer man over bøker som snakker så direkte til en at de endrer ens livskurs – for meg ble dette en slik bok. Den minnet meg på hvorfor jeg i utgangspunktet ønsket å bli sykepleier og den ga meg også et spark bak i prosjekt finn-en-mer-spennende-arbeidsplass. Boka får også bonuspoeng for at Tegnehanne herself lika omtalen min på goodreads. #stoltsykepleier #fangirl

Elmet kommer på en sterk andre plass, har tenkt å si litt mer om den (ha ha) i sesongens siste bookerinnlegg. Britisk Frank Bill med glimt i øyet. Hadde blitt ekstatisk hvis denne hadde stukket av med seieren, men er storfornøyd med shortlist. History of Wolves likte jeg dårligere enn de fleste andre bloggerene, kanskje fordi jeg lest den etter at alle hadde sagt overraskende bra! Har tenkt å omtale den også snart (ha ha x 2).

Vol. 2 av Monstress var (minst) like godt som det første, kan nesten ikke vente på mer. The Pickman’s Model er egentlig en novelle, og burde ikke telles som en bok i statistikken – men det er helt umulig for meg å lese uten å loggføre. Og jeg var ikke moden for å lese Lovecrafts samlede riktig enda (, har dog planer om å få gjort det). Husker helt ærlig ikke så mye av historien, men creepyness-nivået var perfekt.

 

Barsel skuffet meg, jeg forventet at den skulle snakke rett til morshjertet (og hormonene mine), men jeg ble ikke våt i øyenkroken en eneste gang. Ikke humret jeg gjenkjennende heller. Husker at det var en Candy Crush referanse inni der en plass som jeg likte godt, ellers husker jeg ingenting. Har vage planer om å blogge om denne også (ha ha x 3). Made for Love var bare skuffende, kjenner jo igjen den noe kontroversielle stilen fra Tampa, men føler det her blir form over innhold. Crazyness oppå cracyness, bare for å sjokkere.

The Curated Closet oppdaget jeg via  Linn sin blogg , en slags selvhjelpsbok: veien til personlig stil, velorganisert garderobe og gode shoppingvaner. Den befinner seg langt utenfor min komfortsone (jeg går i utelukkende superundertøy 90% av året), men ga meg allikevel veldig mye (kortvarig) glede og inspirasjon, ble supergira av å lese – kjøpte meg en  notatbok og skulle gjøre alle oppgavene, før jeg glemte hele dritten og dro på stressshopping og kjøpte en bukse som ikke passet. Har lovet meg selv å gjøre et forsøk til i løpet av høsten.

 

Måloppnåelse  

  Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

1. Bæsjeemoji
2. 0 av langlånsbøkene lest
3. 0 OTS (hvis jeg blir sikkelig desperat kan jeg telle Pickman som OTS, siden den befant seg i kjærestens (digitale) bokhylle
4. 2 booker
5. 0 pre 1917
6. 0 hardcore non-fiction
7. 2 soft non-fiction
8. 0 Cormac McCarthy
9. Bæsjeemoji

 

Planer for oktober 

Med knappe to måneder igjen av året mangler jeg 33 kryss for å komme i mål. I 2015 manglet jeg 26 kryss på denne tiden av året, og klarte det med glans – men da hadde jeg verken barn eller en dragrace-adiction. Hvis jeg ignorerer mål nr 1 (lese alt jeg kjøper) og nr 6 (hard-core non-fiction) får jeg 18 kryss i stedet. Her er en mulig slagplan:

1. Donau – En Reise Fra Schwarzwald Til Svartehavet – Claudio Margis (OTS + langlån)
2. Slottet – Franz Kafka (OTS + langlån)
3. Selfish, Shallow, and Self-Absorbed: Sixteen Writers on the Decision Not to Have Kids – Meghan Daum (OTS)
4. The Hunchback of Notre-Dame – Victor Hugo (pre1917 + OTS)
5. Walden – Henry David Thoreau (pre1917 + OTS)
6. All the Pretty Horses – Cormac McCarthy (OTS + Cormac)
7. The Crossing – Cormac McCarthy (OTS + Cormac)
8. Cities of the Plain – Cormac McCarthy (OTS + Cormac)
9. When We Were Orphans – Kazuo Ishiguro (OTS)
10. Days Without End – Sebastian Barry (booker)
11. Lincoln in the Bardo – George Saunders (booker)

Meeh. Satser på 2018. Har tidenes verste lesetørke, har startet/avbrutt/startet seks bøker i løpet av det siste døgnet, ingenting smaker. Har mest lyst på noe gotisk såpeopera. Forslag?

 

 

 

Høststatistikk

Ti bøker og et tegneseriehefte i løpet av august og september, bedre enn jeg fryktet før jeg telte – men ingenting å skryte av. Har både sluttet å høre lydbøker til forhold for podcasts og helt og holdent lagt fra meg senge-lesning (, eller lesing etter kl. 12.00) og er faktisk ikke sikker på om det stemmer at jeg har lest alle bøkene jeg nevner under (når??). Uansett.

Bøkene

1. Exit West – Moshin Hamid
2. The Underground Railroad – Colson Whitehead
3. Karen Memory (Karen Memery, #1) – Elizabeth Bear
4. The Good People – Hannah Kent (lyd)
5. Home Fire – Kamila Shamsie
6. Autumn – Ali Smith (lyd)
7. Under the Banner of Heaven – Jon Krakauer
8. Pulphead – John Jeremiah Sullivan
9. Senteret – Victoria Durnak
10. Avkom (Hellemyrsfolket, #4) – Amalie Skram

Tegneseriene 

1. Captain Marvel, Vol. 2: Down – Kelly Sue DeConnick

Tallene

Ti bøker, et tegneseriehefte (note to self: må finne meg en ny serie å bli hekta på). Fire menn, seks kvinner. To britisk-pakistianske, en britisk, fire amerikanske, en australsk (holdt på å skrive irsk) og to norske. Syv romaner, en essay-samling en steampunk.

Opplevelsene 

11 bøker er egentlig litt mye å gå igjennom i løpet av et innlegg, heldigvis har jeg allerede blogget (litt) om bookerbøkene.Senteret (barsel) og Under the Banner of Heaven (bio) har jeg vage planer om snike inn i samleinnlegg i løpet av nærmeste framtid, noe som gir meg en litt mer overkommelig mengde.

Høstens beste er uten tvil Avkom som er nesten like sterk som Sjur Gabriel og minst like mørk. Det eneste som plager meg er at jeg ikke helt kjenner igjen alle karakterene fra forrige bind/ kanskje kunne tenkt meg litt flere lysepunkter (selv om jeg har lært meg at det ikke er noe man kan forvente i Skrams univers). Hellemyrsfolket har vært en av 2017s desidert sterkeste leseropplevelser for meg, og fortjener egentlig et eget innlegg – men jeg mangler formuleringsevne, og nøyer meg med å erklære at jeg nå anser meg selv som skram-fan (noe som er en lettelse, med tanke på at datteren min ble oppkalt etter henne før jeg hadde rukket å begynne på forfatterskapet).

Pulphead ble lest på anbefaling fra Mari, hun selger den veldig godt:

“Hadde aldri trodd at et essay kunne gi meg lyst til å dra på kristenrockfestival” 

Oppsummerende. Fikk riktignok ikke lyst til å dra på kristenrockfestival selv, men fikk lyst til å dra til Jamaica og/eller studere biologi – hvilket levner omtrent like liten tvil om kraften i Sullivans penn. Har holdt på med samlingen siden midten av mai, et essay her, et essay der. Perfekt pauselitteratur. Skulle ønske jeg var en slik person som alltid hadde en essaysamling liggende på nattbordet.

Karen Memory er det også Mari sin fortjeneste at jeg oppdaget (aner en trend), plukket den opp når jeg var på vei inni en lesetørke (lei av booker/babyen hadde sovestreik), og den var akkurat det jeg trengte, sikkelig sikkelig vitamininnsprøyting. Du burde lese flere bøker du faktisk liker kom det fra den andre enden av sofaen når jeg hadde lest ferdig du ser ut som du koser deg. Tok så klart ikke det rådet til etterretning og hoppet rett videre til neste bookerbok.

The Good People led sterkt under å bli lest over en for lang tidsperiode (en av grunnene til at jeg nå har slått opp med lydbøker er at jeg faen meg aldri blir ferdig med dem), mistet tråden og kjedet meg gjennom historietimene Kent hadde sneket inn, litt for mye utenomsnakk og litt for lite action til saktelesing. Kjernen i boka er veldig veldig spennende, og både første og siste tredjedel er knallgode. Uansett, Irland på 1820-tallet, vitenskap vs. (over)tro/ kan en handling utført i god tro være en synd? Litt Sigrid Undset true crime-style. Kjenner jeg synes den er bedre når jeg forsøker å skrive om den enn når jeg faktisk leste den. Gleder meg allerede til neste bok fra Kent (når??). Forøvrig strålende innlest.

Vol. 2 av Captain Marvel var en skuffelse. En kombinasjon av bytte av tegner som ledet til Carol Danvers plutselig så ut som en anorektisk ballerina og et plott som var vanskelig å følge for alle andre enn sikkelig gravede Marvelfans. Tviler på at jeg kommer til å lese neste volum. Burde sikkert lese noe av det gamle i stedet, men vet ikke om jeg orker å sett meg inn i hvem/hva/hvor.

Måloppnåelse  

  Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

1. Whatever
2. 0 av langlånsbøkene lest
3. 1 OTS
4. 4 booker
5. 1 pre 1917
6. 0 hardcore non-fiction
7. 1 soft non-fiction
8. 0 Cormac McCarthy
9. Eh

6/11.

Planer for oktober 

Burde egentlig bare lese trippelkryssbøker, si opp Netflixabonnementet og blogge en gang i uka, men vil helst bare lese H. P. Lovecraft, høre Serial og se britisk tvkrim (s3 av Broadchurch er fantastisk).

Skram & kaffe før senvakt/ Lade 4ever, skal aldri flytte

Bookerbonanza/ kickstart

Alle andre fikk blogglyst av BBT17, jeg fikk økt prestasjonsangst. I et tappert forsøk på å puste liv i bloggen velger jeg derfor å publisere noe som egentlig er en kladd. Herfra går det bare oppover. Har forøvrig også innsett at bookersesongen kommer til å være over innen jeg hadde rukket å få gjort rå-notatene mine til fullverdig omtaler, så, here goes nothing. (Jeg orker ikke å skrive om notatene mine til en sammenhengende tekst, og jeg vet ikke hvordan jeg skal justere linjeavstanden, så dikt-format it is #sorrynotsorry).

 

Exit West – Moshin Hamid 

Flyktningskrise vol. 2

Delvis futuristisk

men egentlig her og nå

dørene, som plager alle andre,

men egentlig ikke meg

Nydelig skrevet

makter å si noe generelt ved å si noe spesifikt

smerten her treffer meg mer enn i f.eks, levende og døde

burde vært lenger,

eller kortere

hadde holdt med en destinasjon, eller kanskje to

på det beste, er denne helt helt nydelig

allikevel putter alle den nederst på listene sine?

(er det meg det er noe galt med?)

 

 

Underground Railroad – Colson Whitehead 

, denne skulle være den beste

men er ikke det

har hørt det før

og bedre

Toni Morrison, I’m looking at you

beloved beloved beloved

ellers, skulle jeg ha gjort research

eller i det minste brukt hodet

, trodde at jernbanen var virkelig (herregud)

uansett

boka er for kald/smart

Cora er bare en brikke i forfatterens spill

eller en kameleon

skifter for å passe forfatterens budskap

,en plakat?

og er ikke egentlig hele poenget at hun er et MENNESKE

 

 

Autumn – Ali Smith

“I can see not just that tree,

I can see not just that leaf on that tree

I can see the stem connecting that leaf to that tree”

Nydelig

 

 

Home Fire – Kamila Shamsie 

Både mer underholdende og sterkere enn Exit West

og enda mer spot-on

(googling while muslim)

håper dette blir årets “dagsaktuelle” på shortlist men tviler egentlig 

PS: trodde forfatteren var 25 når jeg leste boka, viser seg at hun er 44

kompliment eller fornærmelse?

 

 

Lover at neste (samle)omtale kommer til å holde høyere kvalitet  (og at neste innlegg blir en månedsstatistikk).

 

Juli

Tre bøker (og et tegneseriehefte) lest i løpet av juli. Tror det er et historisk lavmål. Til mitt forsvar var to av bøkene på henholdsvis 915 ( The Mad Ship) og 501 (A&G) sider. Det er også i økende grad umulig å ignorer det faktum at jo større babyen blir, jo mindre lesetid blir det (når snur dette? I tenårene? Aldri?). Så kan man jo diskutere hvor fornuftig det er å bruke 80% av den lesetiden på middelmådig fantasy.

Bøkene

1. The Cuckoo’s Calling (Corman Strike, #1) – Robert Galbraith (lyd)
2. The Mad Ship (Liveship Traders, #2) – Robin Hobb (kindle)
3.  Arthur & George – Julian Barnes (OTS/kindle)

Tegneseriene 

1. Captain Marvel, Vol. 1:In Pursuit of Flight – Kelly Sue DeConnick (biblo)

Tallene

To britiske, to amerikanske. Tre kvinner (hvorav en gjemmer seg bak mannsnavn), og en mann. Ikke så fryktelig friskt, men det er vanskelig å skape variasjoner på bare fire titler..

 

Opplevelsene 

Månedens beste er uten tvil Arthur & George. En slags true crime/ crossoverbio (damn, burde spart den til en passende bio-runde) om Sir Arthur Conan Doyle, og hans engasjement i en rettsak hvor en ung advokat blir urettmessig straffedømt på bakgrunn av sin hudfarge. Eller, vi får ikke bare rettsaken, men store deler av livshistorien til både Conan Doyle og Edalji, han er ordrik, den godeste Barnes, nesten skravlete. Stort sett synes jeg det fungerer veldig godt, det er god flyt i fortellingen og det er spennende å følge utviklingen til de to herrene fra barns ben av. Boka kunne like fult med fordel vært ca 200s kortere (, jeg leste faktisk en forkortet utgave en gang (det var et uhell, lover!), elsket den og ga fem stjerner på goodreads – den fulle utgaven fikk fire…), jeg kom hit for å følge en spennende rettsak, ikke for å få intim kjennskap til Conan Doyles kjærlighetsliv. Uansett. Velskrevet, engasjerende og elegant. OTS-kryss ga den også.

The Mad Ship hoppet jeg rett inni etter å ha likt den første boka i triologien godt, i etterpåklokskapens lys hadde det sikkert vært lurt med en liten pause først – for jeg gikk veldig lei, veldig fort. Boka er  uansett et par hakk svakere enn Ship of Magic og bærer preg av gjentagelser og unødvendig utbroderinger. Kommer dog til å lese den tredje boka i løpet av høsten, jeg har brukt alt for mange (dyrebare) lesetimer til å gi meg nå (dessuten er det befriende å for en gangs skyld ha begitt seg ut på en ferdigskrevet fantasyserie (hei George R. R. Martin & Patrick Rothfuss)).

The Cuckoo’s Calling var jeg lenge relativt begeistret for, men jeg husker ikke lenger hvorfor: plottet var opplagt, et-eller-annet var rart med språket, karakterene forutsigbare og herregud dette er  jo ROWLING. Kommer like fult til å høre #2, hovedsakelig fordi jeg er tom for lydkrim – det er et Tana French-formet hull i hjertet mitt.

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

1. Whatever
2. 0 av langlånsbøkene lest
3. 1  OTS
4. 0 Booker
5. 0 pre 1917
6. 0 hardcore non-fiction
7. 0 softcore non-fiction
8. 0 Cormac McCarthy
9. Whatever
10. 2 sesonger av RuPauls Drag Race 

Bonusmål 

1. 0
2. 0

Et. Eneste. Jævla. Kryss. Vi snakkes i desember.

Planer for august 

Optimistisk leseplan:

• Exit West
• The Underground Railroad
• The Good People (lyd, nesten ferdig)
• Home Fire
• Autumn (lyd)
• The Ministry of Utmost Happiness
• Lincoln in the Bardo
• Under the Banner of Heaven (biobok)
• 100s SPQR
• Monstress vol. 2

Realistisk leseplan:

• Exit West
• The Underground Railroad
• The Good People (lyd, nesten ferdig)
• Autumn (lyd)
• Home Fire
• Under the Banner of Heaven
• Karen Memory
• , har gjort dårlig research og trodde det var kommet flere Karen Memery bøker..så, la oss bare si: valgfri steampunk
• Captain Marvel
• Black  Panther
• Monstress vol. 2

Man Booker longlist – førsteinntrykk

Langlisten har kommet og maratonlesingen kan starte. Andre har allerede oppsummert hvem/hva/hvor/hvorfor med stor eleganse (f.eks Linn) , her har jeg bare notert meg min egne usensurerte tanker rundt hver enkelt bok. Noen har jeg lest litt om, andre har jeg med vilje lat være å google – for å kunne gå inn med (tilnærmet) null forventninger. Dette innlegget (, eller denne kladden, om du vill) er hovedsakelig av interesse for meg, men #lavterskelblogging etc.

Here we go:

4 3 2 1 – Paul Auster (US) 

Ugh nei. Har ikke lest noe av Auster før, og er på tross av gjentatte anbefalinger relativt sikker på at han ikke er noe for meg. Frykter for mye…kunst? Nei, vet ikke. Magefølelse. Og, hvis jeg skulle begitt meg ut på noe av Auster, ville det ikke føles riktig å starte i slutten av et såpass langt forfatterskap. Tjukk er den også, 800+. Håper denne ikke kommer på shortlist.

 
Days Without End – Sebastian Barry (Ireland) 

Denne var på Labbens tippe-liste, og jeg ser at jeg har satt den som TBR på goodreads. Aner dog ikke hva den handler om, og er ikke helt sikker på om jeg vet hvem forfatteren er. Er dog glad i irer irsk litteratur. Kommer til å lese denne.

 
History of Wolves – Emily Fridlund (US) 

Oi! Fin tittel! Ukjent forfatter (, så få det var av dem i år?). Håper ulvene er ekte, og at det er litt mystikk involvert.  Varulver er kanskje for mye å håpe på? Burde nok google denne, slik at jeg ikke går på en smell – en så lenge lever jeg i troen

 
Exit West – Mohsin Hamid (Pakistan-UK) 

Har lest How to Get Filthy Rich in Rising Asia av samme forfatter. Var en av de få som ikke var særlig begeistret. Konkluderte med at det enten var meg det var noe galt med, eller den norske oversettelsen. Elida likte den som lydbok, det er et godt tegn. Synes også premisett for denne høres mer spenstig ut enn Filthy Rich. Kort er den også. Første bok ut?

 
Solar Bones – Mike McCormack (Ireland) 

Denne iren har Labben også nevnt. Fin tittel. Bonuspoeng fordi forfatterens navn minner meg om Cormac McCarthy, gode assosiasjoner. Vet ingenting om boka.

 
Reservoir 13- Jon McGregor (UK) 

McGregor har befunnet seg på radaren min lenge, uten at jeg har kommet noe lenger. Nå blir det. Tror han skriver ganske mørkt? Tenker denne er noe for meg. Velger å spare den  til et stykke ut i lesingen, for å ha noe å glede meg til.

 
Elmet – Fiona Mozley (UK) 

Aldri hørt om.  Er Elmet et navn?

 
The Ministry Of Utmost Happiness – Arundhati Roy (India) 

Nei, halla! Denne tippet jeg (og resten av verden) på! Leste Guden for små ting pre-blogg, tipper jeg var 16 (?). Min far hadde kjøpt den fordi han likte tittelen. Jeg var hekta på Indiske bøker. Husker vagt at jeg ble skuffet. Husker også at tittelen hadde en annen betydning enn jeg trodde. Tror jeg kjedet meg. Sikkert fordi jeg ikke klarte å relatere meg til smerten i boka. Kanskje fordi jeg nettopp hadde lest og E-L-S-K-E-T Balansekunst (eller leste jeg Guden før Balansekunst, ble plutselig usikker). Har i ettertid tenkt at jeg leste boka med feil briller (, eller for unge øyne), og hadde uansett tenkt å få lest The Ministry Of Utmost Happiness (smak på den tittelen) i løpet av høsten – nå kommer jeg til å kunne høste kryss for det. Også masse bonuspoeng for at hovedpersonen er transseksuell (tror jeg). Gleder meg!

 

Lincoln in the Bardo – George Saunders (US) 

Denne har Labben  allerede overbevist meg om at jeg skal lese. Og Ingalill har overbevist meg om at papirformat (kremt, e-bok, kremt), er det riktig formatet. Tror denne er litt hit or miss. Ca 80% sikker på at den kommer til å sjarmere og røre meg, men kan ta feil. Sparer den også til jeg går lei.

 

Home Fire –  Kamila Shamsie (UK-Pakistan) 

Aldri hørt om, men syntes tittelen var fin nok til å søke opp på goodreads. Er en mordene  refortelling av et-eller-annet-gammelt-gresk, det skremmer meg litt  – men foregår på en flyplass og det liker jeg. Høres akkurat passe klaustrofobisk ut. Andre bok ut?  (ETA: et nyttt goodreads-søk viser at jeg kanskje har innbilt meg dette med flyplassen?)

 
Autumn – Ali Smith (UK) 

HURRA! Digger Ali Smith. Hadde kommet til å lese denne før eller siden uansett, nå blir det før. Tredje bok ut? Tenker denne er et sikkerstikk, og en passe oppmuntring hvis jeg er lunken til de tre første.

 
Swing Time – Zadie Smith (UK) 

DOBBEL HURRA! Digger denne Smithen også. Har faktisk lest Swing Time allerede, like etter at den kom ut. Noe som betyr at den var type den fjerde boka jeg leste etter at Amalie kom til verden; mørkt soverom, puppen ute, sene nattetimer, tidlig morgener, ikke nok kaffe i verden. Husker like fult at jeg likte den godt. Kanskje til og med veldig godt? Vekslet mellom tre og fire stjerner på goodreads, men endte til slutt opp på fire. Grunnen til vinglingen var hovedsakelig at jeg vet at Smith kan skrive enda bedre, denne er ikke på høyden med f.eks White Teeth. Bærer kanskje litt preg av ønske om å FORMIDDLE BUDSKAP heller enn å fortelle en historie, men like fult fargerik, medrivende og sterk. Fikk meg til å tenke “skulle gjerne ha lest noe non-fiction av Smith”, hvorpå jeg kjøpte en essaysamling – leste et (godt) essay og glemte hele saken. Leser denne på nytt hvis hun vinner.

 
The Underground Railroad – Colson Whitehead (US) 

Denne nevnes jo hele tiden, overalt. Trodde egentlig den var dystopisk sci-fi sånn ca, men det viser seg at den hovedsakelig handler om rase/slaveri. Ble umiddelbart mer gira på den når jeg fant ut det. Kommer til å lese. Tipper den har gode shortlist-odds.

 

 

 

Juni

Juni (og halve juli…) har passert i løpet av et øyeblikk, jeg har fullført min første måned tilbake i arbeidslivet – og kan knapt huske at jeg noensinne har gjort noe annet enn å jobbe. Det er deilig å benytte seg av (tilnærmet) full hjernekapasitet igjen, men jeg innrømmer at jeg savner a) babykos og b) bedre lesetid. Kanskje mest det siste (gasp!).

 

Bøkene

1. Anorektisk – Ingeborg Senneset
2. Levende og døde – Han Kang (biblo)
3. Ship of Magic (The Liveship Trades, #1) – Robin Hobb (kindle/OTS)

Tegneseriene 

1. Descender, Vol.1: Tin Stars – Jeff Lemire & Dustin Nguyen (biblo)
2. Y: The Last Man, Vol. 1: Unmanned – Brian K. Vaughan, Pia Guerra &  José Marzán Jr.  (biblo)
3. Monstress, Vol 1: Awakening – Marjorie Liu & Sana Takeda (biblo)

Tallene

Fire kvinnelige, en mannlig og en blanding. Tre (primært) amerikanske, en canadisk, en sør-koreansk (, det meste eksotiske jeg har lest i år – sånn rent bortsett fra at 90% av alle norske bokbloggere har lest den allerede) og en norsk (BBP17!). Ellers ganske grei spredning, på tross av en viss paranormal overvekt.

 

Opplevelsene 

Månedens beste leseopplevelse er nok Monstress, litt treig i starten, og kanskje bittelitt over-the-top generelt sett, men så lenge det er over-the-top med ting jeg elsker, skader det jo ikke: monstre! Tøffe kvinnelig karakterer! Nesevise dyr! Søte barn med revehaler! Vold! Klarer nesten ikke vente på neste hefte (men er for sta til å begynne å lese enkeltnummerene).

Månedens best bok, derimot, er nok Levende og Døde, selv om den ikke helt levde opp til  forventningene mine – uten at jeg kan si nøyaktig hvorfor. Kanskje hadde jeg rett og slett hørt for mye ros på forhånd, kanskje var det det faktum at boka er litt ujevn (noen deler er veldig sterke, andre gir meg ingenting), eller kanskje noe med ubalansen mellom den råe smerten forfatteren forsøker å formidle og den noen snirklete måten hun velger å gjøre det på? Kan en og samme bok være preget av form over historie, og samtidig fortelle en veldig sterk historie? Vet ikke. Noe er det i hvertfall som plager meg med boka, og hadde jeg hatt vett til å blogge om den like etter at jeg hadde lest den hadde jeg kanskje klart å formulere hva det er. (Nå fikk jeg lyst til å love 100% omtalerate, med usensurerte ferske inntrykk, publisert samme døgn som bok ferdiglest – men vi vet jo alle hvordan det går med mine Spontane og Overambisiøse Lese og Blogg-prosjekt (hei Iain Banks)).

Anorektisk var en positiv overaskelse, uten at jeg skal påstå at den har festet seg i hjernebarken for evig tid. Skrev et et utkast til en omtale, hvor det bare står at den “skiller seg ut i mengden av spiseforstyrrede beretninger”, uten at jeg er helt sikker på hva jeg mener selv en gang. Kan ikke huske å ha lest noe annet lingnende bortsett fra Evig Søndag og Kjære. Kanskje tenkte jeg på det faktum at instagram-feeden min flommer over av anorektikere som legger ut vakre frokostbilder, kanskje har jeg lest og glemt, kanskje var jeg bare trøtt. Uansett. Senneset skriver rått og lyrisk på samme tid, og boka fungerer overraskende bra, til tross for at den egentlig bare består av dagbok/blogg/notater ispedd litt nåtids-Ingeborg i form av forord (og, eh, ja, et type femti sider langt forord av Finn Skårderud som jeg bare skumleste). Krysser fingre og tær for flere bøker fra henne i framtiden (hoping against hope at hun begir seg ut på skjønnlitteratur, eller i det minste non-fiction som ikke handler om egen smerte – en anoreksibok pr. forfatterskap er nok (hei, Linnéa Myhre), og også: hei Ingalill, telles dette som en bioomtale, eller må jeg skrive et avsnitt til?))).

Ship of Magic er velskrevet og knakkende god underholdning, men ca 250s for lang. Tin Stars  var OK+, og ville kanskje ha kapret hjertet mitt hvis jeg ikke nettopp hadde lest Saga, skal lese neste vol. før jeg gir opp. Last Man fremstod irrasjonelt misogynistisk, og var uansett ikke noe særlig lekkert visuelt eller underholdende.

 

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

1. Vil ikke snakke om det
2. 0 av langlånsbøkene lest
3. 1  OTS (burde telles som to, alle bøker over 800s burde telles som to…)
4. 0 Booker (dooh)
5. 0 pre 1917
6. 0 hardcore non-fiction
7. 1 softcore non-fiction (, som git 7 av 6, og altså ikke lenger er verdt noen ting…)
8. 0 Cormac McCarthy
9. Vil ikke snakke om dette heller

Bonusmål 

1. , eller
2. dette

Bæsjeemoji

 

Planer for juli 

Nei, altså. Fullføre The Liveship Traders triologien, et par tegneserierhefter  og noe steampunk hvis jeg rekker. Kanskje formulere et blogginnlegg om denne identitetskrisen hvor jeg plutselig bare vil lese bøker jeg ville ha elsket som femtenåring. Kanskje ikke.Hvis jeg hadde levd i en tvangsfri verden ville dette vært de ti neste bøkene jeg leste:

1. The Haunting of Hill House – Shirley Jackson
2. Sommerboken –   Tove Jansson
3. Et barns memoarer – Selma Lagerlöf
4. Jackaby – William Ritter
5. Rosens navn – Umberto Eco
6. Senteret – Victoria Durnak
7. The Hate U Give – Thomas Angie
8. Dark Eden – Chris Beckett
9. Karen Memory – Elizabeth Bear
10. Doomsday Book – Connie Willis

 Fra forrige (mai…..) runde med tvangslesingskafé i t-town