Archive | Boksnakk RSS feed for this section

Statusoppdatering

26 Mar

Jeg har aldri lest så lite som jeg gjør nå, det kan gå flere dager uten at jeg plukker opp en bok, det kjennes som en liten identitetskrise samtidig som jeg egentlig har det helt fint. Dagene flyter forbi, 80% av tiden er jeg trøtt, 90% av tiden er jeg lykkelig, men innimellom stopper jeg opp og tenker hvor mye må man lese for å være et lesende* menneske. 

Etter mye refleksjon (fem kaffekopper) har jeg kommet fram til en sikkelig banal konklusjon: jo mindre man leser, jo viktigere er det at man bare leser bøker man faktisk har lyst til å lese – noe som bare leder til et nytt problem: HVORDAN VET MAN HVA MAN VIL LESE? Før har jeg latt meg lede like deler av 1) impulser utenfra (= leser det alle de andre bloggerene leser, helt ukritisk og på tross av forskjellig smak) og 2) mine egne lesemål (= bruke hele året på å lese ting jeg trodde jeg ville lese i januar). Jeg kan vagt huske en tid før bokbloggingen, hvor jeg leste hele forfatterskap i et jafs og plukket med meg helt ukjente bøker hjem fra biblioteket.

Når jeg spør toddleren om vi skal lese en bok sammen henter hun en bok til seg selv (Dinosaurer: bok med lyd!) og en annen til meg ( Lisa Asiato og Haddy Njies nydelige Snart sover du – et års god nattfordi jeg alltid sier se så fin, skal vi ikke lese denne?), så sitter jeg der og blar i Snart sover du for femtitusende gang akkompangnert av all verdens dinosaurlyder, mens jeg tenker er dette å lese? 

Så langt i år har jeg lest elleve bøker (hvorav tre egentlig er tegneseriehefter), goodreads sier jeg ligger fire bøker bak skjema, men reelt føles det mer som fjorten. Snart er jeg tre månedsstatistikker bak skjema,  jeg har enda ikke begynt å bruke Excel for å føre statistikk, og heller ikke gjort så mye som et forsøk på å skrive noe om alle bøkene jeg leser, i ren desperasjon vurderer jeg å droppe hele statistikken i år og finne en annen måte å skrive om bøker på (slik som jeg har måttet finne andre måter å lese på) men pulsen runder 130 så fort jeg leker med tanken.

Når jeg hentet Amalie i barnehagen på fredag ropte de god påskeferie etter oss og jeg måtte google påske 2018 når før jeg skjønte at de ikke tullet, hvis tid var en plastelinklump og jeg var dens herre ville jeg brukt hele påsken på å lese å en valgfri fantasytriologi, nå er målet å kanskje få lest ferdig Just Kids (som jeg elsket de første 30% av, men allerede har begynt å gå lei av).

Ui4C31O8_400x400

Etter at jeg skrev ferdig dette innlegget oppdaget jeg hvor man kan se s10 og AS3 av RuPauls Drag Race på internett, og ingenting av det jeg skrev har relevans lenger

* Her skrev jeg egentlig levende menneske, men oppdaget det før jeg trykket publiser, vurderte å la det stå, for egentlig føltes det treffende: er man egentlig levende når man ikke er lesende?

 

Advertisements

Gode intensjoner

21 Jan

Kapitulerer og publiserer målene for 2018 før statistikken for 2017 er påbegynt ferdigskrevet, det gjør litt vondt i tvangstankene,men det burde jeg sannsynligvis bare lære meg å leve med.

 

I løpet av 2018 skal jeg lese:

  1. 12 OTS
  2. 12 novellesamlinger
  3. 12 morobøker (sci-fi? fantasy? (weird)west? steampunk??)*
  4. 9 booker (inkl. internasjonal)
  5. 9 pre 1925
  6. 6 bios (IngaLill) + 3 hardcore non-fiction/mursteiner**
  7. 6 rereads
  8. Lovecrafts samlede
  9. Skrive noe om alle bøkene jeg leser

Bonusmål:

  1. Færre uleste i hylla ved utgangen av året enn ved inngangen
  2. Les alle bøkene du har lovet noen å lese
  3. Føre statistikk i Excel
  4. Ikkje få panikk

Ikke-bokrelaterte nyttårsforsetter:

  1. Prøve yoga ni ganger***
  2. Vegetarisk middag minst en gang i uka****

 

De ni beste bøkene jeg leste (for første gang) i 2017. The Minsitry of Utmost Happiness, fikk bli med selvom jeg leste de 20 siste sidene i 2018. Den siste boka var vanskelig å velge, men The Forgotten Waltz slo såvidt Elmet, Home Fire, Døden i Venezia og Mr. Strange. Tror jeg. Saga-nummeret er tilfeldig valgt, og representerer hele serien. Narnia er ikke med fordi jeg har lest serien fjorten ganger før. I 2018 skal jeg bare blogge i fotnoter, stikkord, lister og bildetekster.

 

* Må ha et treat-yoursel-mål for å ikke bli gal, men klarer ikke å bestemme meg for hva som blir den riktig mengden gøy og utfordrende. Tipper jeg allerede leser 12 fantasy i året uten å konsentrere meg, mens sci-fi kanskje viser seg å være umulig, western frister – men kanskje går jeg lei? Hjelp motas med takk.

** Ekstra vanskelig formulert i håp om at jeg ikke bare sniker meg unna med lett non-ficiton IGJEN

*** Ligger foreløpig på 2/9, og føler meg til min store overraskelse mer nyfrelst enn noe annet. Har jeg endelig funnet min treningsform, eller betyr det rett og slett at jeg gjør det feil??

**** Planen er å sakte øke antallet kjøttfrie dager til vi ligger på fire (eller kanskje syv), uten at samboeren får det med seg

 

Novemberstatistikk

21 Dec

Tre bøker ble lest i løpet av november. Rekordlavt. Vil egentlig ikke snakke om det, men vil heller ikke skrive andre og mer krevende innlegg (hei, biosirkel), så statistikk-time it is.

Bøkene

  1. Gjestebodet – Platon (OTS)
  2. Selfish, Shallow, and Self-Absorbed: Sixteen Writers on the Decision Not to Have Kids – Meghan Daum (OTS/kindle)
  3. Himself – Jess Kidd (kindle)

Tallene

En gresk, en amerikansk, en irsk. En mann, en blanding og en kvinne.

Opplevelsene 

Gjestebodet leste jeg utelukkende pga dobbeltkryss og lavt sidetall, i tillegg ble den leste midt i en veldig stressende periode – og jeg husker absolutt ingenting. Tror jeg ga den tre stjerner på goodreads, bare for syns skyld – burde egentlig satt null og leste hele boka på nytt. Orker ikke.

Selfish kjøpte jeg mens jeg fremdeles identifiserte meg selv som frivillig barnløs. Jeg var veldig lenge veldig sikker på at jeg ikke hadde verken lyst  til eller behov for å få barn, noe både jeg selv og omgivelsene mine fant helt uproblematisk. Husker jeg kom over denne boka og tenkte seriøst, en hel essaysamling? ble nysgjerrig og trykte kjøp før jeg glemte hele greia. Oppdaget den mens jeg lete etter enkle OTS-kryss på kindlen min. Husker ikke lenger så mye spesifikt fra denne heller, folk oppgir mye av de samme grunnene til at de har valgt å ikke få barn (hadde rett og slett ikke lyst, traumatisk barndom, karrierer, livet mitt er perfekt som det er) og det blir litt ensidig i lengden. Ellers synes jeg det var merksnodige hvor mange av skribentene som begynte med å si “det er ikke det at jeg misliker barn, jeg elsker barn jeg, men…”. Denne samlingen skal lissom bekjempe tabuet (?) med frivillig barnløshet, men ingen tør å si høyt at de rett og slett ikke liker barn. Blir for dumt. Selv liker jeg ikke barn, har aldri gjort det (noe som ikke hindrer meg i å elske mitt eget). En annen ting jeg bet meg merke i var at nesten alle bidragene var skrevet av kvinner, og nesten alle omtalte valget om barn/ikke barn, som en ren kvinneavgjørelse. Menn som ikke vil ha barn = ikke et øyenbryn løftet seg, kvinner som ikke vil ha barn = hårreisende. Veldig 1950.

Himself  var månendens (og høstens) beste bok. Sikkelig fyrverkeri av en bok, med akkurat passe mørk undertone og mer en et snev av folklore i bakgrunn. Det er alltid vanskelig å beskrive de sikkelig gode bøkene uten å høres flåsete ut, så jeg henviser til Labbens eminent omtale i stedet. Denne er nøyaktig like god som hun sier at den er.

 

Måloppnåelse  

Reviderte mål

  1. 1 av 3 nyinnkjøpte
  2. 2 av 5 OTS
  3. 1 av 3 pre 1917
  4. 0 av 2 bio

Vel, ja. 2018 dere.

Planer for desember

 

Se ferdig s6 av Homeland og s2 av The Crown. Spise så mange mokkabønner som fysisk mulig. Snakkes neste år.

K8Qbqoa

ETA: Skal forøvrig også bruke resten av desember på lage haugevis av lister hos listchallenges. Har allerede laget en (grov) oversikt over mine favoritt-bøker. Hvor mange har du lest (og hvem av mine fem lesere har lest flest)?

Bookerbonanza/ kickstart

29 Sep

Alle andre fikk blogglyst av BBT17, jeg fikk økt prestasjonsangst. I et tappert forsøk på å puste liv i bloggen velger jeg derfor å publisere noe som egentlig er en kladd. Herfra går det bare oppover. Har forøvrig også innsett at bookersesongen kommer til å være over innen jeg hadde rukket å få gjort rå-notatene mine til fullverdig omtaler, så, here goes nothing. (Jeg orker ikke å skrive om notatene mine til en sammenhengende tekst, og jeg vet ikke hvordan jeg skal justere linjeavstanden, så dikt-format it is #sorrynotsorry).

 

Exit West – Moshin Hamid 

Flyktningskrise vol. 2

Delvis futuristisk

men egentlig her og nå

dørene, som plager alle andre,

men egentlig ikke meg

Nydelig skrevet

makter å si noe generelt ved å si noe spesifikt

smerten her treffer meg mer enn i f.eks, levende og døde

burde vært lenger,

eller kortere

hadde holdt med en destinasjon, eller kanskje to

på det beste, er denne helt helt nydelig

allikevel putter alle den nederst på listene sine?

(er det meg det er noe galt med?)

 

 

Underground Railroad – Colson Whitehead 

, denne skulle være den beste

men er ikke det

har hørt det før

og bedre

Toni Morrison, I’m looking at you

beloved beloved beloved

ellers, skulle jeg ha gjort research

eller i det minste brukt hodet

, trodde at jernbanen var virkelig (herregud)

uansett

boka er for kald/smart

Cora er bare en brikke i forfatterens spill

eller en kameleon

skifter for å passe forfatterens budskap

,en plakat?

og er ikke egentlig hele poenget at hun er et MENNESKE

 

 

Autumn – Ali Smith

“I can see not just that tree,

I can see not just that leaf on that tree

I can see the stem connecting that leaf to that tree”

Nydelig

 

 

Home Fire – Kamila Shamsie 

Både mer underholdende og sterkere enn Exit West

og enda mer spot-on

(googling while muslim)

håper dette blir årets “dagsaktuelle” på shortlist men tviler egentlig 

PS: trodde forfatteren var 25 når jeg leste boka, viser seg at hun er 44

kompliment eller fornærmelse?

 

 

Lover at neste (samle)omtale kommer til å holde høyere kvalitet  (og at neste innlegg blir en månedsstatistikk).

 

Man Booker longlist – førsteinntrykk

30 Jul

Langlisten har kommet og maratonlesingen kan starte. Andre har allerede oppsummert hvem/hva/hvor/hvorfor med stor eleganse (f.eks Linn) , her har jeg bare notert meg min egne usensurerte tanker rundt hver enkelt bok. Noen har jeg lest litt om, andre har jeg med vilje lat være å google – for å kunne gå inn med (tilnærmet) null forventninger. Dette innlegget (, eller denne kladden, om du vill) er hovedsakelig av interesse for meg, men #lavterskelblogging etc.

Here we go:

4 3 2 1 – Paul Auster (US) 

Ugh nei. Har ikke lest noe av Auster før, og er på tross av gjentatte anbefalinger relativt sikker på at han ikke er noe for meg. Frykter for mye…kunst? Nei, vet ikke. Magefølelse. Og, hvis jeg skulle begitt meg ut på noe av Auster, ville det ikke føles riktig å starte i slutten av et såpass langt forfatterskap. Tjukk er den også, 800+. Håper denne ikke kommer på shortlist.

 
Days Without End – Sebastian Barry (Ireland) 

Denne var på Labbens tippe-liste, og jeg ser at jeg har satt den som TBR på goodreads. Aner dog ikke hva den handler om, og er ikke helt sikker på om jeg vet hvem forfatteren er. Er dog glad i irer irsk litteratur. Kommer til å lese denne.

 
History of Wolves – Emily Fridlund (US) 

Oi! Fin tittel! Ukjent forfatter (, så få det var av dem i år?). Håper ulvene er ekte, og at det er litt mystikk involvert.  Varulver er kanskje for mye å håpe på? Burde nok google denne, slik at jeg ikke går på en smell – en så lenge lever jeg i troen

 
Exit West – Mohsin Hamid (Pakistan-UK) 

Har lest How to Get Filthy Rich in Rising Asia av samme forfatter. Var en av de få som ikke var særlig begeistret. Konkluderte med at det enten var meg det var noe galt med, eller den norske oversettelsen. Elida likte den som lydbok, det er et godt tegn. Synes også premisett for denne høres mer spenstig ut enn Filthy Rich. Kort er den også. Første bok ut?

 
Solar Bones – Mike McCormack (Ireland) 

Denne iren har Labben også nevnt. Fin tittel. Bonuspoeng fordi forfatterens navn minner meg om Cormac McCarthy, gode assosiasjoner. Vet ingenting om boka.

 
Reservoir 13- Jon McGregor (UK) 

McGregor har befunnet seg på radaren min lenge, uten at jeg har kommet noe lenger. Nå blir det. Tror han skriver ganske mørkt? Tenker denne er noe for meg. Velger å spare den  til et stykke ut i lesingen, for å ha noe å glede meg til.

 
Elmet – Fiona Mozley (UK) 

Aldri hørt om.  Er Elmet et navn?

 
The Ministry Of Utmost Happiness – Arundhati Roy (India) 

Nei, halla! Denne tippet jeg (og resten av verden) på! Leste Guden for små ting pre-blogg, tipper jeg var 16 (?). Min far hadde kjøpt den fordi han likte tittelen. Jeg var hekta på Indiske bøker. Husker vagt at jeg ble skuffet. Husker også at tittelen hadde en annen betydning enn jeg trodde. Tror jeg kjedet meg. Sikkert fordi jeg ikke klarte å relatere meg til smerten i boka. Kanskje fordi jeg nettopp hadde lest og E-L-S-K-E-T Balansekunst (eller leste jeg Guden før Balansekunst, ble plutselig usikker). Har i ettertid tenkt at jeg leste boka med feil briller (, eller for unge øyne), og hadde uansett tenkt å få lest The Ministry Of Utmost Happiness (smak på den tittelen) i løpet av høsten – nå kommer jeg til å kunne høste kryss for det. Også masse bonuspoeng for at hovedpersonen er transseksuell (tror jeg). Gleder meg!

 

Lincoln in the Bardo – George Saunders (US) 

Denne har Labben  allerede overbevist meg om at jeg skal lese. Og Ingalill har overbevist meg om at papirformat (kremt, e-bok, kremt), er det riktig formatet. Tror denne er litt hit or miss. Ca 80% sikker på at den kommer til å sjarmere og røre meg, men kan ta feil. Sparer den også til jeg går lei.

 

Home Fire –  Kamila Shamsie (UK-Pakistan) 

Aldri hørt om, men syntes tittelen var fin nok til å søke opp på goodreads. Er en mordene  refortelling av et-eller-annet-gammelt-gresk, det skremmer meg litt  – men foregår på en flyplass og det liker jeg. Høres akkurat passe klaustrofobisk ut. Andre bok ut?  (ETA: et nyttt goodreads-søk viser at jeg kanskje har innbilt meg dette med flyplassen?)

 
Autumn – Ali Smith (UK) 

HURRA! Digger Ali Smith. Hadde kommet til å lese denne før eller siden uansett, nå blir det før. Tredje bok ut? Tenker denne er et sikkerstikk, og en passe oppmuntring hvis jeg er lunken til de tre første.

 
Swing Time – Zadie Smith (UK) 

DOBBEL HURRA! Digger denne Smithen også. Har faktisk lest Swing Time allerede, like etter at den kom ut. Noe som betyr at den var type den fjerde boka jeg leste etter at Amalie kom til verden; mørkt soverom, puppen ute, sene nattetimer, tidlig morgener, ikke nok kaffe i verden. Husker like fult at jeg likte den godt. Kanskje til og med veldig godt? Vekslet mellom tre og fire stjerner på goodreads, men endte til slutt opp på fire. Grunnen til vinglingen var hovedsakelig at jeg vet at Smith kan skrive enda bedre, denne er ikke på høyden med f.eks White Teeth. Bærer kanskje litt preg av ønske om å FORMIDDLE BUDSKAP heller enn å fortelle en historie, men like fult fargerik, medrivende og sterk. Fikk meg til å tenke “skulle gjerne ha lest noe non-fiction av Smith”, hvorpå jeg kjøpte en essaysamling – leste et (godt) essay og glemte hele saken. Leser denne på nytt hvis hun vinner.

 
The Underground Railroad – Colson Whitehead (US) 

Denne nevnes jo hele tiden, overalt. Trodde egentlig den var dystopisk sci-fi sånn ca, men det viser seg at den hovedsakelig handler om rase/slaveri. Ble umiddelbart mer gira på den når jeg fant ut det. Kommer til å lese. Tipper den har gode shortlist-odds.

 

1829_k-on

 

 

Mai

2 Jun

Mai har gått fem ganger så fort som alle andre måneder så langt i år. Sommeren har kommet, og mammapermisjonen tar (snart) slutt – uten at jeg har fått med meg noen av delene. Jeg lovet jo i friskt overmot å a) bare lese bøker fra egen bokhylle og b) ikke kjøpe noe nytt. Begge deler har godt så-som-så, 2/6 av leste kom fra biblioteket og 1/6 var nykjøpt (dog kjøpt før jeg startet Prosjekt Bokkjøpestopp). I tillegg kan jeg ikke huske sist jeg hadde så lyst til å kjøpe bøker, har allerede brutt kjøpestoppen en gang – og tror egentlig jeg avlyser hele greia – slik at jeg slipper å shoppe hysterisk mye når jeg endelig har lov.  Har alltid vært sykt mye bedre på planlegging enn gjennomføring.  Lover dog å få lest bøkene dere valgte ut til meg, selv om jeg ikke lenger er sikker på om før utgangen av  juni er helt realistisk. Før nyttårsaften?

Bøkene

  1. Making Babies: Stumbling into Motherhood – Anne Enright (kindle)
  2. The Old Man and the Sea – Ernest Hemingway (OTS/kindle)
  3. Swamplandia! – Karen Russell (OTS)
  4. Red Country (First Law World #6) – Joe Abercrombie (OTS/kindle)
  5.  The Old Curiosity Shop – Charles Dickens (OTS/lyd)
  6. Døden i Venezia og andre noveller -Thomas Mann (biblo)

Tegneseriene 

 

  1. Ms. Marvel, Vol. 6: Civil War II – G. Willow Wilson (biblo)

Tallene

Tre damer, fire menn. Tre amerikanske, to britiske, en irsk og en tysk. To romaner, en nesten-novelle, en novellesamling, en essaysamling og en tegneserie. Grei spredning. Det eneste som mangler er litt hardere non-ficiton og kanskje noe lyrikk.

Opplevelsene 

Månedens beste er uten tvil Swamplandia! som sklir rett inn på årets tre-på-topp. Burde ha blogget om den like etter endt lesing, for nå sitter jeg stort sett bare igjen med en følelse av fy faen så god uten at jeg helt klarer å beskrive hvorfor. Lover å gjøre et forsøk senere (ha ha), kanskje en samleomtale ( ❤ ) med årets beste?

Red Country kommer på en sterk andreplass. Akkurat passe mørk fantasy western, og helt min type humor. Blir mo i knærne og får hjerter i øynene. Mer takk! Ms. Marvel holder koken, og er i ferd med å bli min favorittunderholdning. Thomas Mann er jeg litt usikker på hva jeg synes om, på sitt beste (Døden) er han brilliant – men på sitt verste er han pompøs og skravlete. Ble dog fristet til å finne fram Trolldomsfjellet igjen.

Making Babies elsket jeg mesteparten av når jeg leste den (traff meg sikkert i mammahjertet), selv om kvaliteten på eassyene var noe varierende. Prøvde å skrive en omtale av den her om dagen, og husket absolutt ingenting. Vel, vel. Er uansett fan av Enright.

The Old Curiosity Shop likte jeg overraskende godt (den har ikke akkurat det beste ryktet). Klart den er sentimental som fy, fryktelig forutsigbar og så svart-hvit at det  borderline eventyr/fantasy – men den er også sprudlende og hjertevarm. Tror kanskje Dickens på sitt mest sentimentale er min guilty pleasure, type – jeg føler ikke at jeg kan lese løkkeskriftbøker, så jeg går for 1800tallsversjonen. Anton Lesser er forøvrig den perfekte Dickens-innleser (sagt det før og sier det igjen).

Månedens dårligste (faktisk den eneste jeg ikke likte), er The Old Man and the Sea. Har forsøkt meg på Hemingway før, uten hell – og tenker jeg gir opp nå. Digger jo vanligvis sånne machofester, men finner bare ikke tonen med Hemingway. Plusspoeng for at den tok type tre minutter å lese (og ga OTS-kryss).

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.
  1. 10 av 16 innkjøpte lest, over halvparten! Det går framover, nå må jeg bare ha full kjøpestopp en stund (og komme meg gjennom den ambisiøse non-fictionen jeg kjøpte i januar)
  2. 0 av langlånsbøkene lest
  3. 4  OTS (over halveis!)
  4. 0 Booker (gleder meg til juli, er det noen der ut som har longlistfavoritter? Har ikke lest en eneste 2017-bok så langt i år)
  5. 2 pre 1917 (over halveis!)
  6. 0 hardcore non-fiction
  7. 1 softcore non-fiction (6 av 6 fullført, men jeg plukker til stadighet opp soft og ikke hard non-ficiton)
  8. 0 Cormac McCarthy
  9. 14 av 24 innlegg

Bonusmål 

  1. 2  Banks
  2. 0 Ishiguro

7 kryss på 7 leste, innafor. Burde kjøre en ordentlig telling snart, for å se hvordan jeg ligger an. Tror jeg realistisk sett kan klare alt bortsett fra hardcore non-ficiton.

Planer for juni

Vel, først og fremst starter jeg på jobb igjen på mandag –  noe som drastisk vil kutte ned på lesetiden. Fabulerer i tillegg om å sykle i stedenfor å busse til jobb, og i så fall mister jeg den daglige lydbokdosen. Realistisk sett kommer jeg nok til å bruke juni på å fullføre bøkene jeg allerede leser (Ship of Magic er evig lang) + en hel haug med tegneserier. Fullfører jeg Ship of Magic (eller går lei…), tipper jeg at går for noe av Banks, noe hardecore non-fiction, noe av Cormac McCarthy noe steampunk eller et par ungdomsbøker (The Hate U Give, Asking for It og Blodskraft står øverst på ønskelista akkurat nå). Lover dog å gi Notre-Dame et forsøk til når jeg har hørt ut lydkrimmen min (hei Labben).

Mammaperm ❤

April

5 May

Jeg har koselest meg gjennom april, tegneserier og sci-fi til den store gullmedaljen (noe må man jo trøste seg med, når babyen nekter å sove og man kikker ut av soveromsvinduet klokka fire på natta bare for å oppdage at det snør igjen). Begynner forøvrig å innse at tegneseriene har kommet for å bli på mine leselister, – og at jeg for ordens skyld burde skille dem fra bøkene når jeg teller (goodreads roser meg til stadighet for at jeg er ahead of schedule, et faktum som utelukkende skyldes at jeg har lest 12 tegneseriealbum så langt i år).

Bøkene

  1. Espedair Street – Iain Banks (OTS)
  2. The Forgotten Waltz – Anne Enright (lyd/OTS)
  3. S. G. Myre (Hellemyrsfolket, #3) – Amalie Skram (OTS)
  4. Mårbacka – Selma lagerlöf  (biblo)
  5. The Long Way to a Small, Angry Planet (Wayfarers, #1) – Becky Chambers (kindle)
  6. The Continuum Concept- Jean Liedloff (kindle)
  7. A Closed and Common Orbit (Wayfarers, #2) – Becky Chambers (kindle)

Tegneseriene 

  1. Ms. Marvel, Vol. 2: Generation Why – G. Willow Wilson (biblo)
  2. Ms. Marvel, Vol. 3: Crushed – G. Willow Wilson (biblo)
  3. Ms. Marvel, Vol. 4: Last Days – G. Willow Wilson (biblo)
  4. Ms. Marvel, Vol. 5: Super Famous – G. Willow Wilson  (biblo)
  5. Saga, Vol. 7 – Brian K. Vaughan & Fiona Staples

Tallene

En (!) mann, ti kvinnelig og en blanding (OK, så er sikkert noe menn med på Ms. Marvel også, men jeg notert meg bare det første navnet og er for trøtt til å google). Tre sci-fi, fire superhelter, to non-fiction, en klassikere, en feelgoodish (Banks) og en feelbadish (Enright).  Syv amerikanske, en norsk, en svensk, en skotsk, en irsk, og en canadisk. God spredning, men ikke akkurat eksotisk.

Opplevelsene 

Har stort sett kost meg med alt jeg har lest denne måneden, men hvis jeg er nødt til å kåre en vinner, vil jeg nok gå for A Closed and Common Orbit (med The Long Way to a Small, Angry Planet på en sterk andreplass). Lettlest og koselig sci-fi, som klarer å balanser feelgood og håp med akkurat nok motstand til at det ikke blir soppy. Synes Small Angry Planet brukte litt vel lang tid på verdensbygging og hadde litt for mange sentrale karakterer (jeg rakk ikke å virkelig forelske meg i noen av dem, og ble derfor ikke fangirlhappy når det gikk riktig vei), Orbit var strammere komponert med et mindre persongalleri = perfekt. Ble sønderknust når det gikk opp for meg at den tredje boka ikke har kommet ut ennå.

The Forgotten Waltz, var jeg i utgangspunktet skeptisk til; usikker på om jeg orket enda en katolsk utroskapsbok og usikker på om jeg egentlig likte Enright (var litt lunken til The Green Road). Ble veldig positivt overrasket,  Enright skriver friskt og skarpt og den var en ren fryd i lydformat. Objektivt sett helt sikkert aprils sterkeste. Espedair Street derimot var lite annet enn god underholdning. Litt Nick Hornby med røffere kanter og skotsk sjarm. Ser den beskrevet på goodreads som Banks mest A4aktige bok, og håper at det er derfor den ikke ble innertier – selv om en liten stemme i hodet mitt har begynt å hviske at Banks kanskje ikke er noe annet enn en over snittet god entertainer. Ikke at man skal kimse av god underholdning, men jeg synes å huske at han brukte å snakke til sjela mi og ikke bare til min humoristiske sans.

S. G. Myre var en opptur etter To venner, men ikke på høyden med Sjur Gabriel. Spent på den siste boka, – men tror uansett at konklusjonen (dessverre) er at Skram ikke er helt min ting. Skal jeg først fordype meg i en aller annen død norsk forfatter, blir det nok heller Undset eller Sandel (hvis dette utelukkende skyldes at jeg har startet i feil ende av forfatterskapet, let me know).

Saga er som alltid bra, og Ms.Marvel blir bedre og bedre jo lenger ut i fortellingen jeg kommer. Leste det første volumet i fjor en gang, og var bare litt over middels engasjert og sjarmert, mens det siste volumet fikk meg til å le høyt flere ganger. Mer takk!

Mårbacka har jeg allerede omtalt, og The Continuum Concept har jeg tenkt å si litt mer om i et samleinnlegg snart (Haruhi & baby non-fiction (for meget spesielt interesserte)).

 

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.
  1. 9 av 16 innkjøpte lest, over halvparten! Det går framover, nå må jeg bare ha full kjøpestopp en stund (og komme meg gjennom den ambisiøse non-fictionen jeg kjøpte i januar)
  2. 0 av langlånsbøkene lest
  3. 3 OTS, sakte men sikkert
  4. 0 Booker (hopper over den internasjonale enn så lenge)
  5. 1 pre 1917
  6. 0 hardcore non-fiction
  7. 2 softcore non-fiction
  8. 0 Cormac McCarthy
  9. 12 av 24 innlegg, som vel er første gang skrivemålet ligger bedre an enn brorparten av lesemålene

Bonusmål 

  1. 1  Banks
  2. 0 Ishiguro

6 kryss på 12 leste, whatever.

 

Planer for mai

Her burde jeg skrive hardcore non-fiction (SPQR, The Gene: An Intimate History, Kongoboka jeg fikk i bursdagsgave for to år siden) og klassikere fra egen hylle, men tipper jeg kommer til å holde meg til fiksjon, og på denne siden av det siste århundret. Har dog en (urealistisk) drøm, om å utelukkende lese OTS (jeg har allerede kjøpt og lest en bok, men det var før jeg fikk denne Lyse Ideen). The Forgotten Waltz som jeg plukket ut fra hylla (eh, kjøpte på nytt som lydbok), minte meg på at jeg kanskje har flere skjulte skatter stående. Swamplanida! ble nestemann ut, og jeg elsker den allerede. Forslag til veien videre motas med takk (lover å få lest minst en foreslått bok i løpet av mai).

ETA: gir også meg selv lov til å lese ferdig bøker jeg allerede har begynt på, selv om de ikke er fra egen hylle

img_2525

 

Erindringer & eventyr

1 May

Jeg har lest det første bindet av Selma Lagerlöfs barndomsmemoarer  Mårbacka (1922) i anledning denne  forrige måneds biosirkelomgang, hvor temaet var Død (pre 30 post 70). Selma Lagerlöf dødde i en alder av 81, og er altså 100% innafor. Hvis det ikke var for det faktum at Mårbacka kun består av ca 20% barndomsminner,og de resterende 80% er en kombinasjon av slektshistorie og eventyr. Hovedpersonen er ikke Selma, men barndomshjemmet hennes, gården Mårbacka (i etterpåklokskapens lys burde nok jeg kunnet ha gjettet såpass ut fra tittelen, og heller lest det tredje bindet med memoarer: Dagbok för Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf (1932)). Heldigvis er jo Mårbacka i egenskap av å være en gård, ikke direkte levende = død, og mye mye eldre enn 70 år gammel, så jeg tenker vi sier det går bra (denne gangen også).

img_2479

Hadde jeg kunnet velge helt selv, ville min datter sannsynligvis het Selma (eller Sigrid), slik gikk det ikke, men hun poserer like fult velvillig med sin ikke-navnesøsters verk. 

Lagerlöf er en av disse forfatterene jeg trekker fram  som favoritt, uten at jeg egentlig har nok grunnlag til å uttale meg. Når jeg først startet med lesemål i 2012, var et av målene og lese mer av nettopp Lagerlöf, dette fordi jeg hadde lest og elsket Keiseren av Portugalia året før. Keiseren er fremdeles en av de aller aller vakreste bøkene jeg har lest, og Gösta Berlings saga som jeg leste året etterpå var også medrivende (om enn på en veldig annen måte). Jeg var gira, jeg var fangirl, og jeg kunne ikke vente med å få lest ALT! Fem år har gått, uten at jeg har kommet med noe videre i forfatterskapet, hovedsakelig fordi tykkelsen på Jerusalem er noe avskrekkende. Så, Mårbacka it is.

Boka starter med å ta for seg  noen minner fra Selmas tidlige barndom; en reise til Strømstad, en streng barnepike som smelter og blir snill, en mystisk hoftelidelse som gir unge Selma mye sympati. Etterhvert glir det over i forskjellige småhistorier fra tidligere generasjoner som har bodd på Mårbacka, dette er historier Selma vokset opp med, fortalt av farmor, husholderske og andre gamle kvinner. Jo eldre historiene er, jo kortere er veien over i eventyr og myter, det er et distinkt drag av Gösta Berling over det hele og jeg tar meg i å glemme at det er non-fiction jeg leser. Jeg trives best når Lagerlöf beveger seg over i det trolske, og kjeder meg når slektshistorien ramses opp (hvem er gift med hvem som er dattera til hvem). I siste del av boka hopper vi igjen inni Selmas barndom, vi får servert flere minner fra hverdagen, Selma selv er ikke særlig fremtredende i noen av disse: hun er en tilsynelatende objektiv observatør som forteller om hverdag og fest på Mårbacka anno 1870. De fleste av episodene sirkler rundt Selmas, far Erik Gustaf Lagerlöf, som skildres med varme og kjærlighet. I følge wikipedia var han en alkoholiker, og min far mumlet også noe om traumatisk barndom når jeg nevnte at jeg leste disse memoarene. Intet av dette kan skimtes her, det er barndoms paradis, elskende Värmland, elskede pappa. Fordi det er slik hun faktisk husker det, eller fordi det er slik hun vil huske det? Eller kanskje wikipedia rett og slett kan ta seg en bolle? Uansett blir jeg nysgjerrig nok til at de to neste bindene hopper framover i lesekøen (mens Jerusalem hopper bakover).

Mårbacka ga meg ikke helt det jeg forventet, – men ga meg like fult en god leseropplevelse.  Tror denne ville fungert utmerket som inngangsport i forfatterskapet hennes, også kunne man trappet opp til de Virkelig Store. For meg ble det en påminnelse om et kjært forfatterskap som holdt på å gå i glemmeboken. Litterært sett er Lagerlöf langt unna sitt skarpeste her, men selv på sparebluss skriver hun fletta av så mange andre som jeg vier tiden min til. Jeg skal forsøke å ikke glemme henne en gang til.

Mars

3 Apr

12 leste i løpet av mars, kvantitativt nesten dobbelt så bra som februar, – samtidig som stjernesnittet har sunket fra 3,9 til 3,3. Fremdeles mye kos, men også innslag av bøker som havner lavere på livsgledeskalaen enn Candy Crush.

Bøkene 

  1. Saga (Vol. 4) – Brian K. Vaughan & Fiona Staples (biblo)
  2. Reisen til det ytterste hav – C. S. Lewis (RR)
  3. Thirty Million Words: Building a Child’s Brain – Dana Suskind (kindle)
  4. Sølvstolen – C. S. Lewis (RR)
  5. Hesten og hans gutt – C. S. Lewis (RR)
  6. Den siste striden – C. S. Lewis (RR)
  7. Saga (Vol. 5) – Brian K. Vaughan & Fiona Staples (biblo)
  8. Saga (Vol. 6) – Brian K. Vaughan & Fiona Staples (biblo)
  9. Being Mortal – Atul Gawande (OTS)
  10. Stoner – John Williams (lyd/OTS)
  11. The Wasp Factory – Iain Banks (RR)
  12. Baby-led Weaning: Helping Your Baby to Loving Good Food – Gill Rapley (kindle)

Tallene 

Syv menn (!), to kvinner og tre samarbeidsprosjekt. Hovedsakelig Lewis sin skyld. Seks britiske, seks amerikanske, tre canadiske – ikke særlig eventyrlig altså.  Skottland føles dog som noe helt annet en resten av UK, litt mer rått og eksotisk. Go Banks!

Opplevelsene 

Månedens beste (og største overraskelse) er Hesten og hans gutt,  som stod ca nederst på Narnia-ønskelista mi når jeg var barn, hovedsakelig fordi den ikke inneholder Lucy i noe annet enn en liten birolle. Narnia var ikke Narnia uten Lucy (når min far spurte hvilken Narnia vi skulle høytlese svarte jeg bestandig LØVENHEKSAKLESSKAPETLUCY). Med voksne øyne syns jeg den er en av de sterkeste i serien (Løven, heksa og klesskapet er fremdeles aller aller best), og generelt sett syns jeg Lewis skriver seg bedre med tiden, litt mer nyansert og mindre bombastisk. Med unntak av den Siste striden som blir litt vel misjonerende, selv om den for såvidt er fiffig. Uansett: overraskende gøy å lese barndomsfavoritter i voksen alder, – endret syn ødelegger ikke minnene, det beriker.

Being Mortal var god men ikke revolusjonerende. Plukket den opp på et bokbloggtreff en gang,  og har alltid trodd at den handlet om aktiv/passiv dødshjelp – men det viste seg at den i like stor grad handlet om alderdommen generelt sett og sykehjem vs. omsorgsboliger.  Fikk meg til å angre på at jeg (delvis) har vendt geriatrien ryggen.  Vurderer å lese mer av Gawande, selv om resten av bøkene hans ser ut til å være veldig…kirurgiske.

Stoner ble en skuffelse, delvis fordi den er helt enormt hypet, og delvis fordi den rett og slett ikke er så god. Har hørt den beskrevet som fortellingen om et helt vanlig liv, men den er jo ikke det, for livet til den godeste William Stoner er jo ikke normalt, det er tragisk, det er forjævelig. Og det er litt synd. For forfatteren skriver så godt og skarpt, og pirker greit borti hjerterota mi et par ganger, men det blir rett og slett for mye. Så ender jeg opp som likegyldig når jeg kunne ha elsket.

Månedens dårligste er det to babybøkene, som begge tar opp spennende temaer – som med letthet kunne vært komprimert og servert i løpet av maks femti sider, gjerne etter en språkvask. Innser at fangruppen av denne typen bøker sannsynligvis stiller litt lavere krav til litteraturen sin enn det jeg gjør… Uansett, glad jeg har lest, tross alt. Neste ut er  The Wonder Weeks den tror jeg faktisk er enda verre enn disse to.

Ellers er jeg fremdeles like forelsket i Saga. Og egen omtale av The Wasp Factory kommer etterhvert.

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.
  1. 5 av 10 innkjøpte lest så langt, trodde i utgangspunktet jeg lå godt ann, men 50% er jo urovekkende lavt…
  2. 4 av langlånsbøkene lest, Narnia falt i denne kategorien, letteste målet ever. Nå mangler jeg bare Kafkas Slottet og den Donauboka.
  3. 2 OTS, sakte men sikkert
  4. 0 Booker, men det er jo ikke min skyld (..alle vet at den internasjonale utgaven bare er en oppvarmingsrunde)
  5. 0 pre 1917
  6. 0 hardcore non-fiction
  7. 3 softcore non-fiction
  8. 0 Cormac McCarthy, sparer det beste til siste
  9. 8 av 24 innlegg (ha!)

Bonusmål 

  1. 1 av 15 Banks
  2. 0 av 3 Ishiguro

10 kryss på 12 bøker = godkjent.

Planer for april 

Saktelesing og tedrikking. Har begitt meg ut på Dickens i lydformat, og endelig tatt fram S. G. Myre (Hellemyrsfolket) fra  under sofaen igjen. Hvis babyen venter litt med krabbinga satser jeg på å få startet på Selma Lagerlöfs Jerusalem  etter S. G. Myre. Tenker også å få sneket inn så mye som mulig Ms. Marvel (og kanskje noe steampunk?) fordi balanse er viktig. Og fordi tegneserier er så fotogene. Har også planer om å få lest noe litt spenstig påskekrim, enten Julian Barnes Arthur & George (inspirert av Labben) eller noe av Wilkie Collins for å ta 1800talls-greia fult ut.

The black heart also beats for liberty

2 Apr

Februars (…) tema i biosirkelen  var Rags to Riches valget mitt falt på Tom Reiss’s The Black Count: Glory, Revolution, Betrayal, and the Real Count of Monte Cristo (2012), historien om Alexandre Dumas (, forfatterens bestefar) som ble født inn i livet som slave og forlot det som general. Jeg er som vanlig en smule forsinket (selv om lesesirkelgeneralen selv har innrømmet at alt som publiseres før neste runde starter er godkjent) og litt under snittet boblende. Boka er god altså, jeg har bare ikke så mye å si om den. Hvis det  ikke var for det faktum at jeg forsøker å holde liv i denne bloggen ved å utnytte min naturlig hang til tvangstanker (en omtale pr statistikk, alle biobøker omtalt), ville jeg neppe ha publisert dette innlegget. Forøvrig har Labben allerede skrevet en fyldig og god omtale, det holder virkelig å lese den og jeg beklager på forhånd.

Hva jeg lærte av å lese The Black Count 

  • Faren til Alexander Dumas het Alexander Dumas
  • ,og han var ganske kick-ass
  • Alexander jr. var litt over snittet opptatt av sitt faderlige opphav, mye av stoffet til denne bioen er hentet nettopp fra Helteglorie-memoarer skrevet av sønnen
  • Det hersket en ganske liberal stemning ang. rase i Frankrike på slutten av 1700tallet
  • , altså, slaveri var forbudt på fransk jord (men fremdeles lov i koloniene), og i særdeleshet unge menn av blandet rase kunne gjøre karriere og var godt akseptert i sositeten
  • En av disse mennene var altså Alexandre Dumas som steg helt til topps i den franske hæren
  • Friheten havnet etter hvert i baksetet, og de fargedes forhold i Frankrike tok flere steg bakover under Napoleons herredømme
  • En hel masse annet om den franske revolusjonen og tiden etterpå som jeg ikke viste
  • , som jeg nå har glemt
  • Klassiske bioer kan også være gøy, – ikke bare crossover/øyeblikksbioer/memoarer
  • Man bør blogge om non-fiction mens man fremdeles husker fakta
  • , eller lage notater

Uansett, biografen er gjenomført og grundig. Det finnes ikke mye stoff om Dumas liv, og mye av det som finnes er skrevet av sønnen som åpenbart idoliserte sin far. Reiss har gjort en god jobb med de kildende han hadde tilgjengelig, men det ville like fult ha blitt tynt (og meningsløst) hvis det ikke hadde blitt supplert med rikelig generelle historiske fakta. Som resultat er boka ca 60% historietime og 40% bio. Begi deg altså ikke ut på denne med mindre du har en viss historiske interesse. Helheten fungerer i alle fall godt, og jeg må innrømme at jeg fant de rent historiske kapitlene minst like interessante som kapitllene som tok for seg Dumas liv. Det faktum at jeg ikke husker noenting en måned etter ferdiglest bok er på ingen måte Reiss sin skyld. Har allerede notert meg en annen bio av forfatteren jeg har lyst til å lese, nå må jeg bare finne en runde å snike den inn i….