Tag Archives: Lesemål

Haruhi og det Store Leseprosjektet

13 Mar

Siden jeg for første gang i manns minne har klart å lage nogelunde overkommelige lesemål, tenkte jeg det var på tide å innføre et ekstra leseprosjekt. Inspirert av Labben  som gjør det samme med Julian Barnes, skal jeg forsøke å lese meg gjennom hele Iain Banks sitt forfatterskap innen utgangen av 2018 (og 50% innen utgangen av 2017). Valget av forfatter er hovedsakelig basert på magefølelse (jeg prøvde å tenke rasjonelt gjennom saken, men endte bare opp med å forvirre meg selv, det er så mange forfattere der ute jeg skulle ha lest mer av), Banks var rett og slett den første forfatteren som slo meg når det ble snakk om forfatterskapslesning.

Jeg har før av lest fire romaner av Banks; The Crow Road (1992) som jeg elsket, The Wasp Factory  (1984) som jeg om mulig elsket enda høyere, Complicity (1993) som jeg fant veldig underholdende dog ikke spesielt minneverdig og Walking On Glass (1985) som stort sett forvirret meg. I tillegg har jeg fullført 12% av The Brigde før jeg avbrøt den, – la oss håpe at akkurat dette skyldtes dårlig timeing. Banks (1954-2013) har et langt og relativt variert forfatterskap bak seg, i tillegg til å ha publisert 15 mainstream romaner har han gitt ut 12 sci-fi (under navnet Iain M. Banks), to novellesamlinger, en diktsamling og en bok om whiskey. Jeg har i utgangspunktet planer om å lese alt (, bortsett fra whiskeyboka), men tar forbehold om jeg ikke orker å fullføre The Culture serien hvis jeg ikke liker de to første bøkene. Tar også forbehold om at jeg kanskje får panikk i desember, og dropper gjenlesingen av de to romanene jeg likte minst (Walking on Glass og Complicity).

Den fulle lista blir som følger:

Romaner

  • The Wasp Factory (1984)
  • Walking on Glass (1985)
  • The Bridge (1986)
  • Espedair Street (1987)
  • Canal Dreams (1989)
  • The Crow Road (1992)
  • Complicity (1993)
  • Whit (1995)
  • A Song of Stone (1997)
  • The Business (1999)
  • Dead Air (2002)
  • The Steep Approach to Garbadale (2007)
  • Transition (2009)
  • Stonemouth (2012)
  • The Quarry (2013)

Sci-fi 

  • Consider Phlebas (The Culture #1) (1987)
  • The Player of Games (The Culture #2) (1988)
  • Use of Weapons (The Culture #3) (1990)
  • Excession (The Culture #4) (1996)
  • Inversions (The Culture #5) (1998)
  • Look to Windward (The Culture #6) (2000)
  • Matter (The Culture #7) (2008)
  • Surface Detail (The Culture #8) (2010)
  • Hydrogen Sonata (The Culture #9) (2012)
  • Against a Dark Background (1993)
  • Feersum Endjinn (1994)
  • The Algebraist (2004)

Div

  • The State of the Art (1991), short fiction
  • Raw Spirit (2003), non-fiction
  • The Spheres (2010), short fiction
  • Poems (with Ken MacLeod) (2015)

Hvilket gir meg 31 bøker, hvorav jeg akter å fullføre 15 innen 31.12.17, overkommelig. Den vanskelige delen? Jeg akter å blogge om samtlige (samleomtaler er lov, ofc). Pluss at jeg tenker å få lest de tre bøkene jeg mangler for å ha lest alt av Kazuo Ishiguro, en god del Cormac McCarthy (jeg mangler seks romaner) og så mye som mulig av Edith Wharton. Lystlese kan man gjøre når man har blitt pensjonist.

Waffles, love and a sea of possibility

8 Jan

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, har godt over et halvt års udokumentert lesing (det gjør fysisk vondt) og minst fjorten forskjellige  innlegg i kladdformat (babybobla vs. bookerbonanza, baby vs. bøkene etc etc) hvor jeg sier mye fornuftig om hvordan det å bli mamma forandret lesevanene mine/ synet mitt på litteraturen, hvordan tvangslesningens era var forbi, og at lystens tid hadde kommet (,type, når man bare rekker å lese femten bøker i løpet av året, så bør de til gjengjeld være jævlig gode) – men nå som babyen ikke lenger er fersk er jeg i ferd med å innse at ingenting egentlig har endret seg, jeg er den samme som alltid, ammetåka er en myte og årets lesemål er allerede skrevet. Lydbøker er guds gave til nybakte mødre og hver søndag tar mannen med seg babyen på trilletur, slik at jeg får en time uforstyrret lese (og kaffedrikkings) tid, jeg er lykkeligere enn jeg noensinne kan huske å ha vært og jeg kommer aldri til å slutte å lese. Tvang og tall er en del av kjernen i min personlighet, og jeg klarer ikke å unnslippe 2016s begredelige måloppnåelse, men i ekte nyttårsånd velger jeg å ta 2017s mål først:

  1. Alle bøkene jeg kjøper
  2. Alle bøker jeg har lånt lenger enn to år
  3. 30 OTS
  4. 9 booker short og longlist (inkl. internasjonal booker)
  5. 9 pre 1917
  6. 6 hardcore non-fiction
  7. 6 soft non-fiction
  8. 3 Cormac McCarthy
  9. Minst 24 innlegg (, merk, ikke 24 omtaler)

Minst fem hakk mindre ambisiøst enn tidligere år, litt realistisk er det tross alt lov til å være. Jeg har 77 uleste bøker i hyllene, og håper at minst halvparten av dem faktisk er bøker jeg har lyst til å lese. Her er en komplett liste* over alt det uleste jeg eier, skrik ut hvis dere ser noe som kan anbefalles – selv aner jeg ikke hvor halvparten kommer fra, og ser ikke mer enn to-tre bøker som umiddelbart frister. Ellers tar jeg for første gang siden jeg startet med lesemål en pause fra 1001lista, rett og slett fordi jeg har gått litt lei. Hadde i utgangspunktet tenkt å bytte den ut med en liste over bøker Nick Hornby anbefaler i  Polysyllabic Spree bøkene sine, men siden ingen på listchallenge (seriøst?) har laget en oversikt ble det med tanken.

img_1438

 

* For ordens skyld: jeg telte ikke samboerens bøker eller fantasy/barnebøker jeg har arvet og beholdt av sentimentale årsaker, – men hvis jeg plutselig skulle få lyst til å lese Brandon Sanderson eller Historien om Walt Disney kommer jeg så klart til å ta poeng for det.

Vårstatistikk

7 May

Mars + april. Ti bøker lest, seks i april, fire i mars, ligger an til å lande på tre i mai. Har på sett og vis endelig kommet meg ut av lesetørkens dal, i den forstand at jeg koser meg med det jeg leser (Dickensbio og Trolldomsfjellet), men jeg leser fremdeles i snegletempo og angrer bittert på at jeg ikke annonserte 2016 som saktelesningens år: kvalitet over kvantietet – refleksjon over telling. For sent å snu nå.

  1. Ancillary Justice (Imperial Radch #1)- Ann Leckie (kindle)
  2. Trollmannens hatt – Tove Jansson (OTS)
  3. Quiet: The Power of Introverts in a World That Can’t Stop Talking  – Susan Cain (lyd/OTS)
  4. Harry Potter and the Prisoner of Azkaban – J.K. Rowling (lyd)
  5. Avenues of Mysteries – John Irving (kindle)
  6. The Third Man – Graham Greene (lyd)
  7. Ancillary Sword (Imperial Radch #2)- Ann Leckie (kindle)
  8. Hunger Makes Me a Modern Girl – Carrie Brownstein (kindle)
  9. Headscarves and Hymens: Why The Middel East Needs a Sexual Revolution – Mona Eltahawy (kindle)
  10. The Black Echo (Harry Bosch #1) -Michael Connelly (lyd)

Vårens beste er uten tvil Ancillary Justice som var den siste boka jeg leste før lesetørken satte inn, ulik all annen sci-fi jeg har lest (uten at det egentlig sier så mye). Roter borti store etiske spørsmål uten å miste underholdningsverdien og er i tillegg fortalt fra et veldig spenstig perspektiv: hovedpersonen/fortelleren er nemlig et romskip, noe som er mye mindre rart enn det høres ut som, lover. Anbefales på det sterkeste. Ancillary Sword som er nr 2 i triologien var også god, selv om den ikke helt når opp til eneren for meg, det blir litt for mye budskap og litt for lite action, tidvis på grensen til påtatt.

The Third Man var kort og underholdende, men langt fra Greene å sitt beste, bærer prege av å opprinnelig være en film (som jeg ikke har sett). Alt i alt et enkelt og greit 1001kryss, men feil plass å starte på hvis man ikke har lest noe av Greene. Selv begynner jeg å lure på om jeg rett og slett har lest alle de virkelig gode bøkene hans allerede, smått vemodig.

Avenues of Mysteries, Irvings nyeste, ble plukket fram i et mislykket forsøk på å ta kverken på lesetørka. Den er veldig klassisk Ivring, men mangler gnist. Jeg får en følelse av at mannen rett og slett har tilsatt alle de gamle suksessingrediensenes (minus bjørnene som denne gangen er byttet ut med løver) og regnet med at resultatet kom til å bli deretter. Dessverre ser det ut til å fungert, mange på goodreads hevder at Irving endelig er tilbake i god gammel form. Selv tenker jeg at dette er en slik bok du bare slipper unna med å skrive når du har fylt 71 og gir ut din 14. roman, hadde aldri blitt utgitt som debutant.

Vårens svakeste blir nok allikevel The Black Echo litt grunnet høye forventninger, men sikkert mest fordi dette rett og slett ikke er min type krim. Jeg er i dyp sorg over å ha gått tom for irsk lydkrim (Dublin Murder Sqaud) og fikk i et svakt øyeblikk for meg at løsningen ville være å gå for det helt motsatte: fra melankolske halvalkoholiserte irer til, eh, melankolske halvalkoholiserte amerikanere (er usikker på hvorfor jeg tenkte dette var to ytterpunkter). L.A er uansett ikke mitt krimlandskap. I tillegg er boka rett og slett alt for forutgsigbar til å ha underholdningsverdi. Sikre kilder skal ha det til at dette bedrer seg, men jeg er usikker på om jeg holder ut.

Rowling og Jansson er Rowling og Jansson, og trenger ingen videre introduksjon, – 2016 ser forøvrig ut til å bli barnelitteraturens år, sånn i tillegg til saktelesningens. Quiet og Headscarves hopper jeg over, fordi jeg fremdeles har intensjoner om non-fictionsamleinnlegg. Og Modern Girl fordi jeg faktisk har blogget om den allerede, ha!

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.
  1. 1 1001bok, The Third Man 
  2. 2 OTS
  3. 3 non-fiction, hell yeah
  4. 0 booker (og helt ærlig 0 bookermotivasjon, tror jeg ender opp med å hoppe over den internasjonale utgaven helt)
  5. 2 sci-fi
  6. 0 Roberto Bolaño (har dog begynt på en tilfeldig novellesamling, 1/2 poeng?)
  7. 0 Toni Morrison
  8. 1 HP
  9. 10% omtalerate, 1/10 omtalt av vårbøkene og 2/29 så langt i 2016, kunne vært langt verre, jobber med et samleinnlegg som kommer til å fikse hele greia..

8 kryss på 10 bøker, igjen, ikke hårreisende, men alt for lite til å bety noe i det store bildet.

Planer for mai

Lese ferdig Dickensbioen, begynne på en Dickensroman, kom 50% uti Trolldomsfjellet. Forsøke å avfinne meg med at årets lesemål er tapt, og ikke gråte noe mer over den saken. I slutten av September blir jeg (hvis alt går etter planen) mamma, og internet (og min mor) har fortalt meg at jeg ikke kan regne med å fullføre en eneste bok på de neste tre årene, og som alle tvangslesere vet er det i november/desember tvangsbrillene kommer fram. Regnestykket går ikke opp, og jeg har mest lyst til å innføre untakstilstand og omskrive målene mine. Type:

  1. Lese HP på nytt
  2. Lese Narnia på nytt
  3. Lese alle bøkene jeg kjøper
  4. Lese ferdig Trolldomsfjellet 
  5. Lese et stk Dickens
  6. Ikke få panikk

Våren er her, og jeg husker plutselig hvor jeg tok meg bryet med å flytte til Lade. Boka på bildet er til pynt, jeg hørte egentlig HP på lydbok.

 

Januarstatisikk

29 Feb

Tenkte jeg skulle prøve å unngå to og tremåneders statistikker i år, så, mens jeg ennå kan late som om at lesetallene for februar ikke er skrevet i sten – januarstatistikken. 10 bøker lest i løpet av året første måned. Lite målgivende, mye kos. Akkurat som planlagt.

Bøkene

  1. Trigger Warnings: Short Fictions and Disturbances – Neil Gaiman (lyd/OTS)
  2. The Name of the Wind (the King Killer Chronicle #1)- Patrick Rothfuss (kindle/OTS)
  3. Harry Potter and the Philosopher’s Stone – J. K. Rowling (lyd/RR)
  4. The Wise Man’s Fear (the King Killer Chronicle #2) – Patrick Rothfuss (kindle/OTS)
  5. Drømmen om Narnia – C. S. Lewis (RR)
  6. Personar du kanskje kjenner – Synnøve Macody Lund (biblo)
  7. Harry Potter and the Chamber of Secrets – J. K. Rowling (lyd/RR)
  8. Løven, heksa og klesskapet – C. S. Lewis (RR)
  9. Into Thin Air – Jon Krakauer (kindle)
  10. The Accidental – Ali Smith (kindle)

Kjønn

Seks menn, fire kvinner.

Stjernedryss/ hjertebank

I januar oppdaget jeg til min store glede (og overraskelse) at jeg elsker både Hogwarts og Narnia med uforminsket styrke, deilig å føle at man fremdeles fundamentalt sett er det samme mennesket man var som tolvåring (jeg var en fantastisk tolvåring, og muligens en ennå bedre åtteåring (Narnia)). Følgelig er jeg nødt til å velge Løven, heksa og klesskapet som januars beste. Og The Chamber of Secrets som nest beste. Ellers ble jeg veldig positivt overrasket over Personar du kanskje kjenner, en rosa, nynorsk greie som ved første øyekast virket veldig navlebeskuende – men viste seg og være både frisk og rørende.

Patrick Rothfuss (1662s dere) fortjener egentlig et eget innlegg, men kan oppsummeres med 60% guilty pleasure og 40% ren irritasjon på hovedpersonen uendelige perfekthet.The Accidental er den svakeste Smith-boka jeg har lest så langt og Trigger Warnings befinner seg også i den svakere enden av Gaimanskalaen, – selv om jeg lurer på om mye av forklaringen på det skyldes lydformat (Gaiman leser som en gud, men noveller i lydformat er langt fra optimalt – det blir for springende, og apropos lyd, Stephen Fry lese akkurat like godt som jeg trodde – HP i lydform er rett og slett magisk).

Land

Seks britiske, tre amerikanske, en norsk. Jeg var betraktelig mer anglofil som tolvåring enn jeg er nå.

Måloppnåelse 

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

  1. 1 1001bok, The Accidental 
  2. 3 OTS (blir jeg desperat i desember kommer jeg til å telle all gjenlesningen som OTS, enn så lenge er jeg ærlig)
  3. 1 non-fiction, 1 biosirkelbok, Into Thin Air 
  4. 0 booker
  5. 0 sci-fi
  6. 0 Roberto Bolaño
  7. 0 Toni Morrison
  8. 2 HP
  9. 10% omtalerate (1/10 omtalt av januarbøkene, dette har aldri sett bedre ut)

Ja, årets mål er like hårete som fjorårets. Nei, jeg lærer aldri. Ja, jeg er lei allerede.

Marsplaner

Longlisten for den internasjonale bookerprisen slippes 10. mars, jeg burde få til minst seks stk, men har null motivasjon, og satser på å skaffe meg non-fiction-poeng i stedet. Og HP-poeng, så klart.

k_on_tea_party_wallpaper_by_catladykim-d5g8ftw

Desemberstatistikk

3 Jan

Mens alle andre oppsummer 2015, og allerede har skrevet ferdig nye lesemål, sitter jeg å suller med månedsstatistikken min, mens jeg tenker at jeg er usikker på om jeg orker enda et år med tvangslesning (samtidig som jeg frykter at manglende rettningslinjer vil føre til totalt mentalt sammenbrudd). Uansett, 16 bøker lest i løpet av desember.

Bøkene

  1. Bossypants – Tina Fey (lyd)
  2. The Island of Dr. Moreau – H. G. Wells (kindle)
  3. The Time Machine – H. G. Wells (kindle)
  4. Fotturar i Norge – Gaute M. Sortland (biblo)
  5. Shennzhen: A Travelouge from China – Guy Delisle (biblo)
  6. Bluets – Maggie Nelson (kindle)
  7. Furiously Happy: A Funny Book About Horrible Things– Jenny Lawson  (lyd)
  8. Billedhuggerens datter – Tove Jansson (OTS)
  9. The Art of Asking – Amanda Palmer
  10. Ethan Frome – Edith Wharton (kindle)
  11. Let’s Pretend This Never Happened (A Mostly True Memoir) – Jenny Lawson (lyd)
  12. The Grownup – Gillian Flynn (kindle)
  13. Nativity poems – Joseph Brodsky
  14. Tegnehanne – Hanne Sigbjørnsen
  15. Barndommen, 90tallet – Frøy Lode Wiig (red.).
  16. Reisen til nattens ende – Louis-Ferdinand Céline (OTS)

Kjønn

Åtte kvinner, åtte menn. Lenge leve likestillingen.

Stjernedryss/ hjertebank

Ok, seksten er alt for mange til å si noe om, – og hjernen min er allerede langt inne i 2016, men jeg gjør et tappert forsøk med god hjelp av goodreads.

To femstjernersbøker: Palmer og Céline, kunne neppe funnet to mer forskjellige verk hvis jeg forsøkte; elsk din neste vs. vi dør alle alene. Amanda Palmer gjorde ting med hjerte mitt og tårekanalene mine som jeg virkelig ikke forventet, og fremdeles ikke klarer å forklare. Synes jeg den er en god bok? Usikker. Elsket jeg den? Ja. Jeg elsket Reisen til nattens ende også, om enn på en mer intellektuell (og tårefri) måte  – har flere ganger hørt den beskrevet som en av historiens mørkeste bøker, selv fant jeg den overraskende morsom og akkurat passe skarp.

Fem firestjernersbøker: Tove Jansson som fremdeles er en av mine heltinner, og Jenny Lawson (x2) som seiler opp som en ny heltinne; hun mestrer kunsten å skrive både ærlig, morsomt og sterkt om psykisk sykdom (og livet generelt), og selv om hun er en relativt håpløs innleser elsker jeg henne allikevel. Ethan Frome viste jeg ingenting om på forhånd (bortsett fra antall sider (160) og 1001plassering), den overrasket meg med å ikke bare være velskrevet men også helt sykt mørk. En annen overraskelse var The Time Machine, som faktisk gjorde meg aldri så lite skvetten – min favoritt Wells så langt.

Syv trestjernesbøker: The Island of dr. Moreau, Tegnehanne, Nativity Poems, Bluets, The Grownup, Fotturar i Norge, Shennzhen. Når jeg ikke vet hva jeg skal synes om bøker, slenger jeg bare på tre stjerner. Neida.

To tostjernesbøker: Bossypants som jeg i grunn bare syntes var plagsom og Barndommen, 90tallet, som vel strengt tatt er en coffee-table-book som ikke har noe å gjøre verken på goodreads eller her

Land

Syv amerikanere, tre nordmenn,  to briter, en russer, en canadier, en finne, en franskmann. Ganske representativt.

Måloppnåelse 

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

  1. 4 1001-bøker 
  2. 9 non-fiction
  3. 2 OTS
  4. 2 diktsamlinger
  5. 2 internasjonale 2015-bøker
  6. 2 norske 2015-bøker
  7. 0 booker
  8. 0 japanske
  9. 0 omtaler

19 kryss, 16 bøker og full måloppnåelse (mål 9 er jo opplagt ikke et lesemål, men et eller annet forskrudd skrivemål som har sneket seg inn på statistikkbloggen min), for første og siste gang. Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til at dette faktisk gikk. Stressleste så mye på nyttårsaften at jeg helt glemte å kle på meg noe annet enn pysj (noe som i grunn av ok, siden jeg uansett bare skulle spille nerdete brettspill og drikke vin (min nyttårsaften er bedre enn din nyttårsaften)).

Januarplaner

Pustepause. Virkelighetsflukt. Maks kos, minimum arbeid. Dr. Who på skjermen, Patrick Rothfuss på kindlen, Harry Potter på øret, Sandman til morgenkaffen, og kanskje litt Narnia mellom slagene. Og 9. februar slippes Morning Star, gleder meg så mye at jeg nesten får pustevansker, og apropos pustevansker

Sherlock-Special-1tror Januar blir en helt grei måned altså

 

Novemberstatistikk

5 Dec

13 bøker lest i løpet av november (og bare to av dem er kryssfrie), noe som gir meg 99 bøker totalt, og ny personlig rekord – og da har vi ikke startet på årets sterkeste lesemåned ennå (mens andre gleder seg til jul, teller jeg ned til januar; det blir paranormal romance, dystopisk scifi og Harry Potter (lydbøkene er  blitt tilgjengelig på Audible dere, lest av Stephen fuckin Fry) for alle pengene (også skal jeg se de nyeste sesongene av Fargo, The Knick og Hannibal (tenk, jeg leser så mye at jeg ikke har sett den nyeste sesongen av Hannibal, er sykt usikker på om jeg burde være stolt ellers flau over det)).

Bøkene

  1. Havboka/Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider – Morten A. Strøksnes
  2. Ariel – Sylvia Plath (OTS)
  3. Fortellingen om øde – Ida Hegazi Høyer (biblo)
  4. Tellemarck – Morten Øen (biblo)
  5. Mystery and Manners: Occasional Prose – Flannery O’Connor (kindle)
  6. Frances and Bernard – Charlene Bauer (OTS/kindle)
  7. We Should All Be Feminist – Chimamanda Ngozi Adichie (kindle)
  8. Vingebelastning – Helga Flatland (biblo)
  9. The Secret Place (Dublin Murder Squad #5) – Tana French (lyd)
  10. The Sandman, Vol. 5: A Game of You – Neil Gaiman, Shawn McManus, Colleen Doran, Bryan Talbot, George Pratt, Stan Woch, Dick Giordano, Todd Klein
  11. The Lord of the Flies – William Golding (OTS)
  12. Det usynlige barnet – Tove Jansson (OTS)
  13. Yes Please – Amy Poehler (lyd)

Kjønn

Ni kvinner, fire menn.

Stjernedryss/ hjertebank

Ok, vet ikke helt hvem som er oktobers beste, burde jo si Havboka (som jeg først ga fire stjerner på goodreads, så fem, så fire igjen, så fem igjen), men lurer på om jeg faktisk synes Lord of the Flies var bedre (selv om jeg bare ga fire stjerner, og lot det være med det). Frances and Bernard var også opp til fem-stjereners vurdering, og gir meg lyst til å bruke fy-ord som perle og vidunderlig. Forøvrig er Sandman som en samlet enhet og ikke hvert nummer for seg også en fem-stjerners greie, tror jeg. Er halvveis nå, og det blir bare bedre og bedre. Det dummeste lesevalget i år var kanskje å begynne på Sandman i vinterhalvåret, mitt inni all tvangslesingen – burde ha kjøpt alle sammen og slukt dem i januar.

Tellemarck er nøyaktig like bra som Ingalill hevder og Vingebelastning likte jeg også veldig godt. Spår 50% sjans for BBP15 samleinnlegg, og gidder ikke å si noe mer sånn i farta. Ellers er Amy Poehler nesten like kul som Lesilie Knope og Tove Jansson like kul som alltid, mens The Secret Place er Tana Frenchs dårligste så langt og Mystery and Manners ikke er Flannery på topp heller (mest fordi det ikke er mulig, selv for Flannery, å toppe Flannerys noveller).

Månedens dårligste? Overraskende nok (eller kanskje ikke) Ariel, som virkelig ikke snakket til meg. En kombinasjon av at det er en del jeg rett og slett ikke forstår og at jeg blir mer sint/oppgitt enn rørt/trist over alt mørket. Kanskje det er lik så greit at jeg aldri ble psykiatrisk sykepleier. Månedens neste dårligste, når vi først holder på, We Should All Be Feminist. Selv om jeg pleier å klage over at Adichie heller burde skrive non-fiction enn å pakke argumentene sine inn i fiksjon, synes jeg ikke det var særlig revolusjonerende (eller interresant), men så er det jo bare en TED-talk gjort om til skrift, og hva skal man forvente. Håper fremdeles Adichie gir ut essaysamling snart. Og når jeg tenker meg om er Fortellingen om øde svakere enn begge disse to.

Land

Fire norske, fire amerikanske, to britiske, en finsk, en nigeriansk, en irsk.

Måloppnåelse 

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

  1. 1 1001-bok, Lord of the Flies
  2. 4 non-fiction
  3. 4 OTS
  4. 1 diktsamling
  5. 0 internasjonal 2015-bøker
  6. 4 norske 2015-bøker, on fire!
  7. 0 booker
  8. 0 japanske
  9. 3 omtaler (tre-i-en telles som tre, så det så)

14 kryss, på 13 bøker.

Hva jeg skal lese resten av vinteren 

Slightly edited versjon av den jeg serverte forrige måned, litt større fokus på lavere sideantall, og litt lavere fokus på leseglede. Jeg er for nære til å gi opp nå.

  1. Reisen til nattens ende –  Louis-Ferdinand Celine (påbegynt, 1001 + OTS)
  2. The Givenness of Things – Marilynne Robison (påbegynt, non-fiction)
  3. Bossypants – Tina Fey (påbegynt, non-fiction, hattedame)
  4. Fotturar i Norge – Gaute M. Sortland (påbegynt, BBP15)
  5. Tegnehanne – Tegnehanne (BBP15)
  6. Bluets – Maggie Nelson (non-fiction + poesi)
  7. Nativity Poems – Joseph Brodsky (poesi)
  8. Furiously Happy – Jenny Lawson (non-fiction)
  9. Behind the Beautiful Forevers – Katherine Boo (non-fiction + OTS)
  10. Rites of Passage – William Golding (1001)
  11. The Island of dr. Moreau –  H. G. Wells (1001)
  12. The Art of Asking – Amanda Palmer (non-fiction)
  13. Billedhuggerens datter – Tove Jansson (non-fiction + OTS)
  14. Leaving Before the Rains Come – Alexandra Fuller (non-fiction)
  15. Journey Without Maps – Graham Greene (non-fiction)
  16. The Third Man – Graham Greene (1001)

Peace_25569_2560x1600[theAnimeGallery.com]

 

 

 

Oktoberstatistikk

15 Nov

Jeg kan egentlig ikke huske at oktober har kommet, og langt mindre gått – regner med at jeg sovet en del, og har også et svakt minne om å ha sett sykt mye spionsåpe, og kanskje sesong to av True Detective. Ellers har jeg mista helt kontroll på alt som heter lesemål, og er igjen avhengig av et mirakel.

Bøkene

  1. The Sandman, Vol. 2: The Doll’s House – Neil Gaiman
  2. A Passage to India – E. M. Forster (lyd)
  3. A Tale of Two Cities – Charles Dickens (lyd)
  4. The Walking Dead, Vol. 24: Life and Death – Robert Kirkman, Charlie Adlard, Stefano Gaudiano, Cliff Rathburn
  5. The Sandman, Vol. 3: Dream Country – Neil Gaiman
  6. The Sandman, Vol. 4: Seasons of Mists – Neil Gaiman
  7. Carry On – Rainbow Rowell
  8. The Panda Theory – Pascal Garnier
  9. Hard Times – Charles Dickens (lyd)
  10. Red Doc> – Anne Carson

Kjønn

Åtte menn, to kvinner. Første gang på veldig lenge.

Stjernedryss/ hjertebank

Oktober, og sikkert høstens, beste er A Tale of Two Cities – alt jeg viste at Dickens kunne, pluss litt jeg ikke ante han hadde makt til. Ble så gira at jeg tenkte å holde meg til Dickens (eller i hvert fall 18ootallet) resten av høsten, helt til jeg begynte på Hard Times som jeg mislikte intenst. Fascinerende hvor stor kvalitetsforskjeller man kan finne i et forfatterskap.

Ellers blir Sandman bare bedre og bedre, og jeg har kommet inn i den delen av kjærlighetsforholdet hvor jeg forsøker å spare på nr. slik at jeg ikke skal gå tom. Carry On likte jeg bedre enn jeg logisk sett burde gjøre, et herlig avbrekk mellom (forsøkene på) seriøs lesing og Red Doc> var god, men ikke like sterk som forgjengeren.

Land

Syv britiske, to amerikanske, en canadiske og en fransk

Måloppnåelse 

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

  1. 3 1001-bøker, India og Dickens x 2
  2. 0 non-fiction, ikke så mye som en essaysamling
  3. 1 OTS, The Panda Theory 
  4. 1 diktsamling, Red Doc 
  5. 1 internasjonal 2015-bok, Carry On (men her er jo allerede i mål, og trenger egentlig ikke å telle)
  6. 0 norske 2015-bøker
  7. 0 booker
  8. 0 japanske
  9. 1 omtale

Fem kryss, den laveste uttellingen på månedsvis. Skal jeg komme i mål mangler jeg 26 kryss. Teoretisk mulig (hvis jeg sier opp Netflix og slutter å ta ekstravakter).

Hva jeg skal lese resten av høsten/vinteren/året 

Vel, utelukkende kryssgivende bøker, så klart. En mulig plan er:

  1. Mystery and Manners – Flannery O’Connor (påbegynt, nonfiction)
  2. Reisen til nattens ende –  Louis-Ferdinand Celine (påbegynt, 1001 + OTS)
  3. Frances and Bernard – Charlene Bauer (OTS)
  4. Bluets – Maggie Nelson (nonfiction + poesi)
  5. Valgfri ny norsk diktsamling (BBP15 + poesi)
  6. Lord of the Flies – William Golding (1001kryss + OTS)
  7. The Givenness of Things – Marilynne Robinson (nonfiction)
  8. Den nye norske essaysamlingen om kjønn (nonfiction + BBP15)
  9. Fotturar i Norge – Gaute M. Sortland (BBP15)
  10. Behind the Beautiful Forevers – Katherine Boo (nonfiction + OTS)
  11. Martin Chuzzlewit – Charles Dickens (OTS + 1001)
  12. Freedom – Jonathan Franzen (som lydbok, 1001)
  13. The Art of Asking – Amanda Palmer (nonfiction, mulig hattedame)
  14. Billedhuggerens datter – Tove Jansson (nonfiction (OTS), mulig hattedame)
  15. Leaving Before the Rains Come – Alexandra Fuller (nonfiction)
  16. Journey Without Maps – Graham Greene (nonfiction)
  17. The Third Man – Graham Greene (som lydbok, 1001)
  18. Quiet: The Power of Introverts in a World That Can’t Stop Talking – Susan Cain (som lydbok, nonfiction (OTS))
  19. This Changes Everything: Capitalism vs. The Climate – Naomi Klein (nonfiction)
  20. Loitering: New and Collected Essays – Charles D’Ambrosio (nonfiction)

Easypeasy. Skal bare jobbe 90% og flytte inn i ny leilighet samtidig.

K-On-Wallpaper-k-on-8382924-1024-768

Septemberstatistikk

6 Oct

11 bøker lest i løpet av september, ingen av dem Dickens, men økt te-inntak og hyppig bruk av ullsokker, så jeg sier meg fornøyd uansett. Er også fornøyd med at jeg ligger på 78 leste så langt i år, som er mer jeg leste i løpet av hele 2012.

Bøkene

  1. Tre guineas – Virginia Woolf  (OTS)
  2. Men Explain Things to Me And Other Essays – Rebeca Solnit (kindle)
  3. A Prayer Journal – Flannery O’Connor (kindle/OTS)
  4. The Shipping News – Annie Proulx (kindle/OTS)
  5. Broken Harbor (Dublin Murder Squad #4) – Tana French (lyd)
  6. The Secret History – Donna Tart
  7. Autobiography of Red – Anne Carson
  8. The Violent Bear It Away – Flannery O’Connor (kindle)
  9. The Sandman, Vol. 1: Preludes and Nocturnes – Neil Gaiman, Sam Kieth, Mike Dringenberg, Malcolm Jones III, Todd Klein, Karen Berger
  10. A Spool of Blue Thread – Anne Tyler (kindle)
  11. Ekspedisjonen: Min kjærlighetshistorie – Bea Uusma 

Kjønn

10 kvinner og Neil Gaiman.

Stjernedryss/ hjertebank

Septembers beste er uten tvil Autobiography of Red, som var så god at jeg nesten glemte å puste (og faktisk glemt å spise), har egentlig ikke så mye å si – bortsett fra les den og egentlig vil jeg ikke si det heller,  jeg vil ikke at andre skal lese den, jeg vil beholde den for meg selv, legge den under hodeputa, ta den fram en gang i måneden og beholde den i hjertet mitt. Nå er jeg i den fasen like etter man har oppdaget en vordene favorittforfatter, og ikke tørr å lese noe mer av vedkommende i fare for å ødelegge magien. En god nr. to er Bea Uusmas Ekspedisjonen (innlegg kommer, enn så lenge kan dere lese Annes fantastiske omtale).

Ellers er Sandman Gaiman på sitt beste, og får meg til å føle meg tretten år gammel igjen. Og Flannery er fremdeles en heltinne, selv om det unektelig føles litt feil å lese bønnedagboka hennes, men, hey, man tager hvad man haver – nå mangler jeg bare noen brev (?) og essays, så har jeg lest alt av henne. Skremmende. Er snart tom for irsk lydkrim også, noe som skremmer meg ennå mer – selv om jeg innser at det burde være motsatt.

Månedens svakeste er muligens A Spool of Blue Thread og det er først når jeg sier det at jeg innser hvor god denne lesemåneden har vært, for jeg likte Tylers bookerbidrag, og har alle intensjoner om å blogge om den, må bare lese ferdig resten av kortlista først. Ellers er jeg litt ambivalent til The Secret History, som jeg verken elsket eller hatet – og ingen hadde noensinne forberedt meg på at det var en mulighet for at man rett og slett skulle synes den var ok+, nesten litt antiklimatisk. Men, alt i alt, likte jeg den også.

Land

Åtte amerikanere, en brite, en ire, en svenske.

Måloppnåelse 

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

  1. 3 1001-bøker, The Secret History, The Shipping News og The Violent Bear it Away 
  2. 4 non-fiction, 0 hardcore
  3. 3 OTS
  4. 1 diktsamling, Autobiography of Red (som pr. def. er en roman i versform)
  5. 1 internasjonal 2015-bok, Spool of Blue Thread 
  6. 0 norske 2015-bøker, nei, ja, kanskje i desember?
  7. 1 booker (noe som irriterende nok ikke gir poeng lenger, taket er nådd, jeg har lest 6/6, og tjener ikke noe på å lese de to som står igjen)
  8. 0 japanske, men det trengs jo heller ikke 
  9. 0 omtaler, tilbake i gammel form

13 kryss på 11 bøker, fremdeles sterkt – men ikke riktig på høyden med sensommeren. Nå har jeg funnet fram Dickens (A Tale of Two Cities på lydbok) og storkoser meg. Tenker at neste høstmål får være Austen, er nesten Austen-jomfru og har ikke likt det lille jeg har lest, men man kan jo velge å tro at jeg bare har startet i feil ende. Ellers blir det vold for alle pengene, Narcos, Brief History of Seven Killings  og forhåpentligvis litt Cormac McCarthy.

Japanese-School-Bag-Cosplay-Accessory-for-Kuroko-no-Basuke-K-ON

Feriestatistikk

23 Aug

Siden månedsstatistikkene uansett er helt ute å kjører: bøkene jeg leste i løpet av fire ukers ferie. Jeg er ganske sikker på at jeg brukte de to siste ukene av ferien utelukkende på å lese (og kjæresten min kan bekrefte dette) og synes kanskje at tallet skulle ha vært ennå høyere men sier meg fornøyd med ti leste (egentlig ni og en halv, Faithful Place hadde jeg startet på før ferien begynte).

Bøkene

  1. Faithful Place (Dublin Murder Squad #3) – Tana French (lyd)
  2. 2666 – Roberto Bolaño
  3. The People in the Trees –  Hanya Yanagihara (kindle)
  4. The Chimes – Anna Smaill (kindle)
  5. The Illuminations – Andrew O’Hagan (kindle)
  6. Home – Marilynne Robinson (lyd)
  7. Lila –  Marilynne Robinson (kindle)
  8. In a Glass Darkly – Joseph Sheridan Le Fanu (kindle)
  9. The Moor’s Account – Laila Lalami (lyd)
  10. A Little Life – Hanya Yanagihara (kindle)

Kjønn

6 kvinner, 4 menn (selv om jeg skremmende lenge trodde det var 4 – 6, det overrasket meg mer enn det burde når jeg fant ut at Hanya Yanagihara var en kvinne).

Stjernedryss/ hjertebank

Sommerens beste er Lila, som jeg fremdeles lover å skrive en anmeldelse av. Ellers fikk både Home og A Little Life meg til å gråte (noe som forøvrig er en helt ny trend, har aldri grått av bøker før, er dette noe som skjer med alderen – eller har jeg blitt flinkere til å velge bøker?), men The People In the Trees og 2666 var like fult bedre (og kanskje sier jeg noe om dem etterhvert også).

In a Glass Darkly er en gotisk novellesamling; det er lesbiske vampyrer, spøkelser og demoner i apeform – helt perfekt som avbrekk fra bookerlesing (og også et relativt billig 1001kryss).  Og Dublin Murder Squad er min nye lybbokobsession, velskrevet, smart og superirsk krim. Mmm.

Land

Fem amerikanske, to irer, en skotte, en new zealender og chilender (chilboer?)

Måloppnåelse 

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

  1. 3 1001-bøker, Bolaño, Fanu, Robinson (Home)
  2. 0 non-fiction, som for første gang er det målet jeg ligger dårligst an med
  3. 0 OTS, Kindle FTW
  4. 0 diktsamlinger
  5. 3 internasjonale 2015-bøker
  6. 0 norske 2015-bøker, skjønner ikke hva dette målet gjør her?
  7. 5 booker, hell yeah
  8. 0 japansk
  9. 3 omtaler, 3/10 må være personlig rekord.

Altså 11 kryss på 10 bøker (mål nr. 9 telles ikke, mål nr. 9 telles aldri). Forsetter jeg slik blir jeg… faktisk ikke ferdig med årets lesemål, men kommer nok nærmere enn jeg pleier. Utover høsten blir det 1001fokus, jeg tenker Dickens, ullsokker og litervis med te. For min del kan ikke høsten komme fort nok.

k-on-201112(Jeg fant ingen høstbilder av K-ON! gjengen, så vinter får duge. Gruer meg ikke til den heller akkurat).

Halvårsstatistikk

2 Aug

I løpet av det siste drøye halvåret har jeg lest nøyaktig 50 bøker, hvorav 30 er skrevet av kvinner og 20 av menn. Brorparten av bøkene kommer, som de gjerne gjør, fra USA (21) med Norge (!) og UK på en delt andreplass med åtte hver. Det eneste nye hjørnet jeg kan krysse av på verdenskartet er Mauritania, og jeg takker meg selv for at jeg for lengst har lagt fra meg alle illusjoner om at jeg er en eventyrlysten leser, og at jeg i samme slengen la fra meg alle illusjoner om at jeg er flink til å lese klassikere; av de 50 er bare to skrevet før 1860, og 38 har blitt skrevet i løpet av det siste tiåret. Generelt sett føles 2015 så langt som en endeløs rekke av svake øyeblikk og dårlige valg, – noe som gjenspeiles i at jeg har lest enorme mengder ren underholdningslitteratur (18) og svært korte bøker (9) og at måloppnåelsen ved halvårsmerket aldri har vært dårligere.

Rekordmange av de leste har vært e-bøker (14), godt fulgt av bøker fra egen hylle (13), bibliotekets hyller (10) og lydbøker (10). Den siste gruppen består av 2666 som jeg lånte av min far – og det nyeste nr. av Walking Dead som jeg kjøpte og leste på bussen hjem. Forøvrig har jeg kun kjøpt 38 bøker så langt i år (hvor av bare tre er fysiske bøker) og allerede lest 24 av dem.  Jeg kom nettopp hjem fra en londontur, hvor jeg dro min (noe skeptiske) samboer inn i alle bokhandler jeg fant – uten å kjøpe en eneste bok (bortsett fra to e-bøker, på hotellrommet like før avreise). Vet ikke om jeg burde være stolt eller skamme meg.

But I digress, her kommer den foreløpige måloppnåelsen:

  1. Lese 24 1001-bøker (9 av 24)
  2. 24 non-fiction (6 av 24)
  3. 24 off-the-shelf (13 av 24)
  4. 12 diktsamlinger (7 av 12)
  5. 12 internasjonale 2015-bøker (5 av 12)
  6. 6 norske 2015-bøker (0 av 6)
  7. 6 fra årets booker short og longlist (0 av 6)
  8. 6 japanske (2 av 6)
  9. Og skrive minst 24 omtaler (1 av 24)

Teknisk sett mangler jeg altså 72 bøker,  men med dobbelt og trippelkryss (overraskende vanskelig: jeg har en japansk 1001bok i hylla – men kommer ellers ikke på noen mulige kombinasjoner) kommer jeg til 47 bøker – noe som i grunn høres skremmende overkommelig ut. Forutsett at jeg starter i morgen, og ikke avviker fra planen en eneste gang. Hvis jeg skal kåre halvårets beste bøker får jeg umiddelbart lyst til å trekke fram Hanya Yanagiharas The People in the Trees og Roberto Bolaños 2666; men innser at det er noe påfallende at dette er det to siste bøkene jeg har fullført. Enten befinner jeg meg på en svært oppadgående kurve, ellers står det dårligere til med hukommelsen enn jeg trodde.

 

wpid-wp-1438553009143.jpeg(Et helt annet nr. enn det jeg leste nå, men bilde må man jo ha)