Tag Archives: Utenomsnakk

Statusoppdatering

26 Mar

Jeg har aldri lest så lite som jeg gjør nå, det kan gå flere dager uten at jeg plukker opp en bok, det kjennes som en liten identitetskrise samtidig som jeg egentlig har det helt fint. Dagene flyter forbi, 80% av tiden er jeg trøtt, 90% av tiden er jeg lykkelig, men innimellom stopper jeg opp og tenker hvor mye må man lese for å være et lesende* menneske. 

Etter mye refleksjon (fem kaffekopper) har jeg kommet fram til en sikkelig banal konklusjon: jo mindre man leser, jo viktigere er det at man bare leser bøker man faktisk har lyst til å lese – noe som bare leder til et nytt problem: HVORDAN VET MAN HVA MAN VIL LESE? Før har jeg latt meg lede like deler av 1) impulser utenfra (= leser det alle de andre bloggerene leser, helt ukritisk og på tross av forskjellig smak) og 2) mine egne lesemål (= bruke hele året på å lese ting jeg trodde jeg ville lese i januar). Jeg kan vagt huske en tid før bokbloggingen, hvor jeg leste hele forfatterskap i et jafs og plukket med meg helt ukjente bøker hjem fra biblioteket.

Når jeg spør toddleren om vi skal lese en bok sammen henter hun en bok til seg selv (Dinosaurer: bok med lyd!) og en annen til meg ( Lisa Asiato og Haddy Njies nydelige Snart sover du – et års god nattfordi jeg alltid sier se så fin, skal vi ikke lese denne?), så sitter jeg der og blar i Snart sover du for femtitusende gang akkompangnert av all verdens dinosaurlyder, mens jeg tenker er dette å lese? 

Så langt i år har jeg lest elleve bøker (hvorav tre egentlig er tegneseriehefter), goodreads sier jeg ligger fire bøker bak skjema, men reelt føles det mer som fjorten. Snart er jeg tre månedsstatistikker bak skjema,  jeg har enda ikke begynt å bruke Excel for å føre statistikk, og heller ikke gjort så mye som et forsøk på å skrive noe om alle bøkene jeg leser, i ren desperasjon vurderer jeg å droppe hele statistikken i år og finne en annen måte å skrive om bøker på (slik som jeg har måttet finne andre måter å lese på) men pulsen runder 130 så fort jeg leker med tanken.

Når jeg hentet Amalie i barnehagen på fredag ropte de god påskeferie etter oss og jeg måtte google påske 2018 når før jeg skjønte at de ikke tullet, hvis tid var en plastelinklump og jeg var dens herre ville jeg brukt hele påsken på å lese å en valgfri fantasytriologi, nå er målet å kanskje få lest ferdig Just Kids (som jeg elsket de første 30% av, men allerede har begynt å gå lei av).

Ui4C31O8_400x400

Etter at jeg skrev ferdig dette innlegget oppdaget jeg hvor man kan se s10 og AS3 av RuPauls Drag Race på internett, og ingenting av det jeg skrev har relevans lenger

* Her skrev jeg egentlig levende menneske, men oppdaget det før jeg trykket publiser, vurderte å la det stå, for egentlig føltes det treffende: er man egentlig levende når man ikke er lesende?

 

Advertisements

Statusoppdatering

19 Jun

Jeg er her fremdeles. Har ikke sniksluttet. Kommer aldri til å snikslutte.

Jeg er sliten. Bruker alle kreftene mine på lese (Sofi Oksanen, Sara Stridsberg, Zadie Smith, Linn Strømsborg) og puste. Og litteraturen er mer logisk enn den har vært på lenge – og alle bøkene jeg rører ved er verdt tiden de tar å lese. Har helt sluttet å trene, og nærmer meg femten kg i pluss, – spiser sirup rett ut av boksen og husker ikke sist jeg lagde meg middag, men jeg har det bedre enn jeg har hatt det på lenge. Teller ned dagene til jeg skal flytte sammen med denne fyren som så lenge har vært min, til jeg skal si opp jobben (som jeg endelig har lært meg å like), bryte opp, legge bøkene i banankasser og pakke mummikoppene inn i kjærlighet og silkepapir. Jeg vet hva jeg flytter fra, men ikke hva jeg flytter til, har leilighet og noen å dele dobbeltsenga med. Har ikke jobb, – vet ikke en gang om jeg skal jobbe. Har søkt vikariater, nattevaktsstillinger, litteraturvitenskap. Vet ikke hva jeg velger, vet ikke en gang om jeg har et valg. Flytter ut av hybel, inn i leilighet, skal fylle veggene med bøker og vinduskarmene med frosker. Skal begynne å spise mat igjen og puste samme luft som et annet menneske og aldri være bare meg. Jeg er livredd, men jeg kan ikke huske sist jeg hadde det så bra.