Tag Archives: whatever

Juni

18 Jul

Juni (og halve juli…) har passert i løpet av et øyeblikk, jeg har fullført min første måned tilbake i arbeidslivet – og kan knapt huske at jeg noensinne har gjort noe annet enn å jobbe. Det er deilig å benytte seg av (tilnærmet) full hjernekapasitet igjen, men jeg innrømmer at jeg savner a) babykos og b) bedre lesetid. Kanskje mest det siste (gasp!).

 

Bøkene

  1. Anorektisk – Ingeborg Senneset
  2. Levende og døde – Han Kang (biblo)
  3. Ship of Magic (The Liveship Trades, #1) – Robin Hobb (kindle/OTS)

Tegneseriene 

  1. Descender, Vol.1: Tin Stars – Jeff Lemire & Dustin Nguyen (biblo)
  2. Y: The Last Man, Vol. 1: Unmanned – Brian K. Vaughan, Pia Guerra &  José Marzán Jr.  (biblo)
  3. Monstress, Vol 1: Awakening – Marjorie Liu & Sana Takeda (biblo)

Tallene

Fire kvinnelige, en mannlig og en blanding. Tre (primært) amerikanske, en canadisk, en sør-koreansk (, det meste eksotiske jeg har lest i år – sånn rent bortsett fra at 90% av alle norske bokbloggere har lest den allerede) og en norsk (BBP17!). Ellers ganske grei spredning, på tross av en viss paranormal overvekt.

 

Opplevelsene 

Månedens beste leseopplevelse er nok Monstress, litt treig i starten, og kanskje bittelitt over-the-top generelt sett, men så lenge det er over-the-top med ting jeg elsker, skader det jo ikke: monstre! Tøffe kvinnelig karakterer! Nesevise dyr! Søte barn med revehaler! Vold! Klarer nesten ikke vente på neste hefte (men er for sta til å begynne å lese enkeltnummerene).

Månedens best bok, derimot, er nok Levende og Døde, selv om den ikke helt levde opp til  forventningene mine – uten at jeg kan si nøyaktig hvorfor. Kanskje hadde jeg rett og slett hørt for mye ros på forhånd, kanskje var det det faktum at boka er litt ujevn (noen deler er veldig sterke, andre gir meg ingenting), eller kanskje noe med ubalansen mellom den råe smerten forfatteren forsøker å formidle og den noen snirklete måten hun velger å gjøre det på? Kan en og samme bok være preget av form over historie, og samtidig fortelle en veldig sterk historie? Vet ikke. Noe er det i hvertfall som plager meg med boka, og hadde jeg hatt vett til å blogge om den like etter at jeg hadde lest den hadde jeg kanskje klart å formulere hva det er. (Nå fikk jeg lyst til å love 100% omtalerate, med usensurerte ferske inntrykk, publisert samme døgn som bok ferdiglest – men vi vet jo alle hvordan det går med mine Spontane og Overambisiøse Lese og Blogg-prosjekt (hei Iain Banks)).

Anorektisk var en positiv overaskelse, uten at jeg skal påstå at den har festet seg i hjernebarken for evig tid. Skrev et et utkast til en omtale, hvor det bare står at den “skiller seg ut i mengden av spiseforstyrrede beretninger”, uten at jeg er helt sikker på hva jeg mener selv en gang. Kan ikke huske å ha lest noe annet lingnende bortsett fra Evig Søndag og Kjære. Kanskje tenkte jeg på det faktum at instagram-feeden min flommer over av anorektikere som legger ut vakre frokostbilder, kanskje har jeg lest og glemt, kanskje var jeg bare trøtt. Uansett. Senneset skriver rått og lyrisk på samme tid, og boka fungerer overraskende bra, til tross for at den egentlig bare består av dagbok/blogg/notater ispedd litt nåtids-Ingeborg i form av forord (og, eh, ja, et type femti sider langt forord av Finn Skårderud som jeg bare skumleste). Krysser fingre og tær for flere bøker fra henne i framtiden (hoping against hope at hun begir seg ut på skjønnlitteratur, eller i det minste non-fiction som ikke handler om egen smerte – en anoreksibok pr. forfatterskap er nok (hei, Linnéa Myhre), og også: hei Ingalill, telles dette som en bioomtale, eller må jeg skrive et avsnitt til?))).

Ship of Magic er velskrevet og knakkende god underholdning, men ca 250s for lang. Tin Stars  var OK+, og ville kanskje ha kapret hjertet mitt hvis jeg ikke nettopp hadde lest Saga, skal lese neste vol. før jeg gir opp. Last Man fremstod irrasjonelt misogynistisk, og var uansett ikke noe særlig lekkert visuelt eller underholdende.

 

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.
  1. Vil ikke snakke om det
  2. 0 av langlånsbøkene lest
  3. 1  OTS (burde telles som to, alle bøker over 800s burde telles som to…)
  4. 0 Booker (dooh)
  5. 0 pre 1917
  6. 0 hardcore non-fiction
  7. 1 softcore non-fiction (, som git 7 av 6, og altså ikke lenger er verdt noen ting…)
  8. 0 Cormac McCarthy
  9. Vil ikke snakke om dette heller

Bonusmål 

  1. , eller
  2. dette

Bæsjeemoji

 

Planer for juli 

Nei, altså. Fullføre The Liveship Traders triologien, et par tegneserierhefter  og noe steampunk hvis jeg rekker. Kanskje formulere et blogginnlegg om denne identitetskrisen hvor jeg plutselig bare vil lese bøker jeg ville ha elsket som femtenåring. Kanskje ikke.Hvis jeg hadde levd i en tvangsfri verden ville dette vært de ti neste bøkene jeg leste:

  1. The Haunting of Hill House – Shirley Jackson
  2. Sommerboken –   Tove Jansson
  3. Et barns memoarerSelma Lagerlöf
  4. Jackaby – William Ritter
  5. Rosens navn – Umberto Eco
  6. Senteret – Victoria Durnak
  7. The Hate U Give – Thomas Angie
  8. Dark Eden – Chris Beckett
  9. Karen Memory – Elizabeth Bear
  10. Doomsday Book – Connie Willis

img_2906-1 Fra forrige (mai…..) runde med tvangslesingskafé i t-town

Advertisements

2016

1 Feb

La oss få dette ut av verden en gang for alle. I 2016 leste jeg 86 bøker, skrevet av 64 forskjellig forfattere (40 mannlige, 44 kvinnelige, to antologier). I fjor leste jeg 115. Som vanlig kommer flesteparten av bøkene fra statene (32),såpass tett fulgt av UK (31) at det nesten er uten betydning. Jamaica er den eneste ny knappnålen i verdenskartet, og jeg har nok aldri før lest riktig så mange bøker skrevet av hvite middelaldrende menn.  Ellers står 2016 i nostalgiens tegn, alle de beste leseropplevelsen kom fra bøker jeg har lest før, Harry Potter, The Lord of the Rings, Narnia. Jeg finner det både sjarmerende og litt skremmende at jeg tilsynelatende ikke har utviklet meg litterært siden jeg var 13.

Den tekniske måloppnåelsen blir som følger (originale mål finnes her):

  1. 7 av 24 1001bøker
  2. 16 av 24 OTS
  3. 17 av 24 non-fiction
  4. 8 av 12 fra årets booker short og longlist (inkludert internasjonal)
  5. 7 av 12 sci-fi
  6. 1 av 3 Roberto Bolaño
  7. 0 av 3 Morrison (0 av 3)
  8. 7 av 7 Harry Potter 
  9. 3,49 % omtalerate (målet var 10%)

En relativ kraftig nedgang siden fjorårets 100%s måloppnåelse kan man si, velger å skylde på babyen, selv om sannheten er at jeg var fortapt allerede i februar. Uansett. 64% av bøkene jeg leste i fjor var elektroniske (lyd + kindle), ville nok ligget nærmere 90% hvis det ikke var for tegneseriene (9) og nye norske (6). Jeg trives bedre og bedre med å lese elektronisk (det er overraskende vanskelig å lese papirbøker mens man ammer), og hvis det ikke var for forsettet om å lese mest mulig fra egne hyller vill jeg nok kunne ha lagt meg på 100% i 2017 (jeg er uansett tom for gode tegneserier, finnes det noe der ute som kan fylle hullet etter Sandman?). Ellers leste jeg overraskende mye fantasy i året som gikk (25), fulgt av romaner (23), non-fiction (17), noveller (10), sci-fi (7) og krim (5). Og en diktsamling. Mye kos, lite utvikling. Og mye ferskt. Kun 27 (31%) var pre 2000 og bare stakkarslig tre (3,5%) var mer enn hundre år gamle. 56 bøker ble kjøpt i løpet av fjoråret, og 52 av disse ble lest – resten kommer fra biblioteket (18) og egne hyller (16).

9c89556e-1035-4add-8ddd-cfaa7d6e94ae

I ♥ Kindle

Årets beste? Harry Potter, Harry Potter, Harry Potter, Harry Potter, Harry Potter, Harry Potter, Harry Potter. Stephen Fry leser som en gud, og jeg elsker universet med uforminsket styrke. Dere som elsker HP men ennå ikke har lest lydbøkene, hva venter dere på? Sørg for å skaffe britisk utgave (audible.co.uk) og hør i vei.  Hvis jeg blir nødt til å trekke fram noe annet vill jeg gå for Madelein Thiens Do Not Say We Have Nothing som årets fineste, Angela Carters The Bloody Chamber som årets tøffeste, Neil Gaimans The Sandman som årets nerdebonanza og Ann Leckies Ancillary Justice som årets, eh, sci-fi (gikk tom for adjektiver).

Oktoberstatistikk

15 Nov

Jeg kan egentlig ikke huske at oktober har kommet, og langt mindre gått – regner med at jeg sovet en del, og har også et svakt minne om å ha sett sykt mye spionsåpe, og kanskje sesong to av True Detective. Ellers har jeg mista helt kontroll på alt som heter lesemål, og er igjen avhengig av et mirakel.

Bøkene

  1. The Sandman, Vol. 2: The Doll’s House – Neil Gaiman
  2. A Passage to India – E. M. Forster (lyd)
  3. A Tale of Two Cities – Charles Dickens (lyd)
  4. The Walking Dead, Vol. 24: Life and Death – Robert Kirkman, Charlie Adlard, Stefano Gaudiano, Cliff Rathburn
  5. The Sandman, Vol. 3: Dream Country – Neil Gaiman
  6. The Sandman, Vol. 4: Seasons of Mists – Neil Gaiman
  7. Carry On – Rainbow Rowell
  8. The Panda Theory – Pascal Garnier
  9. Hard Times – Charles Dickens (lyd)
  10. Red Doc> – Anne Carson

Kjønn

Åtte menn, to kvinner. Første gang på veldig lenge.

Stjernedryss/ hjertebank

Oktober, og sikkert høstens, beste er A Tale of Two Cities – alt jeg viste at Dickens kunne, pluss litt jeg ikke ante han hadde makt til. Ble så gira at jeg tenkte å holde meg til Dickens (eller i hvert fall 18ootallet) resten av høsten, helt til jeg begynte på Hard Times som jeg mislikte intenst. Fascinerende hvor stor kvalitetsforskjeller man kan finne i et forfatterskap.

Ellers blir Sandman bare bedre og bedre, og jeg har kommet inn i den delen av kjærlighetsforholdet hvor jeg forsøker å spare på nr. slik at jeg ikke skal gå tom. Carry On likte jeg bedre enn jeg logisk sett burde gjøre, et herlig avbrekk mellom (forsøkene på) seriøs lesing og Red Doc> var god, men ikke like sterk som forgjengeren.

Land

Syv britiske, to amerikanske, en canadiske og en fransk

Måloppnåelse 

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

  1. 3 1001-bøker, India og Dickens x 2
  2. 0 non-fiction, ikke så mye som en essaysamling
  3. 1 OTS, The Panda Theory 
  4. 1 diktsamling, Red Doc 
  5. 1 internasjonal 2015-bok, Carry On (men her er jo allerede i mål, og trenger egentlig ikke å telle)
  6. 0 norske 2015-bøker
  7. 0 booker
  8. 0 japanske
  9. 1 omtale

Fem kryss, den laveste uttellingen på månedsvis. Skal jeg komme i mål mangler jeg 26 kryss. Teoretisk mulig (hvis jeg sier opp Netflix og slutter å ta ekstravakter).

Hva jeg skal lese resten av høsten/vinteren/året 

Vel, utelukkende kryssgivende bøker, så klart. En mulig plan er:

  1. Mystery and Manners – Flannery O’Connor (påbegynt, nonfiction)
  2. Reisen til nattens ende –  Louis-Ferdinand Celine (påbegynt, 1001 + OTS)
  3. Frances and Bernard – Charlene Bauer (OTS)
  4. Bluets – Maggie Nelson (nonfiction + poesi)
  5. Valgfri ny norsk diktsamling (BBP15 + poesi)
  6. Lord of the Flies – William Golding (1001kryss + OTS)
  7. The Givenness of Things – Marilynne Robinson (nonfiction)
  8. Den nye norske essaysamlingen om kjønn (nonfiction + BBP15)
  9. Fotturar i Norge – Gaute M. Sortland (BBP15)
  10. Behind the Beautiful Forevers – Katherine Boo (nonfiction + OTS)
  11. Martin Chuzzlewit – Charles Dickens (OTS + 1001)
  12. Freedom – Jonathan Franzen (som lydbok, 1001)
  13. The Art of Asking – Amanda Palmer (nonfiction, mulig hattedame)
  14. Billedhuggerens datter – Tove Jansson (nonfiction (OTS), mulig hattedame)
  15. Leaving Before the Rains Come – Alexandra Fuller (nonfiction)
  16. Journey Without Maps – Graham Greene (nonfiction)
  17. The Third Man – Graham Greene (som lydbok, 1001)
  18. Quiet: The Power of Introverts in a World That Can’t Stop Talking – Susan Cain (som lydbok, nonfiction (OTS))
  19. This Changes Everything: Capitalism vs. The Climate – Naomi Klein (nonfiction)
  20. Loitering: New and Collected Essays – Charles D’Ambrosio (nonfiction)

Easypeasy. Skal bare jobbe 90% og flytte inn i ny leilighet samtidig.

K-On-Wallpaper-k-on-8382924-1024-768

Vent litt

28 Oct

Syv påbegynte bøker, tre til nyinnkjøpt på kindle, daglig lytting av lydboksmakbiter, ukentlige biblioteksturer, iherdig blogglesing. Den evige jakten på boka som vil passe perfekt akkurat nå. En hel sesong Homeland i et strekk. To sesonger The Americans  i løpet av en uke (kanskje det er en spionbok jeg burde lese, må sjekke hva mer de har av Graham Greene på Audible, – eller vent, Casino Royale gir sikkert 1001poeng, eller kanskje  noe av John le Carré?).  Vil lese alt. Ender opp med ingenting.

Har gått på en smell halvveis uti årets bookerprisvinner, A Brief History of Seven Killings, mista rytmen, driven. Er redd for å begynne på andre romaner, i frykt for å pushe den for langt bak i bevisstheten. Begynner på en diktsamling, en tegneserie, en essaysamling – mens jeg hele tiden lider meg gjennom minutt for minutt av Hard Times på lydbok (viste ikke at Dickens kunne skrive så substansløst og trøster meg med at dette må være bunnpunktet i karrieren). Bestemmer meg for at jeg som en del av målet om å lese 24 bøker fra egen hylle, skal forsøke å lese alle uleste bøker jeg har fått i gave. Innser at jeg har fått veldig mange rare bøker i gave. Finner ut at Reisen til nattens ende, befinner seg i den mindre rare enden av skalaen (og begynner å lure på om bøker jeg har stjålet lånt fra min fars bokhylle telles som gaver til meg selv?). Finner en liten rar flis av en fransk bok jeg fikk til jul av en kamerat i 2011 (?), The Panda Theory  av Pascal Garnier, “A little jewel of black humour” sier en av blurbene, ok tenker jeg. Leser den ut i løpet av en formiddag, og belønner meg selv med overnevnte Homeland sesong (nr 4, den beste så langt). Slutter å høre lydbok på vei til jobben, Dickens får meg til å sovne. Tenker å holde meg til Dickens + klesvask, men har ikke nok skittene sokker til å bli ferdig før i 2016 (og vil så gjerne høre irsk lydkrim asap). Får årets mest etterlengtede bok i posten; Havboka eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider, men har for dårlig samvittighet ovenfor alt det halvleste til å lese mer enn et kapitel. Får en purring fra biblioteket, red doc>, skulle ha vært tilbakelevert for fjorten dager siden, jeg har så vidt lest 17 sider, den har en helt annerledes tyngde/rytme enn forløperen Autobiography of Red, jeg sliter med å trenge inn under ordene – og funderer på om det det er verst å  måtte a)  betale purregebyr b) styrtlese kvalitetsdikt. Bestemmer meg for å se The Wire for å komme i rett stemning til Seven Killings. 

wpid-wp-1446059331002.jpeg

Har observert at alle de store bloggerene legger ut bilder fra instagram på bloggen i etterkant

The Illuminations

9 Aug

Bookertoget fortsetter. Andre bok ut for meg ble Andrew O’Hagans The Illuminations (2015), hovedsakelig fordi jeg på Linns blogg så at forfatteren tidligere har blitt sammenlignet med både Colm Tóibín og David Mitchell, smått fascinerende. Det skadet heller ikke at boka er relativ kort (304s) og at coveret er pent (nevermind det faktum at jeg leser på kindle).

illuminationsThe Illuminations er Andrew O’Hagans (f. 1968) femte roman, og han har vært bookershortlistet en gang tidligere for debutboka si Our Fathers (1999) og longlistet igjen i 2006 med Be Near Me. Dette er den første boka jeg leser av mannen. Den er part krigssbok (Afghanistan) og part familiehistorie gjennom demensens skyer (Skottland). På den ene siden Kaptein Luke Campbell på oppdrag i Afganistan, – på den andre hans bestemor Anne, som bor i et skjermet leilighetskompleks for eldre og forsøker å mate porselenskaninen sin med suppe.  Anne er en tidligere fotograf, som med en lovende karriere foran seg plutselig sluttet å fotografere i 1963, uten at noen lenger vet hvorfor. Gjennom hele Lukes oppvekst var Anne en viktig person, de delte en kjærlighet for kunst og litteratur, deres egen lille verden fylt av lys.

Personlig liker jeg krigsdelen av historien best (men det er mulig jeg er forutinntatt, jeg hadde en periode i vår hvor jeg fikk et akutt og intenst behov for å lese mer moderne krigslitteratur, leste to samlinger med krigsdikt på rappen, gjorde et halvhjertet goodreadssøk, og glemte hele opplegget). Det er unge gutter, dataspillmentalitet, hasj, halvhjertet nasjonalisme, eksistensielle kriser og sivilisasjon til hedningene. Jeg kjøper umiddelbart hele greia som realistisk (uten å ha den minste forutsetning til å uttale meg), og blir dratt inn. Jeg har litt mer problemer med hjemmebanen. Størsteparten av Annes fortelling blir fortalt via øyenvitner, i hovedsak hennes nærmeste nabo, Maureen, som i tillegg til å skildre Annes hverdag –  benytter anledningen til å fortelle store deler av sin egen livshistorie. Og selv om denne utenfra-og-inn-skildringen av demensens verden for såvidt er effektiv, syns jeg den er litt billig. Når man som forfatter først har valgt å begi seg inn i et dement sinn, kan man gå all inn. O’Hagan viser, i de avsnittene han velger å la Anne snakke for seg selv, at han mestrer dette perspektivet- og jeg skulle ønske vi så mer av det. I tillegg finner jeg Maureens rolle i det hele både uavklart og irriterende, jeg antar at det er meningen at jeg som leser skal notere meg det Maureen forteller om sitt liv og putte det i livsvisdomspotten sammen med resten, men jeg ser ikke helt poenget. Maureens historie leder ikke til noe, og tilføyer heller ikke noe særlig.

Anne fremstår som en tøff gammel dame, og jeg skulle gjerne vært sykepleieren hennes, men jeg klarer aldri helt å interessere meg for å finne ut mer om fortiden hennes, og følgelig heller ikke for bokas framdrift. Det er godt skrevet, og tidvis både tankevekkende og vakkert – men aldri særlig engasjerende. Det må nevnes at jeg har en barnslig motvilje mot plottwists og avsløringer som kommer nært slutten i en fortelling; jeg føler meg snytt og gjør mitt beste for å ikke endre mening om de foregående sidene (jeg hatet En bønn for Owen Meany). Familiehemligheter har aldri vært min greie, og det er jo strengt tatt ikke O’Hagans feil. Jeg håper jeg slipper å se denne på årets shortlist, men blir ikke sint hvis den dukker opp. Det er nok mange der ute som kan like denne bedre enn meg.

Vinterstatistikk

7 Mar

17 bøker lest i løpet av januar/februar, har også jobbet 53 timer overtid, sett fire sesonger av Castle og sovet ca 10 timer pr. natt,  skjønner virkelig ikke hvordan regnestykket går opp (selv om det faktum at jeg har tilbragt 0 timer på trening ikke skader) men velger å ikke tenke noe videre over saken.

Bøkene

  1. Unnskyld – Ida Hegazi Høyer
  2. Her lå Tirpitz – Ingrid Storholmen (♥)
  3. Hekla myter – Eli Fossdal Vaage
  4. Fangirl – Rainbow Rowell 
  5. The Sense of an Ending – Julian Barnes (lyd)
  6. Spredning  – Nils-Øyvind Haagensen
  7. Manilahallen – Ruth Lillegraven  (♥)
  8. Bring Up the Bodies – Hilary Mantle
  9. The Walking Dead, Compendium 2 (The Walking Dead #49-96) – Robert Kirkman & Charlie Adlard
  10. The Rosie Effect – Graeme Simsion  (lyd)
  11. Daughter of Smoke & Bone (Daughter of Smoke & Bone #1) – Laini Taylor (kindle)
  12. Meg eier ingen – Åsa Linderborg
  13. Kjære – Linnéa Myhre
  14. Nothing: From Absolute Zero to Cosmic Oblivion – Amazing Insights into Nothingness – Jeremy Webb
  15. Dept. of Speculation – Jenny Offill (kindle) (♥)
  16. The Heart of the Matter – Graham Greene (lyd) (♥)
  17. There But For The – Ali Smith (kindle)

Kjønn

11 kvinner, 6 menn

Stjernedryss/ hjertebank

Jeg har veldig lyst til å trekke fram The Heart of the Matter som vinterens beste, men blir nødt til å nøye med med å si at jeg elsket 2/3 av boka ubetinget, og fremdeles jobber med å tilgi resten. Uansett den beste Greene boka jeg har lest (hørt) så langt. Ellers har jeg ingenting å si om at jeg ga hjerter til hele tre norske 2014bøker, (og det faktum at jeg leste to av dem etter at nomineringsprosessen for bokbloggprisen var over). Lover bot og bedring. Og trekker forøvrig fram Manillahallen som januars beste, og Dept. of Speculation som februars.

Land

Seks nordmenn, fem amerikanere, fire briter, en australier, en svenske

Måloppnåelse 

Vel. De originale (og helt ferske) målene + progresjon finnes her.

  1. 3 1001-bøker, Barnes, Greene og Smith
  2. 3 non-fiction (ja, jeg teller Kjære som non-fiction, please)
  3. 4 OTS
  4. 3 diktsamlinger, I’m on fire
  5. 0 internasjonale 2015-bøker
  6. 0 norske 2015-bøker
  7. 0 booker, begynner å gå opp for meg at jeg kanskje er i ferd med å grave min egen grav – i og med at halvparten av målene mine er veldig høstsentrerte
  8. 0 japansk
  9. 1 omtale, ha!

Leseplan for mars 

wpid-wp-1425763184548