Tag Archives: tvangslesing

Mars

3 Apr

12 leste i løpet av mars, kvantitativt nesten dobbelt så bra som februar, – samtidig som stjernesnittet har sunket fra 3,9 til 3,3. Fremdeles mye kos, men også innslag av bøker som havner lavere på livsgledeskalaen enn Candy Crush.

Bøkene 

  1. Saga (Vol. 4) – Brian K. Vaughan & Fiona Staples (biblo)
  2. Reisen til det ytterste hav – C. S. Lewis (RR)
  3. Thirty Million Words: Building a Child’s Brain – Dana Suskind (kindle)
  4. Sølvstolen – C. S. Lewis (RR)
  5. Hesten og hans gutt – C. S. Lewis (RR)
  6. Den siste striden – C. S. Lewis (RR)
  7. Saga (Vol. 5) – Brian K. Vaughan & Fiona Staples (biblo)
  8. Saga (Vol. 6) – Brian K. Vaughan & Fiona Staples (biblo)
  9. Being Mortal – Atul Gawande (OTS)
  10. Stoner – John Williams (lyd/OTS)
  11. The Wasp Factory – Iain Banks (RR)
  12. Baby-led Weaning: Helping Your Baby to Loving Good Food – Gill Rapley (kindle)

Tallene 

Syv menn (!), to kvinner og tre samarbeidsprosjekt. Hovedsakelig Lewis sin skyld. Seks britiske, seks amerikanske, tre canadiske – ikke særlig eventyrlig altså.  Skottland føles dog som noe helt annet en resten av UK, litt mer rått og eksotisk. Go Banks!

Opplevelsene 

Månedens beste (og største overraskelse) er Hesten og hans gutt,  som stod ca nederst på Narnia-ønskelista mi når jeg var barn, hovedsakelig fordi den ikke inneholder Lucy i noe annet enn en liten birolle. Narnia var ikke Narnia uten Lucy (når min far spurte hvilken Narnia vi skulle høytlese svarte jeg bestandig LØVENHEKSAKLESSKAPETLUCY). Med voksne øyne syns jeg den er en av de sterkeste i serien (Løven, heksa og klesskapet er fremdeles aller aller best), og generelt sett syns jeg Lewis skriver seg bedre med tiden, litt mer nyansert og mindre bombastisk. Med unntak av den Siste striden som blir litt vel misjonerende, selv om den for såvidt er fiffig. Uansett: overraskende gøy å lese barndomsfavoritter i voksen alder, – endret syn ødelegger ikke minnene, det beriker.

Being Mortal var god men ikke revolusjonerende. Plukket den opp på et bokbloggtreff en gang,  og har alltid trodd at den handlet om aktiv/passiv dødshjelp – men det viste seg at den i like stor grad handlet om alderdommen generelt sett og sykehjem vs. omsorgsboliger.  Fikk meg til å angre på at jeg (delvis) har vendt geriatrien ryggen.  Vurderer å lese mer av Gawande, selv om resten av bøkene hans ser ut til å være veldig…kirurgiske.

Stoner ble en skuffelse, delvis fordi den er helt enormt hypet, og delvis fordi den rett og slett ikke er så god. Har hørt den beskrevet som fortellingen om et helt vanlig liv, men den er jo ikke det, for livet til den godeste William Stoner er jo ikke normalt, det er tragisk, det er forjævelig. Og det er litt synd. For forfatteren skriver så godt og skarpt, og pirker greit borti hjerterota mi et par ganger, men det blir rett og slett for mye. Så ender jeg opp som likegyldig når jeg kunne ha elsket.

Månedens dårligste er det to babybøkene, som begge tar opp spennende temaer – som med letthet kunne vært komprimert og servert i løpet av maks femti sider, gjerne etter en språkvask. Innser at fangruppen av denne typen bøker sannsynligvis stiller litt lavere krav til litteraturen sin enn det jeg gjør… Uansett, glad jeg har lest, tross alt. Neste ut er  The Wonder Weeks den tror jeg faktisk er enda verre enn disse to.

Ellers er jeg fremdeles like forelsket i Saga. Og egen omtale av The Wasp Factory kommer etterhvert.

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.
  1. 5 av 10 innkjøpte lest så langt, trodde i utgangspunktet jeg lå godt ann, men 50% er jo urovekkende lavt…
  2. 4 av langlånsbøkene lest, Narnia falt i denne kategorien, letteste målet ever. Nå mangler jeg bare Kafkas Slottet og den Donauboka.
  3. 2 OTS, sakte men sikkert
  4. 0 Booker, men det er jo ikke min skyld (..alle vet at den internasjonale utgaven bare er en oppvarmingsrunde)
  5. 0 pre 1917
  6. 0 hardcore non-fiction
  7. 3 softcore non-fiction
  8. 0 Cormac McCarthy, sparer det beste til siste
  9. 8 av 24 innlegg (ha!)

Bonusmål 

  1. 1 av 15 Banks
  2. 0 av 3 Ishiguro

10 kryss på 12 bøker = godkjent.

Planer for april 

Saktelesing og tedrikking. Har begitt meg ut på Dickens i lydformat, og endelig tatt fram S. G. Myre (Hellemyrsfolket) fra  under sofaen igjen. Hvis babyen venter litt med krabbinga satser jeg på å få startet på Selma Lagerlöfs Jerusalem  etter S. G. Myre. Tenker også å få sneket inn så mye som mulig Ms. Marvel (og kanskje noe steampunk?) fordi balanse er viktig. Og fordi tegneserier er så fotogene. Har også planer om å få lest noe litt spenstig påskekrim, enten Julian Barnes Arthur & George (inspirert av Labben) eller noe av Wilkie Collins for å ta 1800talls-greia fult ut.

Marsplaner

17 Mar

Jeg finner i økende grad at jeg ikke klarer å lese i det hele tatt uten å først opprette lister, så, for veldig spesielt interesserte – her er det jeg skal lese i løpet av mars:

  1. Høre ferdig Stoner 
  2. Begynne på en OTS lydbok, Enright? Flaubert? Eller kanskje en pre 1917 lydbok = Wharton
  3. Lese ut Wasp Factory 
  4. Begynne på Espedair Street 
  5. Fullføre minst 50% av S. G. Myre 
  6. Bevege meg framover i en av to soft non-ficiton (Greene, Smith)
  7. Lese Lille larven Aldrimett ca. 14 ganger
  8. Se ferdig s4 av The Americans 

Vente med å:

  1. Velge ut en ny hardcore non-fiction (tips tas dog i mot med glede på nåværende tidspunkt)
  2. Sci-fien til Banks
  3. Steampunk
  4. Kjøpe noe som helst bortsett fra en ny lydbok
  5. Begynne på en ny tv-serie

= 7 kryss + de 7 kryssene jeg allerede har skaffet denne måneden = 14 kryss = bare koselesing hele april

Her har dere en ballong. Hurra.

Haruhi og det Store Leseprosjektet

13 Mar

Siden jeg for første gang i manns minne har klart å lage nogelunde overkommelige lesemål, tenkte jeg det var på tide å innføre et ekstra leseprosjekt. Inspirert av Labben  som gjør det samme med Julian Barnes, skal jeg forsøke å lese meg gjennom hele Iain Banks sitt forfatterskap innen utgangen av 2018 (og 50% innen utgangen av 2017). Valget av forfatter er hovedsakelig basert på magefølelse (jeg prøvde å tenke rasjonelt gjennom saken, men endte bare opp med å forvirre meg selv, det er så mange forfattere der ute jeg skulle ha lest mer av), Banks var rett og slett den første forfatteren som slo meg når det ble snakk om forfatterskapslesning.

Jeg har før av lest fire romaner av Banks; The Crow Road (1992) som jeg elsket, The Wasp Factory  (1984) som jeg om mulig elsket enda høyere, Complicity (1993) som jeg fant veldig underholdende dog ikke spesielt minneverdig og Walking On Glass (1985) som stort sett forvirret meg. I tillegg har jeg fullført 12% av The Brigde før jeg avbrøt den, – la oss håpe at akkurat dette skyldtes dårlig timeing. Banks (1954-2013) har et langt og relativt variert forfatterskap bak seg, i tillegg til å ha publisert 15 mainstream romaner har han gitt ut 12 sci-fi (under navnet Iain M. Banks), to novellesamlinger, en diktsamling og en bok om whiskey. Jeg har i utgangspunktet planer om å lese alt (, bortsett fra whiskeyboka), men tar forbehold om jeg ikke orker å fullføre The Culture serien hvis jeg ikke liker de to første bøkene. Tar også forbehold om at jeg kanskje får panikk i desember, og dropper gjenlesingen av de to romanene jeg likte minst (Walking on Glass og Complicity).

Den fulle lista blir som følger:

Romaner

  • The Wasp Factory (1984)
  • Walking on Glass (1985)
  • The Bridge (1986)
  • Espedair Street (1987)
  • Canal Dreams (1989)
  • The Crow Road (1992)
  • Complicity (1993)
  • Whit (1995)
  • A Song of Stone (1997)
  • The Business (1999)
  • Dead Air (2002)
  • The Steep Approach to Garbadale (2007)
  • Transition (2009)
  • Stonemouth (2012)
  • The Quarry (2013)

Sci-fi 

  • Consider Phlebas (The Culture #1) (1987)
  • The Player of Games (The Culture #2) (1988)
  • Use of Weapons (The Culture #3) (1990)
  • Excession (The Culture #4) (1996)
  • Inversions (The Culture #5) (1998)
  • Look to Windward (The Culture #6) (2000)
  • Matter (The Culture #7) (2008)
  • Surface Detail (The Culture #8) (2010)
  • Hydrogen Sonata (The Culture #9) (2012)
  • Against a Dark Background (1993)
  • Feersum Endjinn (1994)
  • The Algebraist (2004)

Div

  • The State of the Art (1991), short fiction
  • Raw Spirit (2003), non-fiction
  • The Spheres (2010), short fiction
  • Poems (with Ken MacLeod) (2015)

Hvilket gir meg 31 bøker, hvorav jeg akter å fullføre 15 innen 31.12.17, overkommelig. Den vanskelige delen? Jeg akter å blogge om samtlige (samleomtaler er lov, ofc). Pluss at jeg tenker å få lest de tre bøkene jeg mangler for å ha lest alt av Kazuo Ishiguro, en god del Cormac McCarthy (jeg mangler seks romaner) og så mye som mulig av Edith Wharton. Lystlese kan man gjøre når man har blitt pensjonist.

Januar

5 Feb

Blanke ark. Seks leste i løpet av årets første måned, smått mindre enn jeg er vant med, men på ingen måte hårreisende. Et par middelmådige, men også minst en bok jeg kommer til å huske resten av livet.

  1. The Hanging Tree (Petter Grant, #6) – Ben Aaronovitch (kindle)
  2. The Children Act – Ian McEwan (kindle)
  3. Sjur Gabriel (Hellemyrsfolket, #1) – Amalie Skram
  4. We Have Always Lived in the Castle – Shirley Jackson (lyd)
  5. To venner (Hellemyrsfolket, #2) – Amalie Skram
  6. Dreams of God and Monsters (Daughter of Smoke and Bones #3) – Laini Taylor (kindle)

Månedens beste var uten tvil Sjur Gabriel, som helt uten skam og frykt for å bli sentimental bare kjører på med følelser og armod, – fungerer overraskende godt. To Venner ble en liten skuffelse, hovedsakelig fordi fallhøyden var så stor – og litt fordi jeg så gjerne ville høre mer om Sjur og Oline, og ikke dette (noe plagsomme) barnebarnet. Den er like fult god, og overraskende morsom, helt annerledes i tonen enn den første. Spent på resten.

I latskapens navn har jeg bestemt meg for å begynne i den lettleste enden av ulest hylla, de to første  ut ble The Hanging Tree (som skuffet meg, den svakeste i serien så langt) og Dreams of God and Monsters (som var ca like klisjefylt som forgjengerene, men OK underholdning like fult). Nestemann blir enten Stephen Frys Making History eller Robin Hobbs The Ship of Magic (og så er jeg faktisk tom for rene lettvektere, burde ha tenkt på dette i fjor og hamstra kryssverdig varulvporno).

Ellers var We Have Always Lived in the Castle god, men en smule plagsomt innlest og litt for forutsigbar. Hadde antageligvis gjort seg bedre i papirform, og lest over en kortere periode. The Children Act har jeg tenkt å skrive mer om senere.

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.
  1. I god rute. Fullført 1 av 6 kjøpte, men holder på med 3 til og gleder meg veldig til de 2 siste
  2. 0 av langlånsbøkene lest
  3. 5 (!) OTS
  4. 0 Booker, men det er jo ikke min skyld
  5. 2 pre 1917
  6. 0 hardcore non-fiction, men har en påbegynt
  7. 0 softcore non-fiction, men har en påbegynt (som merkelig nok er mye mer tunglest enn den hardcore)
  8. 0 Cormac McCarthy, men har lånt en av min far (sånn, hvis jeg skulle trenge noe mer enn de tre jeg har i hylla fra før)
  9. 1 innlegg skrevet i løpet av Januar, 2 i februar

7 kryss på  6 bøker = godkjent

Planer for februar 

Fullføre The Black Count tidsnok til å delta i biosirkelen (og faktisk blogge om den). Fullføre Solar (er ca tre trilleturer unna), og muligens blogg om den også (#evigoptimist). Komme godt i gang med (fullføre?) neste bok i Hellemyrsfolket (vanskeligere enn det høres ut som, den er type dobbelt så lang som de to første til sammen, og jeg leser bare i den på søndager når mannen triller tur), og kose meg maksimalt med Jonathan Strange & Mr Norrell mellom slagene. Se masse Gotham, lese en tegneserie og spise så mange appelsiner som fysisk mulig.

edward_nygma-1

2016

1 Feb

La oss få dette ut av verden en gang for alle. I 2016 leste jeg 86 bøker, skrevet av 64 forskjellig forfattere (40 mannlige, 44 kvinnelige, to antologier). I fjor leste jeg 115. Som vanlig kommer flesteparten av bøkene fra statene (32),såpass tett fulgt av UK (31) at det nesten er uten betydning. Jamaica er den eneste ny knappnålen i verdenskartet, og jeg har nok aldri før lest riktig så mange bøker skrevet av hvite middelaldrende menn.  Ellers står 2016 i nostalgiens tegn, alle de beste leseropplevelsen kom fra bøker jeg har lest før, Harry Potter, The Lord of the Rings, Narnia. Jeg finner det både sjarmerende og litt skremmende at jeg tilsynelatende ikke har utviklet meg litterært siden jeg var 13.

Den tekniske måloppnåelsen blir som følger (originale mål finnes her):

  1. 7 av 24 1001bøker
  2. 16 av 24 OTS
  3. 17 av 24 non-fiction
  4. 8 av 12 fra årets booker short og longlist (inkludert internasjonal)
  5. 7 av 12 sci-fi
  6. 1 av 3 Roberto Bolaño
  7. 0 av 3 Morrison (0 av 3)
  8. 7 av 7 Harry Potter 
  9. 3,49 % omtalerate (målet var 10%)

En relativ kraftig nedgang siden fjorårets 100%s måloppnåelse kan man si, velger å skylde på babyen, selv om sannheten er at jeg var fortapt allerede i februar. Uansett. 64% av bøkene jeg leste i fjor var elektroniske (lyd + kindle), ville nok ligget nærmere 90% hvis det ikke var for tegneseriene (9) og nye norske (6). Jeg trives bedre og bedre med å lese elektronisk (det er overraskende vanskelig å lese papirbøker mens man ammer), og hvis det ikke var for forsettet om å lese mest mulig fra egne hyller vill jeg nok kunne ha lagt meg på 100% i 2017 (jeg er uansett tom for gode tegneserier, finnes det noe der ute som kan fylle hullet etter Sandman?). Ellers leste jeg overraskende mye fantasy i året som gikk (25), fulgt av romaner (23), non-fiction (17), noveller (10), sci-fi (7) og krim (5). Og en diktsamling. Mye kos, lite utvikling. Og mye ferskt. Kun 27 (31%) var pre 2000 og bare stakkarslig tre (3,5%) var mer enn hundre år gamle. 56 bøker ble kjøpt i løpet av fjoråret, og 52 av disse ble lest – resten kommer fra biblioteket (18) og egne hyller (16).

9c89556e-1035-4add-8ddd-cfaa7d6e94ae

I ♥ Kindle

Årets beste? Harry Potter, Harry Potter, Harry Potter, Harry Potter, Harry Potter, Harry Potter, Harry Potter. Stephen Fry leser som en gud, og jeg elsker universet med uforminsket styrke. Dere som elsker HP men ennå ikke har lest lydbøkene, hva venter dere på? Sørg for å skaffe britisk utgave (audible.co.uk) og hør i vei.  Hvis jeg blir nødt til å trekke fram noe annet vill jeg gå for Madelein Thiens Do Not Say We Have Nothing som årets fineste, Angela Carters The Bloody Chamber som årets tøffeste, Neil Gaimans The Sandman som årets nerdebonanza og Ann Leckies Ancillary Justice som årets, eh, sci-fi (gikk tom for adjektiver).

Waffles, love and a sea of possibility

8 Jan

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, har godt over et halvt års udokumentert lesing (det gjør fysisk vondt) og minst fjorten forskjellige  innlegg i kladdformat (babybobla vs. bookerbonanza, baby vs. bøkene etc etc) hvor jeg sier mye fornuftig om hvordan det å bli mamma forandret lesevanene mine/ synet mitt på litteraturen, hvordan tvangslesningens era var forbi, og at lystens tid hadde kommet (,type, når man bare rekker å lese femten bøker i løpet av året, så bør de til gjengjeld være jævlig gode) – men nå som babyen ikke lenger er fersk er jeg i ferd med å innse at ingenting egentlig har endret seg, jeg er den samme som alltid, ammetåka er en myte og årets lesemål er allerede skrevet. Lydbøker er guds gave til nybakte mødre og hver søndag tar mannen med seg babyen på trilletur, slik at jeg får en time uforstyrret lese (og kaffedrikkings) tid, jeg er lykkeligere enn jeg noensinne kan huske å ha vært og jeg kommer aldri til å slutte å lese. Tvang og tall er en del av kjernen i min personlighet, og jeg klarer ikke å unnslippe 2016s begredelige måloppnåelse, men i ekte nyttårsånd velger jeg å ta 2017s mål først:

  1. Alle bøkene jeg kjøper
  2. Alle bøker jeg har lånt lenger enn to år
  3. 30 OTS
  4. 9 booker short og longlist (inkl. internasjonal booker)
  5. 9 pre 1917
  6. 6 hardcore non-fiction
  7. 6 soft non-fiction
  8. 3 Cormac McCarthy
  9. Minst 24 innlegg (, merk, ikke 24 omtaler)

Minst fem hakk mindre ambisiøst enn tidligere år, litt realistisk er det tross alt lov til å være. Jeg har 77 uleste bøker i hyllene, og håper at minst halvparten av dem faktisk er bøker jeg har lyst til å lese. Her er en komplett liste* over alt det uleste jeg eier, skrik ut hvis dere ser noe som kan anbefalles – selv aner jeg ikke hvor halvparten kommer fra, og ser ikke mer enn to-tre bøker som umiddelbart frister. Ellers tar jeg for første gang siden jeg startet med lesemål en pause fra 1001lista, rett og slett fordi jeg har gått litt lei. Hadde i utgangspunktet tenkt å bytte den ut med en liste over bøker Nick Hornby anbefaler i  Polysyllabic Spree bøkene sine, men siden ingen på listchallenge (seriøst?) har laget en oversikt ble det med tanken.

img_1438

 

* For ordens skyld: jeg telte ikke samboerens bøker eller fantasy/barnebøker jeg har arvet og beholdt av sentimentale årsaker, – men hvis jeg plutselig skulle få lyst til å lese Brandon Sanderson eller Historien om Walt Disney kommer jeg så klart til å ta poeng for det.

Forsommerstatistikk

18 Jul

Tenkte jeg skulle forte meg å få all statistikken ut av verden før a) booker longlist eller b) babyen ankommer. Det fører til kjedelig blogging, men det er jo for så vidt bedre enn alternativet som er null blogging (?). Blir uansett ganske intenst nevrotisk når jeg tenker på at bokstatistikken ikke er ført, så here we go. Rekker akkurat å klemme inn mai/juni og en halvårsoppsummering før jeg må telle julibøkene.

  1. You’re Never Weird on the Internet (Almost) – Felicia Day
  2. Granta 133: What Have We Done
  3. The Return – Roberto Bolaño
  4. Charles Dickens: A Life – Claire Tomalin
  5. Ancillary Mercy (Imperial Radch #3) – Ann  Leckie
  6. Harry Potter and the Goblet of Fire – J. K. Rowling
  7. Dear Life – Alice Munro
  8. Spectacles – Sue Perkins
  9. Fables and Reflections
  10. Prins Caspian – C. S. Lewis
  11. Brief Lives (The Sandman #7) – Neil Gaiman
  12. World’s End (The Sandman #8) -Neil Gaiman
  13. A Gathering of Shadows (Shades of Magic #2) – V. E. Schwab
  14. Harry Potter and the Order of  the Phoenix – J. K. Rowling
  15. Orange is the New Black – Piper Kerman
  16. The Kindly Ones (The Sandman #9) – Neil Gaiman
  17. The Wake (The Sandman #10) – Neil Gaiman
  18. Missoula: Rape and the Justice System in a College Town – Jon Krakauer
  19. Too Much Happiness – Alice Munro

Det fine med nitten leste er at jeg fremdeles kan hevde at jeg er et lesende menneske, det triste er at det blir en helt uhåndterlig mengde hvis jeg skal skrive litt om alle (at månedsstatistikk burde føres hver måned? hæ?). Så, stikkordsform.

Hva har jeg lest 

  • 9 fantasy
  • 1 scifi
  • 5 non-ficiton
  • 4 tekstsamlinger
  • 0 romaner

eller

  • 4 lyd
  • 10 papir
  • 5 e-bøker

eller

  • 3 femstjerners
  • 7 firestjerners
  • 5 trestjerners
  • 3 tostjerners
  • 1 enstjerners

 

OK. Akkurat så mye fantasy som jeg trodde, men mye mer papir (legger skylda på Sandman  tegneserier på Kindle blir faktisk for dumt), og  en helt sjokkerende mangel på romaner (som ikke også er fantasy/sci-fi). Forøvrig mye høyere stjernesnitt (3,42) enn jeg forventet, sitter med et inntrykk av å ha lest sykt mye middelmådig, mens det i realiteten kun et er par bøker som har dratt ned.

Øverst troner Sandman og Harry Potter min indre sekstenåring er totalt ekstatisk, og det faktum at jeg (snart) har fultført begge deler gjør meg uendelig trist. Jeg har gitt Sandman litt varierende antall stjerner på goodreads, og ganske ofte ikke mer enn tre, men holder fast ved at helheten står til fem stjerner og vel så det. Det er sammenhengene og alle de indre og ytre referansene som gjør det, jeg blir så imponert. Gleder meg allerede til å lese hele serien på nytt (tenker at det er realistisk å få tid en gang i løpet av tredveåra?). Ellers ble jeg overraskende glad i You’re Never Weird on the Internet, spesielt tatt i betraktning at jeg aldri hadde hørt om Felica Day før, – den sier så mye fint  og viktig om det å finne sin egen plass i verden og om det å være ung og angstfylt, uten at den mister sjarm og humor.  Nederst finner vi  Orange is the New Black og Sue Perkins Spectacles som skuffet like mye som You’re Never Weird on the Internet gledet, og bærer generelt bare preg av å prøve for hardt å være morsom. Fniste kanskje en gang.

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.
  1. 0 1001bøker
  2. 4 OTS
  3. 5 non-fiction
  4. 0 booker (hopper glatt over den internasjonale og satser på 12/12 longlist)
  5. 1 sci-fi
  6. 1 Roberto Bolaño
  7. 0 Toni Morrison
  8. 2 HP
  9. 10% omtalerate, 1/19 i denne omgangen og 3/49 totalt, ehe.

13 kryss på 19 bøker, alt for lavt.

Planer for (siste del av) Juli 

Har endelig fått den fysiske boksamlingen ut av esker og opp i hyller og koser meg med å plukke tilfeldig (hva skal jeg lese nå, en blå bok, er denne blå nok, jada), uvant men forfriskende. I tillegg har jeg bare åtte timer i igjen av Harry Potter og gråter nesten ved tanken på hva jeg skal høre etterpå, det finnes helt garantert ingenting der ute som kan hamle opp med Rowling + Fry. Ingenting.  Optimistisk sett tenker jeg også at jeg skal få presset inn seksti sider til av Trolldomsfjellet. Og kanskje noe true crime.

 

Norsk sommer. Her leser jeg In Clod Blood som ga meg smaken på mer true crime

Norsk sommer. Her leser jeg In Clod Blood som ga meg smaken på mer true crime

 

 

 

Februarstatistikk

29 Mar

Syv leste i løpet av årets korteste måned (som om det skulle være en unnskyldning), mye halvdårlig og intetsigende, men et par fulltreffere. Synkende leselyst inn i mars (kremt, april).

  1. Ms.Marvel, Vol.1: No Normal – G. Willow Wilson & Adrian Alphona (biblo)
  2. Happy Sally – Sara Stridsberg (biblo)
  3. Astrid Lindgren – Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato (biblo)
  4. A Brief History of Seven Killings – Marlon James (OTS)
  5. Pride and Prejudice – Jane Austen (lyd)
  6. Morning Star – Pierce Brown (kindle)
  7. Behind the Beautiful Forevers: Life, Death and Hope in a Mumbai Slum – Katherine Boo (OTS)

Månedens beste er helt uten tvil A Brief History of Seven Killings, som jeg jo startet på i september i fjor, midt i den heteste bookerfeberen, men la fra meg i løpet av vinteren etter å ha gått grundig lei. Likte de 300 første sidene sånn passe, slet meg gjennom de 150 neste og vurderte å gi opp hele prosjektet (og hadde vel helt ærlig gjort det, hvis det ikke var for krysspoeng), men når jeg plukket den opp igjen oppdaget jeg til min store glede at jeg elsket de siste 200 sidene. Er fremdeles usikker på om boka rett og slett bare kommer sammen og blir bedre på slutten, eller om det hele handler om rett bok til rett tid. Velger å tro det siste. Innrømmer at jeg er lettet over at jeg endte opp med å like  elske, for dette var jo alltid boka som skulle være min bookerbok: mørk, blodig, komplisert og akkurat passe morsom. 

Morning Star er like god som resten av Red Rising triologien, Pierce Brown har skrevet seg rett inn i hjertet mitt og jeg er så fangirl at jeg nesten ikke kan uttale meg objektivt lenger, men bare les disse ok, tar bare type tre timer til sammen.

Ms. Marvel var sånn midt-på-treet, skulle gjerne sagt at jeg elsket den, men nøyer meg med å si at jeg tror jeg kanskje kommer til å elske de kommende nummerne, det er mye bra her, og litt girlpower er jo aldri å forakte.

Månedens dårligste, eller i hvert fall månedens dårligste leseropplevelse er faktisk Pride and Prejudice, tror jeg bare må innse Austen ikke er min greie. Klarer ikke å engasjere meg i alle disse intrigene og giftemålsutfordringene samme hvor velskrevet det. Ikke treffer humoren meg så veldig heller, ser det skarpe og smarte men blir ikke engasjert nok til å verken le eller dra på smilebåndet.

Restene av bøkene teller jeg som non-fiction, og later som om jeg skal skrive om dem senere i et samleinnlegg. Ingen av dem var favoritter.

Måloppnåelse 

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

  1. 1 1001bok, Pride and Prejudice 
  2. 2 OTS
  3. 2 non-fiction
  4. 0 booker
  5. 1 sci-fi
  6. 0 Roberto Bolaño
  7. 0 Toni Morrison
  8. 0 HP
  9. 10% omtalerate (0/7 omtalt av februarbøkene og 1/20 så langt i 2016)

Satt med et ganske sterkt inntrykk av at februar var en svak kryssmåned, men 6 kryss på 7 bøker er jo slettes ikke ille, – hadde jeg bare hatt normale og overkommelige lesemål, ville det til og med kunne blitt kategorisert som bra.

Planer for mars april

Fullføre bøkene jeg har kommet halvveis i, ikke gi opp verken litteraturen eller livet. Blogge mer. Tenker å få til følgende i løpet av april:

  • Statistikk for både mars og april
  • Samleinnlegg om non-fiction
  • Biosirkelinnlegg
  • En valgfri omtale (dere velger, jeg bryr meg ikke) for å komme opp i 2/20
  • Minst et innlegg til om hvor fælt det er å ha lesetørke og hvor mye jeg savner den irske lydkrimmen min

k-on-tea_00322358

 

Påskeglimt

26 Mar

To dagers påskeferie, syv dagers jobbing, en halv bok. Lesetørke, bloggtørke.

img_0455img_0452img_0457Kommer, som alltid, sterkere tilbake.

Waffles, love and a sea of possibility

7 Jan

Denne forrige måneds tema i biosirkelen var “damer med hatt”, akkurat passe løst til at jeg for en gangs skyld ikke manglet kandidater (selv om jeg som alltid mangler gjennomføringsevnen, hvem ville jeg vært hvis jeg faktisk blogget om at jeg lovet å blogge om?); Amanda Palmer, Amy Poehler, Tina Fey, Jenny Lawson, Tove Jansson. Det fine med internett er at man kan finne både nakenbilder og hattebilder av hvem man måtte ønske, problemet med internett er at man kan se Dr. Who sammenhengende i ni timer. Av de overnevnte var jeg minst begeistret for Fey og Poehler, – og velger derfor – opplagt nok, å blogge om dem. To for prisen av en (mest fordi jeg ikke har så mye å si om hver enkelt, sshh).

 

yesplease

Yes Please – Amy Poehler 

Jeg plukket opp denne fordi jeg var på desperat jakt etter billig non-fiction kryss, og vel, fordi jeg elsker Parks and Rec. Jeg tror Parks er en av mine all-time-favoritt tv-serier,eller i hvert fall min yndlingssitcom. Når jeg og kjæresten dro til London i sommer, tilbragte vi 50% av tiden på hotelletrom med Parks and Rec på dataskjermen, og sikkert 30% på å sitte i forskjellige parker og spise vafler mens vi snakket om hvor høyt vi elsket henholdsvis Ben Wyatt og Andy Dwyer. Utover Parks har jeg ikke noe forhold til Amy Poehler, jeg har aldri sett så mye som en eneste SNL sketsj, og heller ikke sett Wet Hot American Summer. Jeg elsket Leslie Knope, men viste ingenting om Amy Poehler.

Boka er bare ca 30% memoarer, mens resten er humoristiske essays (30%), selvtillitsboost (20%) og 20% ren feminisme. Perfekt mikset. Memoarelementene er ikke fortalt i kronologisk rekkefølge, vi hopper fra barndom til SNL til college til barndom igjen, uten at boka tar noen skade av det. Tidvis blir det litt mye namedropping, og fokus på SNL-tiden for min smak, men det er jo i grunn ikke Poehlers feil. Det var et helt kapitel som stort sett handlet om Parks og jeg tisset nesten på meg av latter et par ganger, og fikk også tårer i øyenkroken. Fangirl for life. Lo en god del av andre elementer også, og følte faktisk at jeg fikk med meg en god del livsvisdom på kjøpet (men i ettertid klarer jeg ikke å huske en eneste av de velformulerte metaforene, og tror jeg trakk fra en stjerne på goodreads nettopp på grunn av dette, manglende stayer-power).  Føler også at jeg, på tross av hopping, blir godt kjent med Amy, og oppdager til min store glede at hun er minst like kick-ass som Leslie.

nrm_1417456541-parks_and_rec_christmas_song_amy_poehler

Jeg hørte denne som lydbok, med overraskende stor suksess. Det er en gyllen regel i lydbøkenes verden at man skal unngå alle bøker hvor forfatteren leser inn selv (leave it to the professionals), men det viser seg at et mulig unntak er skuespillere/performers, Amy Poehler leser i hvert fall strålende -, og boka er ikke bare lest inn side for side, men tilpasset lydformatet, borderline podcast med gjesteopptredner og spontan humor, veldig sjarmerende. Det eneste som er litt merkelig i lydversjonen, i papirboka er det små mellomrom mellom hvert kapitell, neonfargede sider velvalgte ord i caps lock LOVE YOURSELF, i lydboka fører dette til at Amy randomly roper LOVE YOURSELF/EAT MORE WAFFLES/UNICORNS ARE GREAT (ok, husker ingen av mellomspillene, men hun sa mye smart altså) midt inni teksten, nesten skremmende helt til jeg skjønte hva som foregikk. Konklusjon: jobb den gjennom den første sesongen av Parks and Rec (det blir bedre, jeg lover), og hopp over den siste med mindre du virkelig elsket resten, – les denne etterpå.

 

51sKrkVfiIL._SL300_Bossypants – Tina Fey

Denne plukket jeg opp fordi jeg tenkte at den ville ta seg godt ut i goodreadsfeeden ved siden av Poehler, og fordi jeg trodde at selvinnleste memoarer på lydbok var den hellige gral (why). Der hvor jeg elsker Parks er jeg ikke mer enn gjennomsnittlig glad i 30 Rock som i mange år (noe ufortjent) har vært hangovershowet mitt, – lett å hoppe inn å ut av, passe underholdende men ikke særlig avhengighetskapende. Jeg har ofte tenkte at jeg burde like 30 Rock bedre enn jeg gjør, eller – kanskje at jeg ville ha likt 30 Rock bedre hvis jeg var en smartere person, og at det jo ville vært kjekt. Hjernen min er med, men ikke hjertet. Nå ville det vært veldig fint hvis jeg kunne si at Bossypants traff meg på samme måte som 30 Rock, men det er dessverre ikke tilfellet: boka treffer meg verken i hjertet eller hjernen.

Den er mye mer klassisk oppbygd enn Yes Please, kronologisk og grei og følge med i, og man føler at man blir kjent med Fey. I tillegg er det, også her, mye humor og klare feministiske føringer. Dessverre treffer ikke humoren meg (, men jeg syns jo at Fey er morsom?), og det politiske budskapet blir smått masete (, men jeg er da feminist?), jeg skulle gjerne gitt dere sitater – men hørte lydbok og orker ikke å google. Apropos lydbok. Fey leser også selv, med betraktelig mindre suksess enn Poehler, ok stemme, men med en irriterende tendens til å referere til bilder som finnes i papirversjonen av boka ved å se si “look in the pdf”, hvilket er helt forferdelig fordi a) jeg er 80% sikker på at det ikke fulgte med en pdf til Audible versjonen og b) hva tror hun folk gjør når de hører lydbok, sitter på rompa foran pc’n? Nei. Amy ser forøvrig ut til å anta at alle som hører lydboka hennes sitter i bil (while you’re just sitting there in your car listening to this…), noe som i grunne er smått sjarmerende, om enn noe narrowminded. I tillegg er det bakgrunnstøy på filen, noe som riktig nok ikke er Feys feil, men like fult en dødelig synd. Ellers husker jeg at jeg hadde en lang liste over spesifikke ting som irriterte meg med denne, men nå, fire uker senere, husker jeg ingen av dem – og heller ikke noe annet av boka, noe som i grunn oppsummerer leseopplevelsen like godt som en liste ville ha gjort. Konklusjon: Les denne hvis du elsker Tina Fey, men ikke hvis du egentlig foretrekker Liz Lemon. Eller noe sånt.

tina-fey-30rock-hat