Tag Archives: Høst

Høststatistikk

16 Oct

Ti bøker og et tegneseriehefte i løpet av august og september, bedre enn jeg fryktet før jeg telte – men ingenting å skryte av. Har både sluttet å høre lydbøker til forhold for podcasts og helt og holdent lagt fra meg senge-lesning (, eller lesing etter kl. 12.00) og er faktisk ikke sikker på om det stemmer at jeg har lest alle bøkene jeg nevner under (når??). Uansett.

Bøkene

  1. Exit West – Moshin Hamid
  2. The Underground Railroad – Colson Whitehead
  3. Karen Memory (Karen Memery, #1) – Elizabeth Bear
  4. The Good People – Hannah Kent (lyd)
  5. Home Fire – Kamila Shamsie
  6. Autumn – Ali Smith (lyd)
  7. Under the Banner of Heaven – Jon Krakauer
  8. Pulphead – John Jeremiah Sullivan
  9. Senteret – Victoria Durnak
  10. Avkom (Hellemyrsfolket, #4) – Amalie Skram

Tegneseriene 

  1. Captain Marvel, Vol. 2: Down – Kelly Sue DeConnick

Tallene

Ti bøker, et tegneseriehefte (note to self: må finne meg en ny serie å bli hekta på). Fire menn, seks kvinner. To britisk-pakistianske, en britisk, fire amerikanske, en australsk (holdt på å skrive irsk) og to norske. Syv romaner, en essay-samling en steampunk.

Opplevelsene 

11 bøker er egentlig litt mye å gå igjennom i løpet av et innlegg, heldigvis har jeg allerede blogget (litt) om bookerbøkene.Senteret (barsel) og Under the Banner of Heaven (bio) har jeg vage planer om snike inn i samleinnlegg i løpet av nærmeste framtid, noe som gir meg en litt mer overkommelig mengde.

Høstens beste er uten tvil Avkom som er nesten like sterk som Sjur Gabriel og minst like mørk. Det eneste som plager meg er at jeg ikke helt kjenner igjen alle karakterene fra forrige bind/ kanskje kunne tenkt meg litt flere lysepunkter (selv om jeg har lært meg at det ikke er noe man kan forvente i Skrams univers). Hellemyrsfolket har vært en av 2017s desidert sterkeste leseropplevelser for meg, og fortjener egentlig et eget innlegg – men jeg mangler formuleringsevne, og nøyer meg med å erklære at jeg nå anser meg selv som skram-fan (noe som er en lettelse, med tanke på at datteren min ble oppkalt etter henne før jeg hadde rukket å begynne på forfatterskapet).

Pulphead ble lest på anbefaling fra Mari, hun selger den veldig godt:

“Hadde aldri trodd at et essay kunne gi meg lyst til å dra på kristenrockfestival” 

Oppsummerende. Fikk riktignok ikke lyst til å dra på kristenrockfestival selv, men fikk lyst til å dra til Jamaica og/eller studere biologi – hvilket levner omtrent like liten tvil om kraften i Sullivans penn. Har holdt på med samlingen siden midten av mai, et essay her, et essay der. Perfekt pauselitteratur. Skulle ønske jeg var en slik person som alltid hadde en essaysamling liggende på nattbordet.

Karen Memory er det også Mari sin fortjeneste at jeg oppdaget (aner en trend), plukket den opp når jeg var på vei inni en lesetørke (lei av booker/babyen hadde sovestreik), og den var akkurat det jeg trengte, sikkelig sikkelig vitamininnsprøyting. Du burde lese flere bøker du faktisk liker kom det fra den andre enden av sofaen når jeg hadde lest ferdig du ser ut som du koser deg. Tok så klart ikke det rådet til etterretning og hoppet rett videre til neste bookerbok.

The Good People led sterkt under å bli lest over en for lang tidsperiode (en av grunnene til at jeg nå har slått opp med lydbøker er at jeg faen meg aldri blir ferdig med dem), mistet tråden og kjedet meg gjennom historietimene Kent hadde sneket inn, litt for mye utenomsnakk og litt for lite action til saktelesing. Kjernen i boka er veldig veldig spennende, og både første og siste tredjedel er knallgode. Uansett, Irland på 1820-tallet, vitenskap vs. (over)tro/ kan en handling utført i god tro være en synd? Litt Sigrid Undset true crime-style. Kjenner jeg synes den er bedre når jeg forsøker å skrive om den enn når jeg faktisk leste den. Gleder meg allerede til neste bok fra Kent (når??). Forøvrig strålende innlest.

Vol. 2 av Captain Marvel var en skuffelse. En kombinasjon av bytte av tegner som ledet til Carol Danvers plutselig så ut som en anorektisk ballerina og et plott som var vanskelig å følge for alle andre enn sikkelig gravede Marvelfans. Tviler på at jeg kommer til å lese neste volum. Burde sikkert lese noe av det gamle i stedet, men vet ikke om jeg orker å sett meg inn i hvem/hva/hvor.

Måloppnåelse  

  Vel. De originale målene + progresjon finnes her.
  1. Whatever
  2. 0 av langlånsbøkene lest
  3. 1 OTS
  4. 4 booker
  5. 1 pre 1917
  6. 0 hardcore non-fiction
  7. 1 soft non-fiction
  8. 0 Cormac McCarthy
  9. Eh

6/11.

Planer for oktober 

Burde egentlig bare lese trippelkryssbøker, si opp Netflixabonnementet og blogge en gang i uka, men vil helst bare lese H. P. Lovecraft, høre Serial og se britisk tvkrim (s3 av Broadchurch er fantastisk).

Skram & kaffe før senvakt/ Lade 4ever, skal aldri flytte

Advertisements

Høststatistikk

6 Oct

= august og september. Fordi alle vet at vinteren starter i oktober, og sommerfølelsen i august er en illusjon (forøvrig virker det som alle årstidene går på speed i år, jeg sverger på at september alene hadde flere solskinnsdager og varmegrader enn juli + juni. Selbuvotter i juli og bikinitopp i september). Uansett ble 18 bøker lest i løpet av august og september, og konklusjonen er at arbeidsløshet faktisk har en positiv innvirkning på antall sider lest. Jeg grøsser med tanker på hvordan vinteren skal bli, fast jobb, samboerskap og effektiv trening. Kommer ikke til å lese et ord.

# = lydbok

Bøkene

  1. #Tampa – Alissa Nutting (♥)
  2. On Beauty – Zadie Smith
  3. #The Ocean at the End of the Lane – Neil Gaiman (♥)
  4. Jazz – Toni Morrison (♥)
  5. Deep shit, Arkansas – Victoria Durnak
  6. Forsoningen –  Fred Uhlman (♥)
  7. Pupper og egg – Mieko Kawakami
  8. En maskes bekjennelser – Yukio Mishima (♥)
  9. Hjartemekanikk – Kristina Leganger
  10. Blood Meridian or the Evening Redness in the West – Cormac McCarthy (♥?!?)
  11. Biler og dyr – Helle Helle
  12. #Heartsick – Chelsea Cain
  13. Til jeg finner deg – John Irving
  14. Swahili For The Broken-Hearted – Peter Moore
  15. A Tale for the Time Being – Ruth Ozeki
  16. Joseph Anton – Salman Rushdie
  17. SCUM Manifesto – Valerie Solanas
  18. Shakespeare Wrote for Money – Nick Hornby

Kjønn

10/18 av damer. The times they are a-changin. September var forøvrig måneden jeg fant ut at jeg var en skapfeminist, men det skyldes mer ørten episoder av Breaking Bad enn en rask gjennomlesning av SCUM Manifesto (som mest av alt fikk meg til å fnise ukontrollerbart).

Stjernedryss/ hjertebank 

Tror hjernen min mangler kapasiteten til å forhold seg til så mange bøker på en gang, det blir suppe samme hva jeg prøver på. Før jeg konsulterte bokelskere (og ble minnet på en haug med bøker jeg ikke en gang kan huske  å ha lest; Biler og dyr, Hjartemekanikk, Deep shit, Arkansas, Pupper og egg ++) husket jeg bokhøsten som sykt dårlig: lite lest, ennå mindre likt. Og selv med alle bokdataene på det rene er jeg ikke imponert, det er mye trash, det er mye tvang og det er lite uttelling pr. side.

Høstens best er, nesten uten konkurranse, The Ocean at the End of the Lane nydelig innlest av forfatteren selv. Lærte mer om barndommen min av å høre på denne, enn jeg gjorde av å være barn. Nesten. Finvond uten å være drøy. Ellers er Forsoningen akkurat så bra som alle bokbloggerene påstår,On Beauty nesten like gjennomført god som White Teeth (men to måneder etter endt lesnig husker jeg lite annet enn sex-scenene) og Jazz ikke i nærheten av så god som Elskede men like fult fem ganger bedre enn det meste jeg har lest. En maskes bekjennelser og Blood Meridan var begge dypt forstyrrende/ intenst rørende – men jeg nekter allikevel å anbefale dem til noen andre, før jeg har lest mange nok goodreads-anmeldelser og gjenlest nok avsnitt til å kunne si hva jeg egentlig syntes om dem.

Forøvrig aner jeg sporene av en lett høstdepresjon i septemberlesningen; kun non-fiction. Det nye Drømmefakultet kunne hoppet opp og bit meg i nesa uten at jeg merka det, jeg er immun og all skjønnlitteraturen er like intetsigende og meningsløs. Hvorfor lese når man kan sove?

Land

Fem amerikanere, tre briter, to canadiere, to nordmenn, to japanere, en tysker, en inder (of sorts), en danske og en særdeles reiselysten australier. Meeh.

Tema

Orihime-bleach-anime-6905753-1600-1200

Måloppnåelse 

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

  1. 4 non-fiction. I kick ass.
  2. 1 diktsamling. Repat.
  3. Jeg har flyttet – og står derfor uten pubkvisslag, og følgelig uten motivasjon til å lese bibelen.
  4. 3 1001books. Morrison, Smith og McCarthy. Så får gudene (eller redaktøren) svare på hvorfor Uhlman  ikke er inkludert. 
  5. Jeg har kjøpt Krig og Fred lest den første siden 17 ganger, gitt opp og gått i hi. Ellers intet forsøk på lesesirkelaktivitet.
  6. 0 Atwood. #failingatlife
  7. 1 Cormac McCarthy. Ha! Bare fire igjen. Easypeasy, det tok meg jo bare 3 forsøk og 7 måneder å få lest ut Blood Meridian. 
  8. 0 O’Connor, men det er greit – leser ut hennes samlede på en uke, bare vent. 
  9. Jeg leser verken færre, tykkere, tyngre eller saktere – aner i stedet en ganske bratt trend mot lettere, luftigere, tynnere og nyere. Sluketendenser, og lydbokssug. Underhold meg eller be gone. I tillegg har jeg hatt en hylleraptus, lest ut bøker jeg har lånt, bøker jeg (nesten) har avbryt etc etc. Stikk i strid med alle planer om å kun kjøpe og lese viktig litteratur.

Ellers da?

Hele høsten står i tiltaksløshetens tegn. Skulle bookerlese – ga meg etter Ozeki. Skulle bli japanekspert – ga meg etter to. Skulle lese Krig og Fred – ga meg på side en. Skulle endelig bli tynn&sprek – gikk opp ytterlige 3 kg i stedet. Nå sitter jeg på gjerdet angående bokbloggprisen – skal jeg gidde å forsøke å lese meg opp på den norske samtidslitteraturen: for å så gi meg etter to bøker? Usikker.