Archive | Sylteagurker RSS feed for this section

Novemberstatistikk

21 Dec

Tre bøker ble lest i løpet av november. Rekordlavt. Vil egentlig ikke snakke om det, men vil heller ikke skrive andre og mer krevende innlegg (hei, biosirkel), så statistikk-time it is.

Bøkene

  1. Gjestebodet – Platon (OTS)
  2. Selfish, Shallow, and Self-Absorbed: Sixteen Writers on the Decision Not to Have Kids – Meghan Daum (OTS/kindle)
  3. Himself – Jess Kidd (kindle)

Tallene

En gresk, en amerikansk, en irsk. En mann, en blanding og en kvinne.

Opplevelsene 

Gjestebodet leste jeg utelukkende pga dobbeltkryss og lavt sidetall, i tillegg ble den leste midt i en veldig stressende periode – og jeg husker absolutt ingenting. Tror jeg ga den tre stjerner på goodreads, bare for syns skyld – burde egentlig satt null og leste hele boka på nytt. Orker ikke.

Selfish kjøpte jeg mens jeg fremdeles identifiserte meg selv som frivillig barnløs. Jeg var veldig lenge veldig sikker på at jeg ikke hadde verken lyst  til eller behov for å få barn, noe både jeg selv og omgivelsene mine fant helt uproblematisk. Husker jeg kom over denne boka og tenkte seriøst, en hel essaysamling? ble nysgjerrig og trykte kjøp før jeg glemte hele greia. Oppdaget den mens jeg lete etter enkle OTS-kryss på kindlen min. Husker ikke lenger så mye spesifikt fra denne heller, folk oppgir mye av de samme grunnene til at de har valgt å ikke få barn (hadde rett og slett ikke lyst, traumatisk barndom, karrierer, livet mitt er perfekt som det er) og det blir litt ensidig i lengden. Ellers synes jeg det var merksnodige hvor mange av skribentene som begynte med å si “det er ikke det at jeg misliker barn, jeg elsker barn jeg, men…”. Denne samlingen skal lissom bekjempe tabuet (?) med frivillig barnløshet, men ingen tør å si høyt at de rett og slett ikke liker barn. Blir for dumt. Selv liker jeg ikke barn, har aldri gjort det (noe som ikke hindrer meg i å elske mitt eget). En annen ting jeg bet meg merke i var at nesten alle bidragene var skrevet av kvinner, og nesten alle omtalte valget om barn/ikke barn, som en ren kvinneavgjørelse. Menn som ikke vil ha barn = ikke et øyenbryn løftet seg, kvinner som ikke vil ha barn = hårreisende. Veldig 1950.

Himself  var månendens (og høstens) beste bok. Sikkelig fyrverkeri av en bok, med akkurat passe mørk undertone og mer en et snev av folklore i bakgrunn. Det er alltid vanskelig å beskrive de sikkelig gode bøkene uten å høres flåsete ut, så jeg henviser til Labbens eminent omtale i stedet. Denne er nøyaktig like god som hun sier at den er.

 

Måloppnåelse  

Reviderte mål

  1. 1 av 3 nyinnkjøpte
  2. 2 av 5 OTS
  3. 1 av 3 pre 1917
  4. 0 av 2 bio

Vel, ja. 2018 dere.

Planer for desember

 

Se ferdig s6 av Homeland og s2 av The Crown. Spise så mange mokkabønner som fysisk mulig. Snakkes neste år.

K8Qbqoa

ETA: Skal forøvrig også bruke resten av desember på lage haugevis av lister hos listchallenges. Har allerede laget en (grov) oversikt over mine favoritt-bøker. Hvor mange har du lest (og hvem av mine fem lesere har lest flest)?

Advertisements

Bookerbonanza/ kickstart

29 Sep

Alle andre fikk blogglyst av BBT17, jeg fikk økt prestasjonsangst. I et tappert forsøk på å puste liv i bloggen velger jeg derfor å publisere noe som egentlig er en kladd. Herfra går det bare oppover. Har forøvrig også innsett at bookersesongen kommer til å være over innen jeg hadde rukket å få gjort rå-notatene mine til fullverdig omtaler, så, here goes nothing. (Jeg orker ikke å skrive om notatene mine til en sammenhengende tekst, og jeg vet ikke hvordan jeg skal justere linjeavstanden, så dikt-format it is #sorrynotsorry).

 

Exit West – Moshin Hamid 

Flyktningskrise vol. 2

Delvis futuristisk

men egentlig her og nå

dørene, som plager alle andre,

men egentlig ikke meg

Nydelig skrevet

makter å si noe generelt ved å si noe spesifikt

smerten her treffer meg mer enn i f.eks, levende og døde

burde vært lenger,

eller kortere

hadde holdt med en destinasjon, eller kanskje to

på det beste, er denne helt helt nydelig

allikevel putter alle den nederst på listene sine?

(er det meg det er noe galt med?)

 

 

Underground Railroad – Colson Whitehead 

, denne skulle være den beste

men er ikke det

har hørt det før

og bedre

Toni Morrison, I’m looking at you

beloved beloved beloved

ellers, skulle jeg ha gjort research

eller i det minste brukt hodet

, trodde at jernbanen var virkelig (herregud)

uansett

boka er for kald/smart

Cora er bare en brikke i forfatterens spill

eller en kameleon

skifter for å passe forfatterens budskap

,en plakat?

og er ikke egentlig hele poenget at hun er et MENNESKE

 

 

Autumn – Ali Smith

“I can see not just that tree,

I can see not just that leaf on that tree

I can see the stem connecting that leaf to that tree”

Nydelig

 

 

Home Fire – Kamila Shamsie 

Både mer underholdende og sterkere enn Exit West

og enda mer spot-on

(googling while muslim)

håper dette blir årets “dagsaktuelle” på shortlist men tviler egentlig 

PS: trodde forfatteren var 25 når jeg leste boka, viser seg at hun er 44

kompliment eller fornærmelse?

 

 

Lover at neste (samle)omtale kommer til å holde høyere kvalitet  (og at neste innlegg blir en månedsstatistikk).

 

Waffles, love and a sea of possibility

8 Jan

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, har godt over et halvt års udokumentert lesing (det gjør fysisk vondt) og minst fjorten forskjellige  innlegg i kladdformat (babybobla vs. bookerbonanza, baby vs. bøkene etc etc) hvor jeg sier mye fornuftig om hvordan det å bli mamma forandret lesevanene mine/ synet mitt på litteraturen, hvordan tvangslesningens era var forbi, og at lystens tid hadde kommet (,type, når man bare rekker å lese femten bøker i løpet av året, så bør de til gjengjeld være jævlig gode) – men nå som babyen ikke lenger er fersk er jeg i ferd med å innse at ingenting egentlig har endret seg, jeg er den samme som alltid, ammetåka er en myte og årets lesemål er allerede skrevet. Lydbøker er guds gave til nybakte mødre og hver søndag tar mannen med seg babyen på trilletur, slik at jeg får en time uforstyrret lese (og kaffedrikkings) tid, jeg er lykkeligere enn jeg noensinne kan huske å ha vært og jeg kommer aldri til å slutte å lese. Tvang og tall er en del av kjernen i min personlighet, og jeg klarer ikke å unnslippe 2016s begredelige måloppnåelse, men i ekte nyttårsånd velger jeg å ta 2017s mål først:

  1. Alle bøkene jeg kjøper
  2. Alle bøker jeg har lånt lenger enn to år
  3. 30 OTS
  4. 9 booker short og longlist (inkl. internasjonal booker)
  5. 9 pre 1917
  6. 6 hardcore non-fiction
  7. 6 soft non-fiction
  8. 3 Cormac McCarthy
  9. Minst 24 innlegg (, merk, ikke 24 omtaler)

Minst fem hakk mindre ambisiøst enn tidligere år, litt realistisk er det tross alt lov til å være. Jeg har 77 uleste bøker i hyllene, og håper at minst halvparten av dem faktisk er bøker jeg har lyst til å lese. Her er en komplett liste* over alt det uleste jeg eier, skrik ut hvis dere ser noe som kan anbefalles – selv aner jeg ikke hvor halvparten kommer fra, og ser ikke mer enn to-tre bøker som umiddelbart frister. Ellers tar jeg for første gang siden jeg startet med lesemål en pause fra 1001lista, rett og slett fordi jeg har gått litt lei. Hadde i utgangspunktet tenkt å bytte den ut med en liste over bøker Nick Hornby anbefaler i  Polysyllabic Spree bøkene sine, men siden ingen på listchallenge (seriøst?) har laget en oversikt ble det med tanken.

img_1438

 

* For ordens skyld: jeg telte ikke samboerens bøker eller fantasy/barnebøker jeg har arvet og beholdt av sentimentale årsaker, – men hvis jeg plutselig skulle få lyst til å lese Brandon Sanderson eller Historien om Walt Disney kommer jeg så klart til å ta poeng for det.

Forsommerstatistikk

18 Jul

Tenkte jeg skulle forte meg å få all statistikken ut av verden før a) booker longlist eller b) babyen ankommer. Det fører til kjedelig blogging, men det er jo for så vidt bedre enn alternativet som er null blogging (?). Blir uansett ganske intenst nevrotisk når jeg tenker på at bokstatistikken ikke er ført, så here we go. Rekker akkurat å klemme inn mai/juni og en halvårsoppsummering før jeg må telle julibøkene.

  1. You’re Never Weird on the Internet (Almost) – Felicia Day
  2. Granta 133: What Have We Done
  3. The Return – Roberto Bolaño
  4. Charles Dickens: A Life – Claire Tomalin
  5. Ancillary Mercy (Imperial Radch #3) – Ann  Leckie
  6. Harry Potter and the Goblet of Fire – J. K. Rowling
  7. Dear Life – Alice Munro
  8. Spectacles – Sue Perkins
  9. Fables and Reflections
  10. Prins Caspian – C. S. Lewis
  11. Brief Lives (The Sandman #7) – Neil Gaiman
  12. World’s End (The Sandman #8) -Neil Gaiman
  13. A Gathering of Shadows (Shades of Magic #2) – V. E. Schwab
  14. Harry Potter and the Order of  the Phoenix – J. K. Rowling
  15. Orange is the New Black – Piper Kerman
  16. The Kindly Ones (The Sandman #9) – Neil Gaiman
  17. The Wake (The Sandman #10) – Neil Gaiman
  18. Missoula: Rape and the Justice System in a College Town – Jon Krakauer
  19. Too Much Happiness – Alice Munro

Det fine med nitten leste er at jeg fremdeles kan hevde at jeg er et lesende menneske, det triste er at det blir en helt uhåndterlig mengde hvis jeg skal skrive litt om alle (at månedsstatistikk burde føres hver måned? hæ?). Så, stikkordsform.

Hva har jeg lest 

  • 9 fantasy
  • 1 scifi
  • 5 non-ficiton
  • 4 tekstsamlinger
  • 0 romaner

eller

  • 4 lyd
  • 10 papir
  • 5 e-bøker

eller

  • 3 femstjerners
  • 7 firestjerners
  • 5 trestjerners
  • 3 tostjerners
  • 1 enstjerners

 

OK. Akkurat så mye fantasy som jeg trodde, men mye mer papir (legger skylda på Sandman  tegneserier på Kindle blir faktisk for dumt), og  en helt sjokkerende mangel på romaner (som ikke også er fantasy/sci-fi). Forøvrig mye høyere stjernesnitt (3,42) enn jeg forventet, sitter med et inntrykk av å ha lest sykt mye middelmådig, mens det i realiteten kun et er par bøker som har dratt ned.

Øverst troner Sandman og Harry Potter min indre sekstenåring er totalt ekstatisk, og det faktum at jeg (snart) har fultført begge deler gjør meg uendelig trist. Jeg har gitt Sandman litt varierende antall stjerner på goodreads, og ganske ofte ikke mer enn tre, men holder fast ved at helheten står til fem stjerner og vel så det. Det er sammenhengene og alle de indre og ytre referansene som gjør det, jeg blir så imponert. Gleder meg allerede til å lese hele serien på nytt (tenker at det er realistisk å få tid en gang i løpet av tredveåra?). Ellers ble jeg overraskende glad i You’re Never Weird on the Internet, spesielt tatt i betraktning at jeg aldri hadde hørt om Felica Day før, – den sier så mye fint  og viktig om det å finne sin egen plass i verden og om det å være ung og angstfylt, uten at den mister sjarm og humor.  Nederst finner vi  Orange is the New Black og Sue Perkins Spectacles som skuffet like mye som You’re Never Weird on the Internet gledet, og bærer generelt bare preg av å prøve for hardt å være morsom. Fniste kanskje en gang.

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.
  1. 0 1001bøker
  2. 4 OTS
  3. 5 non-fiction
  4. 0 booker (hopper glatt over den internasjonale og satser på 12/12 longlist)
  5. 1 sci-fi
  6. 1 Roberto Bolaño
  7. 0 Toni Morrison
  8. 2 HP
  9. 10% omtalerate, 1/19 i denne omgangen og 3/49 totalt, ehe.

13 kryss på 19 bøker, alt for lavt.

Planer for (siste del av) Juli 

Har endelig fått den fysiske boksamlingen ut av esker og opp i hyller og koser meg med å plukke tilfeldig (hva skal jeg lese nå, en blå bok, er denne blå nok, jada), uvant men forfriskende. I tillegg har jeg bare åtte timer i igjen av Harry Potter og gråter nesten ved tanken på hva jeg skal høre etterpå, det finnes helt garantert ingenting der ute som kan hamle opp med Rowling + Fry. Ingenting.  Optimistisk sett tenker jeg også at jeg skal få presset inn seksti sider til av Trolldomsfjellet. Og kanskje noe true crime.

 

Norsk sommer. Her leser jeg In Clod Blood som ga meg smaken på mer true crime

Norsk sommer. Her leser jeg In Clod Blood som ga meg smaken på mer true crime

 

 

 

Oranges and apples

23 Jun

Denne (!) månedens tema i biosirkelen er “i rettferdighetens navn” og mens alle andre leser om Kim Friele, falt valget mitt på Piper Chap..eh..Kerman. En smule på sidelinja, men det er tross alt der jeg trives best. Og til mitt forsvar er jeg helt sikker på at Piper føler hun har utrettet mye i rettferdighetens navn. Jeg har med andre ord lest Orange Is the New Black – My Year in a Women’s Prison (2010).

Kerman vs. Chapman

Kerman vs. Chapman

Orange er, – for de av dere som har tatt det uforklarlige valget om et Netflixfritt liv – Piper Kermans memoarer fra hennes år som fange i FCI Danbury, hvor hun sonet en narkotikadom. Jeg klarer aldri å huske om hun bare smuglet narkopenger eller om hun også hadde narko i kofferten, uansett var det ikke noe særlig mer enn en engangsforsmedelse og Piper er langt fra noen gjennomsnittsfange: hun er velutdannet, hvit (wikipedia sier faktisk at 49% av innsatte i amerikanske kvinnefengsler er hvite vs 22% svarte, men jeg orker ikke å endre fordommene mine så sent på kvelden og ignorerer det), blond og privilegert. Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri ville ha funnet på å lese boka hvis det ikke var for tv-serien med samme navn, og jeg innrømmer også at jeg kanskje ville ha likt boka bedre hvis jeg hadde lest den uten serien i bakhodet. Kanskje. Som det er taper i hvert fall boka på alle punkter, den er ikke bare mye mindre underholdende (tilgivelige, tv-serien er fritatt fra å forhold seg til noe så kjedelig som sannheten – selv om jeg velger å tro at serien treffer nærmere målet når det kommer til mengden sex, dere kan ikke ta fra meg den drømmen) men også betraktelig mindre skarp og samfunnskritisk. Piper snuser litt kritisk på manglende rehabiliteringsprogrammer i fengselet, men beskriver ellers oppholdet som relativt lystbetont: alle er stort sett snille mot alle, rase og status er irrelevant, prison the great equalizer og alle elsker Piper, – som faktisk lykkes i å fremstå som like selvsentrert, naiv og skinnhellig i bokform som hun gjør på sitt verste i tv-serien.

Tilfeldig bilde for å få innlegget til å se lenger ut

Tilfeldig bilde for å få innlegget til å se lenger ut

…jeg skrev dette avsnittet like etter at jeg fullførte boka, og hadde planer om å utdype mer (og helt sikkert planer om å si noe om rettferdighet også altså), men så skjedde to ting 1) sesong fire av Orange is the New Black (som er i sitt ess igjen, og så høydramatisk at jeg rett og slett har glemt alt som skjedde i boka) 2) jeg plukket opp Jon Krakauers Missoula: Rape and the Justice System in a College Town som er både skremmende og medrivende og i det hele tatt en mye bedre kandidat til denne runden (flerstemt øyeblikksbio om (u)rettferdighet også kalt dokumentarbok).

 

Februarstatistikk

29 Mar

Syv leste i løpet av årets korteste måned (som om det skulle være en unnskyldning), mye halvdårlig og intetsigende, men et par fulltreffere. Synkende leselyst inn i mars (kremt, april).

  1. Ms.Marvel, Vol.1: No Normal – G. Willow Wilson & Adrian Alphona (biblo)
  2. Happy Sally – Sara Stridsberg (biblo)
  3. Astrid Lindgren – Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato (biblo)
  4. A Brief History of Seven Killings – Marlon James (OTS)
  5. Pride and Prejudice – Jane Austen (lyd)
  6. Morning Star – Pierce Brown (kindle)
  7. Behind the Beautiful Forevers: Life, Death and Hope in a Mumbai Slum – Katherine Boo (OTS)

Månedens beste er helt uten tvil A Brief History of Seven Killings, som jeg jo startet på i september i fjor, midt i den heteste bookerfeberen, men la fra meg i løpet av vinteren etter å ha gått grundig lei. Likte de 300 første sidene sånn passe, slet meg gjennom de 150 neste og vurderte å gi opp hele prosjektet (og hadde vel helt ærlig gjort det, hvis det ikke var for krysspoeng), men når jeg plukket den opp igjen oppdaget jeg til min store glede at jeg elsket de siste 200 sidene. Er fremdeles usikker på om boka rett og slett bare kommer sammen og blir bedre på slutten, eller om det hele handler om rett bok til rett tid. Velger å tro det siste. Innrømmer at jeg er lettet over at jeg endte opp med å like  elske, for dette var jo alltid boka som skulle være min bookerbok: mørk, blodig, komplisert og akkurat passe morsom. 

Morning Star er like god som resten av Red Rising triologien, Pierce Brown har skrevet seg rett inn i hjertet mitt og jeg er så fangirl at jeg nesten ikke kan uttale meg objektivt lenger, men bare les disse ok, tar bare type tre timer til sammen.

Ms. Marvel var sånn midt-på-treet, skulle gjerne sagt at jeg elsket den, men nøyer meg med å si at jeg tror jeg kanskje kommer til å elske de kommende nummerne, det er mye bra her, og litt girlpower er jo aldri å forakte.

Månedens dårligste, eller i hvert fall månedens dårligste leseropplevelse er faktisk Pride and Prejudice, tror jeg bare må innse Austen ikke er min greie. Klarer ikke å engasjere meg i alle disse intrigene og giftemålsutfordringene samme hvor velskrevet det. Ikke treffer humoren meg så veldig heller, ser det skarpe og smarte men blir ikke engasjert nok til å verken le eller dra på smilebåndet.

Restene av bøkene teller jeg som non-fiction, og later som om jeg skal skrive om dem senere i et samleinnlegg. Ingen av dem var favoritter.

Måloppnåelse 

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

  1. 1 1001bok, Pride and Prejudice 
  2. 2 OTS
  3. 2 non-fiction
  4. 0 booker
  5. 1 sci-fi
  6. 0 Roberto Bolaño
  7. 0 Toni Morrison
  8. 0 HP
  9. 10% omtalerate (0/7 omtalt av februarbøkene og 1/20 så langt i 2016)

Satt med et ganske sterkt inntrykk av at februar var en svak kryssmåned, men 6 kryss på 7 bøker er jo slettes ikke ille, – hadde jeg bare hatt normale og overkommelige lesemål, ville det til og med kunne blitt kategorisert som bra.

Planer for mars april

Fullføre bøkene jeg har kommet halvveis i, ikke gi opp verken litteraturen eller livet. Blogge mer. Tenker å få til følgende i løpet av april:

  • Statistikk for både mars og april
  • Samleinnlegg om non-fiction
  • Biosirkelinnlegg
  • En valgfri omtale (dere velger, jeg bryr meg ikke) for å komme opp i 2/20
  • Minst et innlegg til om hvor fælt det er å ha lesetørke og hvor mye jeg savner den irske lydkrimmen min

k-on-tea_00322358

 

Påskeglimt

26 Mar

To dagers påskeferie, syv dagers jobbing, en halv bok. Lesetørke, bloggtørke.

img_0455img_0452img_0457Kommer, som alltid, sterkere tilbake.

Same procedure as last year?

18 Jan

Januar

Telling, statistikkføring, oppgjør. Utslitt etter fjorårets innspurt, desillusjonert med tanke på egen lesekapasitet, – hva er vitsen med å være et lesende menneske når man uansett bare drukner i middelmådighet? Nok et år har gått uten at mer enn fire sider av Krig og Fred har blitt lest, nok et år hvor netflix var mediet som fikk meg til å gråte og le. I januar leser jeg fantasy og lett-tilgjengelig non-fiction mens jeg lurer på om jeg virkelig orker å ha lesemål i år også.

 

Februar

Leser andres lesemål med en økende følelse av håpløshet, samtidig som jeg så smått begynner å tenke at dette er åretformulerer egne mål, leser en tre-fire diktsamlinger og føler meg helt på topp, dette er året, jeg tar Krig og Fred ut av hylla og leser det første kapitlet

 

Mars 

Oppdager at lesemålene mine egentlig er svært overkommelige, legger en detaljert plan for dobbeltkryss, trippelkryss og kvotefylling og belønner meg selv med tre sesonger av Dr. Who, litt varulvporno og lydkrim før tvangen starter for alvor, det er lenge til nyttårsaften

 

April

Dr. Who, lydkrim, varulvporno

 

Mai

Dr. Who, lydkrim, varulvporno

 

Juni 

Alt snakket om bokbloggtreff, BBP og samlesing gjør at jeg plutselig husker at jeg har en blogg, lager en halvårsstatistikk i mangel på noe annet å blogge om, får umiddelbart panikk, og blir nødt til å lese fantasy resten av måneden

 

Juli 

Bookerlonglisten slippes, og jeg benytter anledningen til å fortrenge alle andre lesemål, nå skal det samleses, spekuleres og diskuteres! For første gang siden februar føler jeg at lesing er meiningsfylt, og at blogging = samhold, man er en del av noe større, man er en bokblogger! I alt kaoset glemmer jeg helt å faktisk skrive om noen av bøkene jeg leser, men gjør opp for det med kraftig kommentarfeltaktivitet og stjerneutdeling på goodreads

 

August 

Bookerlesingen fører til en akutt overdose av samtidslitteratur, jeg leser årets første (og siste) Dickens og tenker “herregud, hvorfor leser jeg så lite 1800tallslitteratur”, man leser 5 1001bøker på rappen og tenker at lesemålene faktisk er oppnåelige

 

September 

Bokbloggtreffet nærmer seg med stormskritt, og jeg oppdager til min store forferdelse at jeg ikke bare er latterlig lite oppdatert på norsk samtidslitteratur, men at jeg heller ikke har blogget siden juni. Spyr ut par intetsigende innlegg om non-fiction og håper ingen gjennomskuer meg, kommer hjem fra treff med ny giv og leser tre nye norske bøker, – uten å skrive et ord om dem

 

Oktober 

Koser meg med nøye utvalgte 1001bøker og Graham Greene på øret, nyter livet og tenker at netflix kan ta seg en bolle

 

November

Regner ut at jeg bare er 46 kryss unna full måloppnåelse, bruker lenger tid på å finne trippelkryss enn på å lese

 

Desember 

Leser utelukkende korte kryssgivende bøker, bryr meg ikke lenger om jeg tror jeg kommer til å like bøkene eller ikke, dobbeltkryss er dobbletkryss og trippelkryss er gud og jeg overlever alltids to timer til med Tina Fey på lydbok. Fullfører målene og oppdager at gleden med lesing forsvant på veien.
image

Same procedure as every year

Coming soon

23 Dec

to a blog near you: Amy Poehler & Tina Fey, deres liv, skrivekunster og hattebruk.

03f07b563f5b804bb3172c93b3f1b087-1513ca5a9b10a0d13594280e5a4e4200a

I anledning biosirkel så klart. Jobber med innlegget, må bare lese ferdig de siste 200 sidene av Reisen til nattens ende, finne fram biblioteksbøkene jeg pakket ned i en (eller flere) av fjorten bokkassene, finne ut hvor i alle dager jeg har gjort av julepynten, jobbe 110%, spise julemat, utføre slektsbesøk og drikke et par liter kaffe først. Kortversjonen er uansett: les heller Yes Please enn Bossypants, eller aller helst, hopp over begge to å les noe Jenny Lawson i stedet. Vi snakkes på nyåret en gang.

 

 

 

Oktoberstatistikk

15 Nov

Jeg kan egentlig ikke huske at oktober har kommet, og langt mindre gått – regner med at jeg sovet en del, og har også et svakt minne om å ha sett sykt mye spionsåpe, og kanskje sesong to av True Detective. Ellers har jeg mista helt kontroll på alt som heter lesemål, og er igjen avhengig av et mirakel.

Bøkene

  1. The Sandman, Vol. 2: The Doll’s House – Neil Gaiman
  2. A Passage to India – E. M. Forster (lyd)
  3. A Tale of Two Cities – Charles Dickens (lyd)
  4. The Walking Dead, Vol. 24: Life and Death – Robert Kirkman, Charlie Adlard, Stefano Gaudiano, Cliff Rathburn
  5. The Sandman, Vol. 3: Dream Country – Neil Gaiman
  6. The Sandman, Vol. 4: Seasons of Mists – Neil Gaiman
  7. Carry On – Rainbow Rowell
  8. The Panda Theory – Pascal Garnier
  9. Hard Times – Charles Dickens (lyd)
  10. Red Doc> – Anne Carson

Kjønn

Åtte menn, to kvinner. Første gang på veldig lenge.

Stjernedryss/ hjertebank

Oktober, og sikkert høstens, beste er A Tale of Two Cities – alt jeg viste at Dickens kunne, pluss litt jeg ikke ante han hadde makt til. Ble så gira at jeg tenkte å holde meg til Dickens (eller i hvert fall 18ootallet) resten av høsten, helt til jeg begynte på Hard Times som jeg mislikte intenst. Fascinerende hvor stor kvalitetsforskjeller man kan finne i et forfatterskap.

Ellers blir Sandman bare bedre og bedre, og jeg har kommet inn i den delen av kjærlighetsforholdet hvor jeg forsøker å spare på nr. slik at jeg ikke skal gå tom. Carry On likte jeg bedre enn jeg logisk sett burde gjøre, et herlig avbrekk mellom (forsøkene på) seriøs lesing og Red Doc> var god, men ikke like sterk som forgjengeren.

Land

Syv britiske, to amerikanske, en canadiske og en fransk

Måloppnåelse 

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

  1. 3 1001-bøker, India og Dickens x 2
  2. 0 non-fiction, ikke så mye som en essaysamling
  3. 1 OTS, The Panda Theory 
  4. 1 diktsamling, Red Doc 
  5. 1 internasjonal 2015-bok, Carry On (men her er jo allerede i mål, og trenger egentlig ikke å telle)
  6. 0 norske 2015-bøker
  7. 0 booker
  8. 0 japanske
  9. 1 omtale

Fem kryss, den laveste uttellingen på månedsvis. Skal jeg komme i mål mangler jeg 26 kryss. Teoretisk mulig (hvis jeg sier opp Netflix og slutter å ta ekstravakter).

Hva jeg skal lese resten av høsten/vinteren/året 

Vel, utelukkende kryssgivende bøker, så klart. En mulig plan er:

  1. Mystery and Manners – Flannery O’Connor (påbegynt, nonfiction)
  2. Reisen til nattens ende –  Louis-Ferdinand Celine (påbegynt, 1001 + OTS)
  3. Frances and Bernard – Charlene Bauer (OTS)
  4. Bluets – Maggie Nelson (nonfiction + poesi)
  5. Valgfri ny norsk diktsamling (BBP15 + poesi)
  6. Lord of the Flies – William Golding (1001kryss + OTS)
  7. The Givenness of Things – Marilynne Robinson (nonfiction)
  8. Den nye norske essaysamlingen om kjønn (nonfiction + BBP15)
  9. Fotturar i Norge – Gaute M. Sortland (BBP15)
  10. Behind the Beautiful Forevers – Katherine Boo (nonfiction + OTS)
  11. Martin Chuzzlewit – Charles Dickens (OTS + 1001)
  12. Freedom – Jonathan Franzen (som lydbok, 1001)
  13. The Art of Asking – Amanda Palmer (nonfiction, mulig hattedame)
  14. Billedhuggerens datter – Tove Jansson (nonfiction (OTS), mulig hattedame)
  15. Leaving Before the Rains Come – Alexandra Fuller (nonfiction)
  16. Journey Without Maps – Graham Greene (nonfiction)
  17. The Third Man – Graham Greene (som lydbok, 1001)
  18. Quiet: The Power of Introverts in a World That Can’t Stop Talking – Susan Cain (som lydbok, nonfiction (OTS))
  19. This Changes Everything: Capitalism vs. The Climate – Naomi Klein (nonfiction)
  20. Loitering: New and Collected Essays – Charles D’Ambrosio (nonfiction)

Easypeasy. Skal bare jobbe 90% og flytte inn i ny leilighet samtidig.

K-On-Wallpaper-k-on-8382924-1024-768