Om å skrive bachelor

Det er sommer nå. 23 grader i skyggen, og halvnakne mennesker overalt. Jeg sitter inne. Stirrer på tom worddokumenter og pirker på gamle sårskorper. Utenfor har noen vannkrig. Jeg banner. På facebook kan jeg se at de andre begynner å bli ferdig, mangler bare finpussen nå, sier Janne. Jeg banner igjen.  Har knapt begynt. Lest en del. Tenkt lite. Skrevet mindre.

BRB, bachelor

Aprilstatistikk

Ni bøker lest i april, over halvparten i selve påskeuka. Feirer med runddans, og ønsker meg påskeferie flere ganger i løpet av året (samtidig som jeg ser mørkt på framtiden, det blir dårlig med påskeferier som yrkesaktiv).

 

Bøkene

1. Bruno, Politimester – Martin Walker (tre)
2. The Moonstone - Wilkie Collins (fem)
3. Kadaverdoktoren – Lene Kaaberbøl (fire)
4. Mysterium i Vestindia – Agatha Christie (tre)
5. Doktoren mister en pasient – Agatha Christie (fem)
6. Ender’s Game – Orson Scott Card (fire)
7. Speaker for the Dead – Orson Scott Card (to)
8. Bak den røde lykten – Su Tong (fem)
9. Karen – en historie om Alzheimer – Helje Solberg (fire)

Kjønn

Fem menn. Fire damer.

 

Terningkast 

Tre femmere, tre firere, to tre’ere og en toer.

Jeg er krimskeptiker, men er usikker på om det er av natur eller vane. Kjørte derfor full krimpåske. Resultatet? Tja, to femmere, en firer og to treere. Collins brukte jeg litt tid på å komme inn i – mest fordi jeg forventet så himla mange flere lik enn det som dukket opp (skylder på Christie), men når jeg først kom inn i universet ble jeg virkelig sjarmert. Falt pladask for Mr. Betteredge. Christie selv skuffet meg med Mysterium i Vestindia - omtrent like givende som en strikkeoppskrift. Doktoren mister en pasient gjorde heldigvis at jeg fikk tilbake trua. Når man leser en mordgåte og vet hvem morderen er, men allikevel mistenker alle andre… Mesterverk. De to andre krimbøkene husker jeg knapt. Følt det ble nok krim, så hev meg over sci-fi’n i håp om grønnere gress. Den gang ei. Orson Scott Card ga meg først trua tilbake på sci-fi, før han brutalt rev den bort igjen.

Forøvrig går premien for månedens beste til Bak den røde lykten – en nydelige liten perle om en konkubines sorger og gleder; rørende og forførende. (Eller kanskje jeg bare var så lettet over å lese noe som var relativt sjangerfritt, at jeg forelsket meg spontant?).

 

Land

Tre briter (og både Christie og Collins er så erkebritiske at de burde telle dobbelt. I motsetning til Martin Walker, som skriver så varmt og følsomt om den franske landsbygda, at jeg nesten mistenker ham for å være et pseudonym og wikipedia artikkelen bare oppspinn). En amerikaner. Ennå en nordmann. Og en kineser.

 

Tema

Grovt inndelt (nok en gang):

1. Hvem drepte hvem, og iført hvilket støvelpar?
2. Hvor ble det av blodtrykksmedisinen?
3. For å ikke snakke om diamanten?
4. Hvorfor er liket fullt av avføringsrester?
5. Og dekorert med hakekors?
6. Og hvem sliter litt med å se poenget i krim?

Såvel som veldig mye mat, ensomhet, kjærlighet og et kjapt innføringskurs i ledelsestrategier og rasisme.

 

Måloppnåelse

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

1. 0 fantasy.
2. 2 stk scifi lest. En likt. En hatet.
3. Har lest jævla mye  Scandinavia and the World. Burde gi poeng.
4. Har stjålet / lånt et stykk svensk praktugave av Jerusalem fra min mors bokhylle. Føler at den fysiske nærheten gjør at jeg og Selma har blitt litt bedre kjent.
5. I tillegg har jeg snakka fryktelig mye om Sigrid på jobb. Elsker yrket mitt.
6.  2 1001bøker lest; Doktoren mister en pasient og The Moonstone .
7. Er superstolt over å ha fullført en lesesirkelbok, og det i god tid også. Elsker påsken.
8. Leser AC på norsk, siden det er det språket hun er tilgjengelig på i heimen.  Er stygt redd for at jeg går glipp av noe. Når Mysterium i Vestindia = A Caribbean Mystery og Doktoren Mister en pasient = The Murder of Roger Ackroyd  tillater jeg meg å tvile på resten av oversettelsen også.
9. Månedens beste kom fra Kina; skrevet på mandarin og originalt utgitt i Kina. Herlig. Man kan si hva man vil om Kinas strenge sensur, men det var godt å lese noe kinesisk som ikke tok for seg kulturrevolusjonen.

 

 

Haruhi & Sci-fi

Når jeg satte meg lesemål for 2012, bestemte jeg meg for å bevege meg ut av komfortsonen min, og gi sci-fi en ny sjanse (eller, kanskje jeg  egentlig bestemte meg for å få bekreftet alle fordommene mine og erverve meg retten til å kategorisk mislike all sci-fi). Jeg har aldri hatt sansen for sci-fi, alltid følt et litt stille hat - mot denne sjangeren som på sett og vis er så  himla mye mer stueren enn min gamle favoritt: fantasyen. For mange romvesen. Eller kanskje det blir feil å skylde på de stakkars romvesnene. Jeg er jo i grunn ganske glad i det overnaturlige; drager, flesheating monsters, magiske sverd (og kanskje spesielt ringer) – and you can count me in. Jeg liker bare ikke blandingen; verdensproblemer og romvesen. Jeg liker å ha orden i sysakene. Romvesen i en boks, og verdensproblemer i en annen. Drager, sverd, trollmenn, romskip, snakkende blekspruter – check, opp i boksen med seg. Feminisme, anarkisme, krig, menneskerettigheter – wopps, opp i en annen, litt større og gråere boks. Orden.

(Note: når det kommer til definisjoner på hva sci-fi egentlig er, innrømmer jeg gjerne at jeg er litt trangsynt;  har det grønne menn så er det sci-fi, mangler det grønne menn så er det noe annet.  Jeg nikker anerkjennende når Margaret Atwood sier at sci-fi stort sett består av talking squids in outer space, sånn i motsetning til hennes bøker. Ironisk nok, høstet jeg årets første sci-fi kryss for en roman av nettopp Margaret Atwood - The Handmaid’s Tale, som i den strengeste definisjon vel ikke kan sies å være sci-fi, jeg mener – hele boka foregikk på jorda, og var skremmende realistisk (allikevel teller jeg den som sci-fi for anledning, tar poeng der jeg kan)). Min kjennskap til sjangeren på forhånd, må i tillegg sies å være svært begrenset.

 

PRE 2012, sci-fi-stats. 

The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams

Som jeg jo elsket (i hvertfall 2/3 av trilogien). Jeg har nemlig  ingenting i mot romvesen, så lenge deres hovedoppgave er å få meg til å le – i alle fall ikke når de klarer det i så stor grad. Kanskje det litterære verket jeg har ledd mest av, noensinne. Supercalifragilisticexpialidocious.

 

 

Slaughterhouse-Five - Kurt Vonnegut

Elsket denne også, en av de mest velskrevne bøkene jeg noensinne har lest. Om den egentlig er sci-fi? Tja, det er både grønne menn og tidsreiser her, – selv om de begge er av underordnet betydning. Slaughterhouse-Five er så mye; atikrigsroman, satire, mesterverk og sci-fi. For å nevne noe. Jeg får lyst til å si “til helvete med boksene”, – samtidig som jeg vet at jeg aldri ville ha lest den hvis jeg viste om tidsreisingen på forhånd.

 

Jumper + Reflex – Steven Gould

Er definitivt sci-fi. Leste dem når jeg var tom for lesestoff, en gang. Tror jeg var på øyferie. Historien om fyr som er ganske knall på teleportering (= høy sci-fi faktor), men bøkene handler i grunn mer om hvordan det er å vokse opp med en voldelig far, og hvor vanskelige det er å være nyforelska og for ung til å drikke alkohol. I hvert fall nr.1, som var ok. I nr. 2 tror jeg han måtte redde verden i stedet for sitt eget kjærlighetsliv. Kjedeligere.

 

Vellum: The Book of All Hours + Ink: The book of All Hours2 – Hal Duncan 

Eh. Må ha vært veldig tom for lesestoff. Husker at det er mye med himmel, helvete og verdensrommet. Grusomt forvirrende og pompøst.  Det er en kul alkoholisert skotte der, da – han var den eneste grunnen til at jeg leste nr 2 også. Tror jeg.

Happyface!

Se hva jeg fikk i posten i dag! Jeg var så heldig å bli trukket ut som vinner av Ellikkens giveaway –  og er derfor blitt beæret med Ellikens all-time-favourite; Iain Banks - The Crow Road. Litt skummelt, men mest gøy. Bare det at boka er elsket av Elliken er grunn nok til å ville lese den, men når den i tillegg har den forsiden, og baksideteksten høres forlokkende ut – da er jeg solgt. Gleder meg! (Det fulgte også med en sjokolade i gaven, men jeg har nok, eh, næringsvett til at den ikke fikk være med på bildet).

(Jeg har allerede gitt utrykk for ønske om nytt kamera / ny mobil – beklager kvaliteten, eller mangelen på sådann).

Påskeglimt / jeg ønsker meg et bedre kamera

Marsstatistikk

Sju leste bøker i mars ikke dårlig, forholdene tatt i betraktning.  Mars har nemlig medført stor drukningsfare, både hva nedbørs - og skolearbeidsmengde angår. Sier meg derfor fornøyd.

 

Bøkene

1. Våpen, pest og stål – Jared Diamond (-)
2. Cold Comfort Farm – Stella Gibbons (fem)
3. The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood (fem)
4. Fremmed Jord (og andre noveller) – Jhumpa Lahiri (fire)
5. The Lies of Locke Lamora – Scott Lynch (fem)
6. Historien om fru Berg  (og andre noveller)- Ingvild H Rishøi (fire)
7. Lysistrata- Aristophanes (-)

Kjønn

Fire damer. Tre menn. Foruroligende, og det blir ikke bedre av at jeg tror jeg er i ferd med å utvikle et langvarig kjærlighetsforhold til en av damene.

 

Terningkast 

Tre femmere, to firere. Og to gode verk, som jeg ikke finner det i min makt og klistre øyner på.

The Handmaid’s Tale og  Locke Lamora  slåss om tittelen som månedens beste, og bare et plutselige anfall av måtehold i forbindelse med den nært forestående påskehøytiden, gjorde at de ikke fikk seksere. Jeg mener; fantasy hvor helten er en mestertyv, alle snakker italiensk og folk dør som fluer? Rene pornoen. Atwood, innser jeg, fortjener en litt grundigere begrunnelse – følg med i neste episode. Cold Comfort er den mest gjennomført fornøyelige boka jeg har lest på lenge – morsomme bøker er undervurderte, og den fikk meg ut av en forbigående vegring mot skjønnlitteratur. Og aprikos morsomt; jeg har aldri ledd så mye av en bok i offentligheten som når jeg leste Lysistrata på toget, dirty old greeks altså.  Diamond var engasjerende nok og relativt lærerik, og intet er som å lese andre gruppers faglitteratur og (faktisk forstå noe), for å styrke et svakt ego. Lenge leve populærvitenskapen. Begge novellesamlingene faller i gruppen tidsfordriv, fort lest –  fort glemt. Fun while it lasted.

 

Land

Tre amerikanere. En brite. En canadier. En nordmann. En særdeles gammel greker. Plusspoeng! Ingen kinsere. Minuspoeng.

 

Tema

Grovt inndelt:

1. Små ting (vennskap, familie, dødsfall og døgnrytme): Lynch, Lahiri, Rishøi.
2. Store ting (krig, fred, sex og sånt): Atwood, Diamond, Aristophanes.
3. Nei, jeg glemte ikke Gibbons.

 

Måloppnåelse

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

1. 1 stk fantasy lest og elsket. Jeg kjenner meg seksten år gammel igjen, og er i ferd med å erklære min udødelige kjærlighet for sjangeren.
2. 1 stk scifi lest. Jeg gir katta i hva Atwood selv mener om The Handmaid’s Tale, wikis ord er lov (og skal jeg nå dette målet er jeg nok pent nødt til å bruke den videste mulige definisjon av scifi).
3. Null grafiske noveller. Men det var en del bilder i Våpen, pest og Stål. 
4. Selma storkoser seg i min mors bokhylle.
5. Og det gjør Sigrid også.
6.  2 1001bøker lest; The Handmaid og Cold Comfort.
7. Et stykk forsinket lesesirkelbok. Mye tryggere å først lese alle omtalene, og så bøkene. Neida. Joda.
8. Lysistrata ble jo ikke akkurat skrevet på engelsk da.. (Edit: både Våpen, pest og stål og Fremmed Jord ble derimot skrevet på engelsk. Bonuspoeng).
9. Se! En ørn!