Waffles, love and a sea of possibility

7 Jan

Denne forrige måneds tema i biosirkelen var “damer med hatt”, akkurat passe løst til at jeg for en gangs skyld ikke manglet kandidater (selv om jeg som alltid mangler gjennomføringsevnen, hvem ville jeg vært hvis jeg faktisk blogget om at jeg lovet å blogge om?); Amanda Palmer, Amy Poehler, Tina Fey, Jenny Lawson, Tove Jansson. Det fine med internett er at man kan finne både nakenbilder og hattebilder av hvem man måtte ønske, problemet med internett er at man kan se Dr. Who sammenhengende i ni timer. Av de overnevnte var jeg minst begeistret for Fey og Poehler, – og velger derfor – opplagt nok, å blogge om dem. To for prisen av en (mest fordi jeg ikke har så mye å si om hver enkelt, sshh).

 

yesplease

Yes Please – Amy Poehler 

Jeg plukket opp denne fordi jeg var på desperat jakt etter billig non-fiction kryss, og vel, fordi jeg elsker Parks and Rec. Jeg tror Parks er en av mine all-time-favoritt tv-serier,eller i hvert fall min yndlingssitcom. Når jeg og kjæresten dro til London i sommer, tilbragte vi 50% av tiden på hotelletrom med Parks and Rec på dataskjermen, og sikkert 30% på å sitte i forskjellige parker og spise vafler mens vi snakket om hvor høyt vi elsket henholdsvis Ben Wyatt og Andy Dwyer. Utover Parks har jeg ikke noe forhold til Amy Poehler, jeg har aldri sett så mye som en eneste SNL sketsj, og heller ikke sett Wet Hot American Summer. Jeg elsket Leslie Knope, men viste ingenting om Amy Poehler.

Boka er bare ca 30% memoarer, mens resten er humoristiske essays (30%), selvtillitsboost (20%) og 20% ren feminisme. Perfekt mikset. Memoarelementene er ikke fortalt i kronologisk rekkefølge, vi hopper fra barndom til SNL til college til barndom igjen, uten at boka tar noen skade av det. Tidvis blir det litt mye namedropping, og fokus på SNL-tiden for min smak, men det er jo i grunn ikke Poehlers feil. Det var et helt kapitel som stort sett handlet om Parks og jeg tisset nesten på meg av latter et par ganger, og fikk også tårer i øyenkroken. Fangirl for life. Lo en god del av andre elementer også, og følte faktisk at jeg fikk med meg en god del livsvisdom på kjøpet (men i ettertid klarer jeg ikke å huske en eneste av de velformulerte metaforene, og tror jeg trakk fra en stjerne på goodreads nettopp på grunn av dette, manglende stayer-power).  Føler også at jeg, på tross av hopping, blir godt kjent med Amy, og oppdager til min store glede at hun er minst like kick-ass som Leslie.

nrm_1417456541-parks_and_rec_christmas_song_amy_poehler

Jeg hørte denne som lydbok, med overraskende stor suksess. Det er en gyllen regel i lydbøkenes verden at man skal unngå alle bøker hvor forfatteren leser inn selv (leave it to the professionals), men det viser seg at et mulig unntak er skuespillere/performers, Amy Poehler leser i hvert fall strålende -, og boka er ikke bare lest inn side for side, men tilpasset lydformatet, borderline podcast med gjesteopptredner og spontan humor, veldig sjarmerende. Det eneste som er litt merkelig i lydversjonen, i papirboka er det små mellomrom mellom hvert kapitell, neonfargede sider velvalgte ord i caps lock LOVE YOURSELF, i lydboka fører dette til at Amy randomly roper LOVE YOURSELF/EAT MORE WAFFLES/UNICORNS ARE GREAT (ok, husker ingen av mellomspillene, men hun sa mye smart altså) midt inni teksten, nesten skremmende helt til jeg skjønte hva som foregikk. Konklusjon: jobb den gjennom den første sesongen av Parks and Rec (det blir bedre, jeg lover), og hopp over den siste med mindre du virkelig elsket resten, – les denne etterpå.

 

51sKrkVfiIL._SL300_Bossypants – Tina Fey

Denne plukket jeg opp fordi jeg tenkte at den ville ta seg godt ut i goodreadsfeeden ved siden av Poehler, og fordi jeg trodde at selvinnleste memoarer på lydbok var den hellige gral (why). Der hvor jeg elsker Parks er jeg ikke mer enn gjennomsnittlig glad i 30 Rock som i mange år (noe ufortjent) har vært hangovershowet mitt, – lett å hoppe inn å ut av, passe underholdende men ikke særlig avhengighetskapende. Jeg har ofte tenkte at jeg burde like 30 Rock bedre enn jeg gjør, eller – kanskje at jeg ville ha likt 30 Rock bedre hvis jeg var en smartere person, og at det jo ville vært kjekt. Hjernen min er med, men ikke hjertet. Nå ville det vært veldig fint hvis jeg kunne si at Bossypants traff meg på samme måte som 30 Rock, men det er dessverre ikke tilfellet: boka treffer meg verken i hjertet eller hjernen.

Den er mye mer klassisk oppbygd enn Yes Please, kronologisk og grei og følge med i, og man føler at man blir kjent med Fey. I tillegg er det, også her, mye humor og klare feministiske føringer. Dessverre treffer ikke humoren meg (, men jeg syns jo at Fey er morsom?), og det politiske budskapet blir smått masete (, men jeg er da feminist?), jeg skulle gjerne gitt dere sitater – men hørte lydbok og orker ikke å google. Apropos lydbok. Fey leser også selv, med betraktelig mindre suksess enn Poehler, ok stemme, men med en irriterende tendens til å referere til bilder som finnes i papirversjonen av boka ved å se si “look in the pdf”, hvilket er helt forferdelig fordi a) jeg er 80% sikker på at det ikke fulgte med en pdf til Audible versjonen og b) hva tror hun folk gjør når de hører lydbok, sitter på rompa foran pc’n? Nei. Amy ser forøvrig ut til å anta at alle som hører lydboka hennes sitter i bil (while you’re just sitting there in your car listening to this…), noe som i grunne er smått sjarmerende, om enn noe narrowminded. I tillegg er det bakgrunnstøy på filen, noe som riktig nok ikke er Feys feil, men like fult en dødelig synd. Ellers husker jeg at jeg hadde en lang liste over spesifikke ting som irriterte meg med denne, men nå, fire uker senere, husker jeg ingen av dem – og heller ikke noe annet av boka, noe som i grunn oppsummerer leseopplevelsen like godt som en liste ville ha gjort. Konklusjon: Les denne hvis du elsker Tina Fey, men ikke hvis du egentlig foretrekker Liz Lemon. Eller noe sånt.

tina-fey-30rock-hat

24 Responses to “Waffles, love and a sea of possibility”

  1. Ingalill January 8, 2016 at 9:41 am #

    Jeg kom halveis ut i første sesong av Parks/Rec før jeg tok en meget lang pause. Noterer meg at første sesong er bare noe man må komme over før man kommer til salmiakken (tyrkisk pepper referanse). Silje sa akkurat det samme om det Wire, og jeg lot som det var sånn med Tellemarck. Sant, eller et luretriks for å sette de i gang, som alltid fullfører?

    Ellers lover det godt for det nye året at du er i gang med innlegg og sirkel. Jeg har sluttet å lese – skriver bare kommentarer for å late som jeg fortsatt henger med. Kanskje blir jeg ferdig med Enright og City on Fire i februar – eller mars. City er forståelig den er nesten 40t – men Enright er ei bittelita novellesamling, som er som sirup. Argh.

    Argh.

    Jeg liker forøvrig Poehler mye bedre enn Fey, som jeg ikke synes er morsom i det hele tatt. Hverken på flim eller stand up, og kan forestille meg at hun suger på lyd. App. memorarer lest selv. Caitlin Moran – glimrende innleser – litt haltende memoarer.

    • Haruhi January 8, 2016 at 10:05 am #

      Plukket opp Morantipset hos Elisabeth, sparer henne til jeg trenger et lett non-fiction-kryss igjen. Når det kommer til Parks er det helt sant. Lover. Så selv den første sesongen uten suksess, og stoppet egentlig helt opp, – men kjedet meg en dag nok til å se videre, – og plutselig klarte jeg ikke å slutte å se.

      Leser nesten ikke selv heller (og alt jeg leser er utelukkende fantasy), sikkert derfor jeg har tid til å blogge. Hvis jeg bare ikke leser i 2016, – kan jeg sikkert skaffe meg full sirkeldeltagelse her og der, lenge leve resirkulering (la du merke til at jeg ikke nevner et eneste biografisk faktum om noen av damene? Det er fordi jeg ikke husker noenting. Hvor de er født, når, ektemenn, barn, what, what).

      • Ingalill January 8, 2016 at 10:10 am #

        Hehe – nei det la jeg faktisk ikke merke til.
        Sikkert er resultat av de mange lange kollektivromanene jeg ikke husker at jeg hørte på lyd, plutselig er det helt normalt å ikke få med seg noe….Hvis bloggpolitit kom på døra med multiple choice om Seven Killings ville jeg blitt utestengt på livstid.

        • Haruhi January 8, 2016 at 3:29 pm #

          Heh, du har i det minste fullført Seven Killings, jeg tok det jeg trodde skulle bli en kort pause sånn ca 300s uti boka….Kommer ikke til å ha sjans i havet til å hoppe rett inn igjen. Men, du, sport – finnes det andre alternativer enn Zlatan og Lundekvam, for oss som virkelig virkelig ikke bryr oss om sport av noe slag?

        • Mari January 12, 2016 at 3:51 pm #

          Hvor streng er definisjonen av sport?

          Er fjellklatring innafor? Da har man jo greier som “Into Thin Air” og “Touching the Void”.

          Bokse-non-fiction? Norman Mailer og Joyce Carol Oates er sikkert solide (og boksing er en bra sport).

          Essayene til John Jeremiah Sullivan er gode greier. Kanskje er “Blood Horses” også bra (det tror jeg helt sikkert at den er). Og når man først er inne på temaet hester, kan man jo like gjerne også nevne “Seabiscuit”.

          Selvbiografien til Ronda Rousey?

        • Haruhi January 12, 2016 at 11:51 pm #

          Åh, reddende engel!

          Definisjoneneer aldri særlig strenge (men ikke si til Ingalill at jeg sa det), og fjell liker jeg jo faktisk. Tror kanskje jeg har satt Into Thin Air som TBR på goodreads til og med. Sjekker ut resten også (har Pulphead i hylla, men det hjelper dessverre ikke akkurat her). Hvordan finner du alt dette? Jeg klarer å aldri å se forbi det opplagte når jeg leter etter bios (Zlatan og Lundekvam lissom…). Du burde tvangsinnmeldes i sirkelen.

        • Ingalill January 13, 2016 at 7:41 am #

          (overhører glatt det om strenghet)
          (Fokuserer sterkt på den foreslåtte tvangsinnmeldingen av Mari)

          Hadde tenkt å lese Zlatan, tradisjonell og tro, er jo tross alt ferdig med Lundekvam, men har nå tatt en titt på fjellklatrerbøker på storytel, spesielt Mount Everest, og fant mye interessant. Har hengt meg opp i at slike som absolutt må opp på fjell er eventyrere, men klatring er absolutt en sport – takk Mari – både for forslag, tvungen selvinnmelding og for at Haruhi nå ikke har fotballunnskyldninger lenger.

        • Mari January 13, 2016 at 10:27 am #

          Jeg er et oppkomme av gode forslag.

          Eventuelt bruker jeg mer tid på å lese om litteratur, enn jeg faktisk bruker på å lese bøker.

          (Greiene om tvangsinnmelding later jeg som jeg ikke forstår.)

        • Haruhi January 13, 2016 at 10:12 pm #

          Jeg kunne med fordel brukt med tid på å lese OM litteratur kjenner jeg, – men det er jo veldig kjekt å bare suge til seg tips via kommentarfelt også.

          (Tvangsinnmeldning er obligatorisk, dooh).

        • Mari January 14, 2016 at 11:49 am #

          Jaja. Jeg har en boksebok og en surfebok jeg sikkert kan lese i februar.

  2. labben January 8, 2016 at 6:30 pm #

    Eneste jeg forbinder disse to med er at “alle” (hvem nå enn det er) ville ha dem tilbake til å hoste The Golden Globes etter at Ricky Gervais hadde vært vert noen år. Basert på det har jeg alltid tenkt at de har ganske safe humor og sett for meg at de er litt kjedelige.. en ganske urettferdig konklusjon, da jeg aldri har sett dem i noe. Men jeg så Golden Globes utelukkende for å se Ricky Gervais og assosiasjonene mine til damene ble da ikke så gode når folk som ble fornærmet av Gervais heller ville ha dem.

    Ellers foretrekker jeg stort sett britisk humor fremfor amerikansk, men det finnes jo unntak (M*A*S*H!!!) Kort fortalt kommer jeg neppe til å lese bøkene, men kanskje jeg prøver meg på Parks and Rec en gang.

    Hva er neste biolesesirkeltema? Jeg har mange non-fiction høyt oppe på leselisten, så kanskje jeg er heldig og treffer neste gang..

    • Haruhi January 8, 2016 at 8:48 pm #

      Hm. Aldri sett Golden Globe, men er ganske sikker på at jeg ikke liker Ricky Gervais (selv om jeg egentlig er usikker på om jeg vet hvem han er, eller tenker på noen andre…). Se Parks! Sesong en er kort, og det blir verdt det fort.

      Neste tema er sport. Jeg har absolutt ingenting jeg kan tenke meg å lese, – noe som i grunn er trist, for jeg tenkte å ha 6/6 biosirkel som lesemål..men hvis det betyr at jeg må lese en fotballbio? Neitakk

      • siljesols January 10, 2016 at 1:13 pm #

        Jeg har planer om å lese Ikke si at du er redd av Giuseppe Catozzella, om en somalisk løper som ender opp som båtflyktning. Det finnes annet enn fotballbioer altså;-) Den er tilfeldigvis også rød og kan passe i Heddas bokhylleutfordring.

        Jeg har hørt mange som har Parks an rec som favoritt at man må komme seg gjennom førstesesongen og så løsner det. Jeg synes de to damene er morsomme som GG-verter, men Ricky Gervais går dem en høy gang likevel. Og han skal være i år igjen:-) gleder meg. Ricky Gervais: the Office, Extras, Derek. Jeg har bestemt meg for å prøve meg på Parks, og har sett en halv episode. Så også en episode av 30 rocks, men ble ikke så imponert. Foretrekker ofte dramakomedier fremfor sitcoms, men ofte tar det bare litt tid å like dem, som med Modern family for eks. Jeg har Amy Poehler sin bok på kindle, men vurderer den på lyd istedenfor, etter Palmer, basert på det du skriver. Dropper Bossypants.

        • Haruhi January 10, 2016 at 9:17 pm #

          Hm. Fremdeles usikker på om jeg vet hvem Gervais er. Orker ikke å google, mye mer gøy å sitte her å spekulere.

          Tror du har rett i at kindle ikke er så smart når det kommer til Yes Please, – papirutgaven er jo veldig pen, fargerik og full av bilder – men slikt forsvinner jo gjerne i e-bøkenes verden.. Og, som sagt, lydboka er god. Håper Parks treffer deg etterhvert, hold ut!🙂 Men, sier du at Modern Family også plutselig blir bra? Har sett type en halv sesong, og kjedet meg noe grusomt – konkluderte egentlig med at det er fordi jeg ikke har barn…

        • Haruhi January 10, 2016 at 9:19 pm #

          Ok, googlet allikevel, kjenner igjen ansiktet – men er ganske sikker på at jeg aldri har sett mannen i noe/gjøre noe.

        • Haruhi January 11, 2016 at 4:27 pm #

          Glemte helt det med bioen, – den du ska lese hørtes jo faktisk interessant ut. Kanskje jeg bare må google litt hardere for å finne en god sportsbio🙂

      • labben January 11, 2016 at 6:22 pm #

        Sport? Deprimerende valg.. akkurat nå som jeg endelig har kommet inn i skikkelig lesemodus. Jeg er glad i både fotball og håndball, samt litt skiskyting, men interessen er ikke høy nok til at jeg ønsker å lese en hel biografi om en idrettsutøver. Kanskje jeg kan jukse å finne en biografi om Brann eller noe, det er hakket bedre..

        Jeg er ikke alltid like begeistret for Ricky Gervais, han er ikke blant mine favorittkomikere (men så har jeg veldig mange favoritter..), men det jeg har sett av stand-up’en hans har vært hysterisk morsomt. Veldig britisk, veldig på kanten. Han har en om Bibelen som er helt genial. Og jeg har likt det jeg har sett av ham fra tidligere Golden Globe utdelinger. Seriene hans er jeg ikke like begeistret for. Utenom An Idiot Abroad, men der er han virkelig en drittsekk.

        • Haruhi January 11, 2016 at 9:09 pm #

          Jeg er ikke det minste interessert i en eneste sport, pleide å følge med på håndball mesterskap før – men har sluttet med det de siste årene, også var jeg sikkelig obsessed med Trine Hattestad når jeg var barn, – men tror ikke en bio vil være lurt. Kanskje jeg ender opp med en løpebok, han ultrafyren som løper uten sko som alle leste om for noen år siden. Gir sikkert biosmiskepoeng. Kan late som jeg ble inspirert. Blogger turned jogger.

  3. siljeblomst January 8, 2016 at 8:58 pm #

    Aha! Jeg må altså presse meg igjennom noen episoder av Parks and rec før det blir bra! Jeg trodde jeg var blitt helt rar da jeg så første episode og bare syntes den var grei, ikke morsom. (Jeg hadde jo bare hørt gode ord). Nå skal den få en ny sjanse🙂

    • Haruhi January 8, 2016 at 10:39 pm #

      Ja! Gikk gjennom det samme selv, så et par-tre episoder og konkluderte med at hele opplegget måtte være oppskrytt, men internett insisterte på at dette var fantastisk så jeg ga opp og så et par eps til, og, vips, kjærlighet.

      • siljeblomst January 8, 2016 at 10:43 pm #

        Supert! Innimellom de mer seriøse og de seriene som bare hekter meg, så er det deilig med noe kortere og morsomt.

  4. bjorgmi January 16, 2016 at 9:56 pm #

    Eg trur og eg er rar som verken skjønner Parks and Rec eller 30 Rocks. Eller Dr. Who, men det er ein digresjon.

    Eg seier stadig at eg liker biografi-konseptet, men det stopper liksom der. Må prøve å vere med ein runde i år. Minst. Men ikkje sport. Viss ikkje Murakamis What I talk about when I talk about running er innafor.

    • Haruhi January 16, 2016 at 10:07 pm #

      Løpeboka til Murakami må være innafor – vurderte den selv på et tidspunkt, den eller Born to Run, helt til jeg kom på at jeg ikke liker løping (eller Murakami for den saks skyld). Nå blir det sannsynligvis klatrebok på meg. Hiv deg med!

      • bjorgmi January 16, 2016 at 10:38 pm #

        Eg liker Murakami og løping. Så då er eg med. Til tross for at eg blir bitter av å tenke på kor deilig det var å løpe, i gamle dager.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: