Denne (!) månedens tema i biosirkelen er “i rettferdighetens navn” og mens alle andre leser om Kim Friele, falt valget mitt på Piper Chap..eh..Kerman. En smule på sidelinja, men det er tross alt der jeg trives best. Og til mitt forsvar er jeg helt sikker på at Piper føler hun har utrettet mye i rettferdighetens navn. Jeg har med andre ord lest Orange Is the New Black – My Year in a Women’s Prison (2010).
Kerman vs. Chapman
Orange er, – for de av dere som har tatt det uforklarlige valget om et Netflixfritt liv – Piper Kermans memoarer fra hennes år som fange i FCI Danbury, hvor hun sonet en narkotikadom. Jeg klarer aldri å huske om hun bare smuglet narkopenger eller om hun også hadde narko i kofferten, uansett var det ikke noe særlig mer enn en engangsforsmedelse og Piper er langt fra noen gjennomsnittsfange: hun er velutdannet, hvit (wikipedia sier faktisk at 49% av innsatte i amerikanske kvinnefengsler er hvite vs 22% svarte, men jeg orker ikke å endre fordommene mine så sent på kvelden og ignorerer det), blond og privilegert. Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri ville ha funnet på å lese boka hvis det ikke var for tv-serien med samme navn, og jeg innrømmer også at jeg kanskje ville ha likt boka bedre hvis jeg hadde lest den uten serien i bakhodet. Kanskje. Som det er taper i hvert fall boka på alle punkter, den er ikke bare mye mindre underholdende (tilgivelige, tv-serien er fritatt fra å forhold seg til noe så kjedelig som sannheten – selv om jeg velger å tro at serien treffer nærmere målet når det kommer til mengden sex, dere kan ikke ta fra meg den drømmen) men også betraktelig mindre skarp og samfunnskritisk. Piper snuser litt kritisk på manglende rehabiliteringsprogrammer i fengselet, men beskriver ellers oppholdet som relativt lystbetont: alle er stort sett snille mot alle, rase og status er irrelevant, prison the great equalizer og alle elsker Piper, – som faktisk lykkes i å fremstå som like selvsentrert, naiv og skinnhellig i bokform som hun gjør på sitt verste i tv-serien.
Tilfeldig bilde for å få innlegget til å se lenger ut
…jeg skrev dette avsnittet like etter at jeg fullførte boka, og hadde planer om å utdype mer (og helt sikkert planer om å si noe om rettferdighet også altså), men så skjedde to ting 1) sesong fire av Orange is the New Black (som er i sitt ess igjen, og så høydramatisk at jeg rett og slett har glemt alt som skjedde i boka) 2) jeg plukket opp Jon Krakauers Missoula: Rape and the Justice System in a College Town som er både skremmende og medrivende og i det hele tatt en mye bedre kandidat til denne runden (flerstemt øyeblikksbio om (u)rettferdighet også kalt dokumentarbok).
BØKER, BOLLER OG SUKKERSPINN 
Sesong fire er så bra!
Jeg tror jeg må lese OITNB selv. Er rimelig sikker på at jeg kommer til å hate den, men håper at det er den tilfredsstillende typen hat. Piper virker mer irriterende i virkeligheten.
Samtykker for øvrig i anbefalingen av Missoula. Krakauer skriver bra, og boka er viktig (og raserifremkallende). Du kan jo alltids spare “Under the Banner of Heaven” til neste gang det er et eller annet true crime-vennlig tema i biosirkelen? Eller kanskje til og med et eller annet religion-orientert tema.
Sesong fire er det beste som har skjedd meg på lenge!
Jeg hatet den akkurat så mye som jeg trodde jeg vill gjøre, litt tilfredstillende, litt idiotisk. Livet er for kort til å lese dårlig bøker etc, men, den tok type fire timer å fullføre.
“Under the Banner of Heaven” blir i hvert fall neste Krakauer ut her.
Mens vi er inne på temaet netflix, true crime etc., har du sett Making a Murderer? Føler det er relevant her.
JA! Du?
Jeg ble nøyaktig like medrevet og sjokkert som resten av verden.
Ja, så klart. Jeg er en netflix-junkie. True crime er kanskje den villeste sjangeren i verden. Håper de lager en sesong til.
Ja, det er helt vanvittig. Har du noe mer å anbefale? Jeg har egentlig bare sett MM og The Jinx: The Life and Deaths of Robert Durst (anbefales!).
Av true crime-dokumentarer? Tror ikke særlig mange av favorittene mine finnes på netflix. Men…
The Thin Blue Line (!!! Ikke bare en bra true crime-dokumentar, men en av de beste dokumentarene noen sinne)
Paradise Lost-trilogien og West of Memphis (begge handler om den samme saken)
The Central Park Five
Cropsey
The Imposter (på netflix)
Aileen: Life and Death of a Serial Killer (også på netflix. Egentlig bare en middelmådig dokumentar, men Aileen Wuornos er så sinnssykt fascinerende. Hvor mange kvinnelige seriemordere kan du nevne på stående fot, liksom?)
Capturing the Friedmans
Deliver Us From Evil
Dessuten The Hunting Ground, hvis du ikke allerede har sett den. Også på netflix, og med samme tematikk som Missoula. Kan ikke skjønne annet enn at det må være relevant.
(ang. making a murderer, ble litt mindre averyvennlig etter jeg googlet han i ettertid)
(ang. sesong4, kjedet vettet av meg første halvpart, før jeg ble helt besatt på siste halvdel, og lot meg rive med for første gang på lenge).
(ang. dokumentarer, jeg nekter å forholde meg til at slikt finnes, er det ikke sånn at alt som ikke er romaner er biografier?).
(ang. piperboka, akkurat så dårlig som jeg mistenkte)
Krakauer versus Kvam. Det kommer til å bli skikkelig showdown i isøderunden.
MM: Ja, vet ikke helt hva jeg skal tro selv. Landet på at det jo faktisk er fult mulig å være skyldig, men allikevel bli frammet (hva faen heter det på norsk? Mister språket mitt dag for dag) for den samme forbrytelsen.
S4: Elsket hele, men slutten var sterkest. Ble helt satt ut.
BIO: Helt enig i at øyeblikksbioer er godkjent, og liker at selveste generalen også synes det – fint å ha i bakhodet
PIP: Ja, gud, akkurat så dårlig som jeg fortjente.
SNØ: Gleder meg SÅNN til isøde, hadde helt glemt runden – men det må jo bli den beste ever! Du burde lese den jeg leste i fjor, ekspedisjonen, med isbjørnkjøtt, morfin og sykt fine illustrasjoner.
Dere er så kjappe, er kun et par episoder inn i OITNB, men synes det er en av de seriene som blir bedre. MM har jeg kun sett en episode av og jeg syntes det ble litt gjentakende og masete og samboeren nektet å se videre. Foreløpig stopp der. Har mer tro på Jinx. Jeg er jo fan av true crime og regner med du har hørt Serial både sesong 1 og 2. Har akkurat bestilt In Cold Blood som jeg har stor tro på og som gir 1001-kryss i tillegg. Fikk ellers nylig anbefalt dokumentaren Southern Rites (HBO Nordic) om du ikke har sett den.
Nå tenkte jeg at jeg endelig kunne krysse ut en bok jeg slipper å lese, men så kom du med en på slutten som jeg fikk lyst til å lese, og Mari med en i kommentarfeltet. En ut og to inn, og sånn fortsetter det inn i evigheten. Tenker Krakauer også i frostrunden.
Skjønner ikke at det er fysisk mulig å se OitNB sakte, det beste med hele opplegget er jo slukefaktoren? Du har mye å se fram til. Jinx er veldig anderledes enn MM i hvert fall, veldig snedig opplegg. Jeg har faktisk ikke hørt Serial, føler jeg bruker opp all lyttetiden min på lydbøker, og har kviet meg litt for å introdusere podcast (de gir jo ikke krysspoeng). Southern Rites hadde jeg ikke hørt om, nå notert. Har du noen andre True Crime tips? Like åpen for TV som bok.
Hehe, har tenkt akkurat det samme ang. podcast, men tror jeg skal begynne med det igjen. Jeg har så kort vei til jobb at det egner seg bedre, og sånn som det er nå hører jeg nesten ikke på lydbok uansett, kun musikk. Jeg tror ikke jeg har lest en eneste True Crime-bok og har vel sett mest sånne enkeltprogram som har gått på NRK. Så nettopp en del av en dokumentarserie om folk på dødscelle der du fikk møte både de pårørende og den innsatte, men tror dessverre de har fjernet den allerede. Ellers kan jeg anbefale dokumentarene Voldtatt og Indias datter som ligger på NRK fortsatt, som på en måte er True Crime, men som også ser på voldtekt som samfunnsproblem i hhv Norge og India. Kanskje ikke helt det du er ute etter, og må advare om at det er sterke saker, spesielt sistnevnte. Serial er vel mitt heteste tips. Har ikke hørt sesong 2 enda for den skal visst ikke være like god, men eneren er fullstendig avhengighetsskapende.
Altså det er ikke helt frivillig at jeg ikke har sett flere episoder av OITNB, for det er i grunn en slukeserie. Det eneste er at jeg blir så irritert på den intromusikken når jeg ser flere på rad. Denne uken skal det regne, det er pause i fotball-EM, og Game of Thrones er ferdig. Så da er det en viss sjanse for at det blir plass til noen episoder:-)
In Cold Blood er vilt bra. Jeg tror jeg ga den fem stjerner på GR, men så ombestemte jeg meg og ga den fire. Uansett solide greier.