Jeg har lest Neil Gaimans “Snow, Glass, Apples” hentet fra “Smoke and Mirrors”, som er et herlig sammensurium av noveller, dikt og andre korte tekster skrevet av mr. Gaiman.
“They brougth me her heart. I know it was hers – no sow’s heart or doe’s would have continued to beat and pulse after it had been cut out, as that one did”.
Novellen tar for seg eventyret om snøhvit, på en ny og urovekkende måte. Historien fortelles fra stemoras point of view, og minner svært lite om et koselig eventyr for barn. Det er incest, en prins med nekrofile tendenser, hjerter som rives ut av brystkasser og munker som suges tomme for blod. Det er gode stemødre og onde umettelige og umenneskelige prinsesser. Det er snøhvit fra en helt annen vinkel, og på en helt ny, og skremmende troverdig måte. Troverdig, ikke i den forstand at det er realistisk, men troverdig i form av at eventyret likeså godt kunne ha vært slik, slike kunne det ha skjedd.
Det er genialt. Det er tankevekkende, og det er akkurat passe ekkelt. Jeg tviler på at jeg noensinne vil være i stand til å lese snøhvit høyt for eventuelle framtidlige småkryp, ikke uten et lurt smil om munnen, ved tanken på alt de ikke vet.
BØKER, BOLLER OG SUKKERSPINN 
lykke til med prosjektet ditt!
og det virker som en gøy novellesamling! leste for et par måneder siden ‘Neverwhere’ av han, kan godt tenke meg å lese mer.
Takk! Neverwhere er min Gaiman favoritt! Jeg ble først kjent med Gaiman gjennom novellene hans, han har mange helt herlig.
Eg skjønner at eg må lese meir Gaiman, rett og slett! Så fint at det går an å bruke novellelesinga også til å bli kjend med han.
Gaiman er en av mine yndlingsforfattere. Muligens den levende forfatteren jeg har et best forhold til, både fordi han jevnt over skriver magisk bra, men også fordi han virker som en kjernekar, noe som gjør at jeg liker både bøkene og mannen bak bøkene.
Snow, glass, apples er typisk Gaiman. Et godt eksempel på hvordan han klarer å snu kjente og kjære ting helt på hodet, på en finurlig og velskrevet måte.
Jeg har ennå ikke lest noe av Gaiman. Et gapende hull i min dannelse.
Det der var en av de tingene som gjorde at jeg bestemte meg for at denne novelleutfordringen er en god idé. Noveller er det eneste jeg har igjen av Gaiman, den (foreløpig) siste muligheten til å lese noe av hans for første gang. Og jeg har jo allerede samlingene stående, så det er vel bare å komme igang. Jeg er dødsnysgjerrig på hva det er han driver og skriver på i Kina!