Tag Archives: whattodonow

Juni

18 Jul

Juni (og halve juli…) har passert i løpet av et øyeblikk, jeg har fullført min første måned tilbake i arbeidslivet – og kan knapt huske at jeg noensinne har gjort noe annet enn å jobbe. Det er deilig å benytte seg av (tilnærmet) full hjernekapasitet igjen, men jeg innrømmer at jeg savner a) babykos og b) bedre lesetid. Kanskje mest det siste (gasp!).

 

Bøkene

  1. Anorektisk – Ingeborg Senneset
  2. Levende og døde – Han Kang (biblo)
  3. Ship of Magic (The Liveship Trades, #1) – Robin Hobb (kindle/OTS)

Tegneseriene 

  1. Descender, Vol.1: Tin Stars – Jeff Lemire & Dustin Nguyen (biblo)
  2. Y: The Last Man, Vol. 1: Unmanned – Brian K. Vaughan, Pia Guerra &  José Marzán Jr.  (biblo)
  3. Monstress, Vol 1: Awakening – Marjorie Liu & Sana Takeda (biblo)

Tallene

Fire kvinnelige, en mannlig og en blanding. Tre (primært) amerikanske, en canadisk, en sør-koreansk (, det meste eksotiske jeg har lest i år – sånn rent bortsett fra at 90% av alle norske bokbloggere har lest den allerede) og en norsk (BBP17!). Ellers ganske grei spredning, på tross av en viss paranormal overvekt.

 

Opplevelsene 

Månedens beste leseopplevelse er nok Monstress, litt treig i starten, og kanskje bittelitt over-the-top generelt sett, men så lenge det er over-the-top med ting jeg elsker, skader det jo ikke: monstre! Tøffe kvinnelig karakterer! Nesevise dyr! Søte barn med revehaler! Vold! Klarer nesten ikke vente på neste hefte (men er for sta til å begynne å lese enkeltnummerene).

Månedens best bok, derimot, er nok Levende og Døde, selv om den ikke helt levde opp til  forventningene mine – uten at jeg kan si nøyaktig hvorfor. Kanskje hadde jeg rett og slett hørt for mye ros på forhånd, kanskje var det det faktum at boka er litt ujevn (noen deler er veldig sterke, andre gir meg ingenting), eller kanskje noe med ubalansen mellom den råe smerten forfatteren forsøker å formidle og den noen snirklete måten hun velger å gjøre det på? Kan en og samme bok være preget av form over historie, og samtidig fortelle en veldig sterk historie? Vet ikke. Noe er det i hvertfall som plager meg med boka, og hadde jeg hatt vett til å blogge om den like etter at jeg hadde lest den hadde jeg kanskje klart å formulere hva det er. (Nå fikk jeg lyst til å love 100% omtalerate, med usensurerte ferske inntrykk, publisert samme døgn som bok ferdiglest – men vi vet jo alle hvordan det går med mine Spontane og Overambisiøse Lese og Blogg-prosjekt (hei Iain Banks)).

Anorektisk var en positiv overaskelse, uten at jeg skal påstå at den har festet seg i hjernebarken for evig tid. Skrev et et utkast til en omtale, hvor det bare står at den “skiller seg ut i mengden av spiseforstyrrede beretninger”, uten at jeg er helt sikker på hva jeg mener selv en gang. Kan ikke huske å ha lest noe annet lingnende bortsett fra Evig Søndag og Kjære. Kanskje tenkte jeg på det faktum at instagram-feeden min flommer over av anorektikere som legger ut vakre frokostbilder, kanskje har jeg lest og glemt, kanskje var jeg bare trøtt. Uansett. Senneset skriver rått og lyrisk på samme tid, og boka fungerer overraskende bra, til tross for at den egentlig bare består av dagbok/blogg/notater ispedd litt nåtids-Ingeborg i form av forord (og, eh, ja, et type femti sider langt forord av Finn Skårderud som jeg bare skumleste). Krysser fingre og tær for flere bøker fra henne i framtiden (hoping against hope at hun begir seg ut på skjønnlitteratur, eller i det minste non-fiction som ikke handler om egen smerte – en anoreksibok pr. forfatterskap er nok (hei, Linnéa Myhre), og også: hei Ingalill, telles dette som en bioomtale, eller må jeg skrive et avsnitt til?))).

Ship of Magic er velskrevet og knakkende god underholdning, men ca 250s for lang. Tin Stars  var OK+, og ville kanskje ha kapret hjertet mitt hvis jeg ikke nettopp hadde lest Saga, skal lese neste vol. før jeg gir opp. Last Man fremstod irrasjonelt misogynistisk, og var uansett ikke noe særlig lekkert visuelt eller underholdende.

 

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.
  1. Vil ikke snakke om det
  2. 0 av langlånsbøkene lest
  3. 1  OTS (burde telles som to, alle bøker over 800s burde telles som to…)
  4. 0 Booker (dooh)
  5. 0 pre 1917
  6. 0 hardcore non-fiction
  7. 1 softcore non-fiction (, som git 7 av 6, og altså ikke lenger er verdt noen ting…)
  8. 0 Cormac McCarthy
  9. Vil ikke snakke om dette heller

Bonusmål 

  1. , eller
  2. dette

Bæsjeemoji

 

Planer for juli 

Nei, altså. Fullføre The Liveship Traders triologien, et par tegneserierhefter  og noe steampunk hvis jeg rekker. Kanskje formulere et blogginnlegg om denne identitetskrisen hvor jeg plutselig bare vil lese bøker jeg ville ha elsket som femtenåring. Kanskje ikke.Hvis jeg hadde levd i en tvangsfri verden ville dette vært de ti neste bøkene jeg leste:

  1. The Haunting of Hill House – Shirley Jackson
  2. Sommerboken –   Tove Jansson
  3. Et barns memoarerSelma Lagerlöf
  4. Jackaby – William Ritter
  5. Rosens navn – Umberto Eco
  6. Senteret – Victoria Durnak
  7. The Hate U Give – Thomas Angie
  8. Dark Eden – Chris Beckett
  9. Karen Memory – Elizabeth Bear
  10. Doomsday Book – Connie Willis

img_2906-1 Fra forrige (mai…..) runde med tvangslesingskafé i t-town

Desemberstatistikk

3 Jan

Mens alle andre oppsummer 2015, og allerede har skrevet ferdig nye lesemål, sitter jeg å suller med månedsstatistikken min, mens jeg tenker at jeg er usikker på om jeg orker enda et år med tvangslesning (samtidig som jeg frykter at manglende rettningslinjer vil føre til totalt mentalt sammenbrudd). Uansett, 16 bøker lest i løpet av desember.

Bøkene

  1. Bossypants – Tina Fey (lyd)
  2. The Island of Dr. Moreau – H. G. Wells (kindle)
  3. The Time Machine – H. G. Wells (kindle)
  4. Fotturar i Norge – Gaute M. Sortland (biblo)
  5. Shennzhen: A Travelouge from China – Guy Delisle (biblo)
  6. Bluets – Maggie Nelson (kindle)
  7. Furiously Happy: A Funny Book About Horrible Things– Jenny Lawson  (lyd)
  8. Billedhuggerens datter – Tove Jansson (OTS)
  9. The Art of Asking – Amanda Palmer
  10. Ethan Frome – Edith Wharton (kindle)
  11. Let’s Pretend This Never Happened (A Mostly True Memoir) – Jenny Lawson (lyd)
  12. The Grownup – Gillian Flynn (kindle)
  13. Nativity poems – Joseph Brodsky
  14. Tegnehanne – Hanne Sigbjørnsen
  15. Barndommen, 90tallet – Frøy Lode Wiig (red.).
  16. Reisen til nattens ende – Louis-Ferdinand Céline (OTS)

Kjønn

Åtte kvinner, åtte menn. Lenge leve likestillingen.

Stjernedryss/ hjertebank

Ok, seksten er alt for mange til å si noe om, – og hjernen min er allerede langt inne i 2016, men jeg gjør et tappert forsøk med god hjelp av goodreads.

To femstjernersbøker: Palmer og Céline, kunne neppe funnet to mer forskjellige verk hvis jeg forsøkte; elsk din neste vs. vi dør alle alene. Amanda Palmer gjorde ting med hjerte mitt og tårekanalene mine som jeg virkelig ikke forventet, og fremdeles ikke klarer å forklare. Synes jeg den er en god bok? Usikker. Elsket jeg den? Ja. Jeg elsket Reisen til nattens ende også, om enn på en mer intellektuell (og tårefri) måte  – har flere ganger hørt den beskrevet som en av historiens mørkeste bøker, selv fant jeg den overraskende morsom og akkurat passe skarp.

Fem firestjernersbøker: Tove Jansson som fremdeles er en av mine heltinner, og Jenny Lawson (x2) som seiler opp som en ny heltinne; hun mestrer kunsten å skrive både ærlig, morsomt og sterkt om psykisk sykdom (og livet generelt), og selv om hun er en relativt håpløs innleser elsker jeg henne allikevel. Ethan Frome viste jeg ingenting om på forhånd (bortsett fra antall sider (160) og 1001plassering), den overrasket meg med å ikke bare være velskrevet men også helt sykt mørk. En annen overraskelse var The Time Machine, som faktisk gjorde meg aldri så lite skvetten – min favoritt Wells så langt.

Syv trestjernesbøker: The Island of dr. Moreau, Tegnehanne, Nativity Poems, Bluets, The Grownup, Fotturar i Norge, Shennzhen. Når jeg ikke vet hva jeg skal synes om bøker, slenger jeg bare på tre stjerner. Neida.

To tostjernesbøker: Bossypants som jeg i grunn bare syntes var plagsom og Barndommen, 90tallet, som vel strengt tatt er en coffee-table-book som ikke har noe å gjøre verken på goodreads eller her

Land

Syv amerikanere, tre nordmenn,  to briter, en russer, en canadier, en finne, en franskmann. Ganske representativt.

Måloppnåelse 

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

  1. 4 1001-bøker 
  2. 9 non-fiction
  3. 2 OTS
  4. 2 diktsamlinger
  5. 2 internasjonale 2015-bøker
  6. 2 norske 2015-bøker
  7. 0 booker
  8. 0 japanske
  9. 0 omtaler

19 kryss, 16 bøker og full måloppnåelse (mål 9 er jo opplagt ikke et lesemål, men et eller annet forskrudd skrivemål som har sneket seg inn på statistikkbloggen min), for første og siste gang. Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til at dette faktisk gikk. Stressleste så mye på nyttårsaften at jeg helt glemte å kle på meg noe annet enn pysj (noe som i grunn av ok, siden jeg uansett bare skulle spille nerdete brettspill og drikke vin (min nyttårsaften er bedre enn din nyttårsaften)).

Januarplaner

Pustepause. Virkelighetsflukt. Maks kos, minimum arbeid. Dr. Who på skjermen, Patrick Rothfuss på kindlen, Harry Potter på øret, Sandman til morgenkaffen, og kanskje litt Narnia mellom slagene. Og 9. februar slippes Morning Star, gleder meg så mye at jeg nesten får pustevansker, og apropos pustevansker

Sherlock-Special-1tror Januar blir en helt grei måned altså