Tag Archives: detteinnleggeterskrevetmedbabypåmagen

Februar

8 Mar

Syv leste i løpte av årets korteste måned, hvis vi ignorere det faktum at ca. halvparten var tegneserier, høres det jo slettes ikke så verst ut. Og uansett var kvaliteten svært høy, jeg ga, eller vurderte å gi, fem stjerner til fem av de syv. Tror ikke det har skjedd siden jeg var fjorten og (heldigvis) ikke hadde tilgang til stjernegivende sider.

Bøkene 

  1. Solar – Ian McEwan (lyd)
  2. Saga (Vol. 1) – Brian K. Vaughan & Fiona Staples (biblo)
  3. Jonathan Strange & Mr Norrell – Susanna Clarke (kindle/OTS)
  4. Saga (Vol. 2) – Brian K. Vaughan  & Fiona Staples (biblo)
  5. Saga (Vol. 3) – Brian K. Vaughan & Fiona Staples (biblo)
  6. The Age of Innocence – Edith Wharton (lyd/OTS)
  7. The Black Count: Glory, Revolution, Betrayal, and the Real Count of Monte Cristo – Tom Reiss (kindle)

Tallene 

To menn, to kvinner, og tre samarbeidsprosjekt. Bedre blir det ikke. Hvis vi ser bort fra at jeg lenge glemt å føre opp/tenke på Fiona Staples når jeg omtalte Saga, selv om kunsten jo er minst halve moroa (til mitt forsvar står hun i en slags parantes på goodreads også). Relativt konservativt geografisk utvalg: to (erke)britiske, fem amerikanske, tre canadiske.

Opplevelsene 

Det er nesten umulig å kåre månedens best, så jeg velger heller å starte med å påpeke at Solar uten tvil var månedens dårligste, selv om den egentlig ikke var noe annet enn middelmådig. Ellers er Jonathan Strange & Mr Norrell akkurat så god som alle hevder, selv om jeg i etterpåklokskapens lys nok burde ha funnet et mer passende tidspunkt å lese den på. Den er massiv (1006s) og det er mye oppbygging og en sakte stigende spenningskurve – og den opplevdes uten tvil sterkeste i de periodene hvor jeg hadde tid til å lese mer enn ti sider av gangen. Forøvrig er den en utpreget høstbok. Har allerede bestemt meg for å ta med denne på barnefri hyttetur en gang i framtiden. I 2035 eller noe.

I motsetning til gotiske mursteiner egner tegneserier seg helt perfekt til speedreading, og Saga kom som en sårt tiltrengt vitamininnsprøyting inn i hverdagen min. Jeg elsker alt ved opplegget: kunsten, fargene, humoren, det faktum at hovedpersonen er en nybakt mor som bære babyen sin rundt i sjal samtidig som hun forsvarer familien sin med tenner og klør. Tror jeg har gitt alle nummerene jeg har lest så langt fire stjerner på goodreads, – men føler for å påpeke at serien som en helhet fortjener fem. Forstå det den som kan.

The Age of Innocence traff meg en plass midt i sjela uten at jeg helt kan forklare hvorfor, alt jeg vet er at jeg gikk gråtende rundt på trilletur når jeg hørt det siste kapitelet, uten å skamme meg det minste. Austen kan ta seg en bolle, og jeg skal lese alt Wharton har skrevet. The Black Count kommer det (sannsynligvis) et eget innlegg om, – biosirkel og greier. Hvis jeg forter meg rekker jeg akkurat å poste omtalen før neste runde starter.

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.
  1. 4 av 7 innkjøpte lest så langt, har begynt å hamstre hardcore non-fiction for å tvinge meg selv til å lese den, kanskje ikke verdens beste plan
  2. 0 av langlånsbøkene lest
  3. 2 OTS  (hyllene mine er såå kjedelige)
  4. 0 Booker, men det er jo ikke min skyld
  5. 0 pre 1917, The Age of Innocence ble utgitt i 1920, skulle ikke vært lov
  6. 1 hardcore non-fiction, greven har fotnoter så jeg tar meg den frihet å telle den som hardcore
  7. 0 softcore non-fiction
  8. 0 Cormac McCarthy
  9. 5 av 24 innlegg

3 kryss på 7 bøker, kun tilgivelige i lys av det faktum at jeg har storkost meg + at alle vet at det er etter sommeren tvangslesingen egentlig starter.

Planer for mars

Lese ferdig det som har kommet ut av Saga, gråte en skvett, lese ferdig  Narnia, gråte litt mer. Og lese så mye som mulig av Iain Banks, inspirert av Labben  skal jeg også forsøke å Lese Et Helt Forfatterskap i løpet av en komprimert tidsperiode, valget falt på Iain Banks fordi han a) har skrevet to av favorittbøkene (The Crow Road, The Wasp Factory) mine og b) har skrevet mye nok og variert nok til at jeg forhåpentligvis ikke går lei. Mer om dette senere. Sitter blant annet i tenkeboksen ang å finne et forfatterskap til, helst noe annet enn en (død) hvit gubbe.

Hurra for kvinnedagen/ babywearing ftw!  Fiona Staples/ Brian K. Vaughan

Januar

5 Feb

Blanke ark. Seks leste i løpet av årets første måned, smått mindre enn jeg er vant med, men på ingen måte hårreisende. Et par middelmådige, men også minst en bok jeg kommer til å huske resten av livet.

  1. The Hanging Tree (Petter Grant, #6) – Ben Aaronovitch (kindle)
  2. The Children Act – Ian McEwan (kindle)
  3. Sjur Gabriel (Hellemyrsfolket, #1) – Amalie Skram
  4. We Have Always Lived in the Castle – Shirley Jackson (lyd)
  5. To venner (Hellemyrsfolket, #2) – Amalie Skram
  6. Dreams of God and Monsters (Daughter of Smoke and Bones #3) – Laini Taylor (kindle)

Månedens beste var uten tvil Sjur Gabriel, som helt uten skam og frykt for å bli sentimental bare kjører på med følelser og armod, – fungerer overraskende godt. To Venner ble en liten skuffelse, hovedsakelig fordi fallhøyden var så stor – og litt fordi jeg så gjerne ville høre mer om Sjur og Oline, og ikke dette (noe plagsomme) barnebarnet. Den er like fult god, og overraskende morsom, helt annerledes i tonen enn den første. Spent på resten.

I latskapens navn har jeg bestemt meg for å begynne i den lettleste enden av ulest hylla, de to første  ut ble The Hanging Tree (som skuffet meg, den svakeste i serien så langt) og Dreams of God and Monsters (som var ca like klisjefylt som forgjengerene, men OK underholdning like fult). Nestemann blir enten Stephen Frys Making History eller Robin Hobbs The Ship of Magic (og så er jeg faktisk tom for rene lettvektere, burde ha tenkt på dette i fjor og hamstra kryssverdig varulvporno).

Ellers var We Have Always Lived in the Castle god, men en smule plagsomt innlest og litt for forutsigbar. Hadde antageligvis gjort seg bedre i papirform, og lest over en kortere periode. The Children Act har jeg tenkt å skrive mer om senere.

Måloppnåelse 

 Vel. De originale målene + progresjon finnes her.
  1. I god rute. Fullført 1 av 6 kjøpte, men holder på med 3 til og gleder meg veldig til de 2 siste
  2. 0 av langlånsbøkene lest
  3. 5 (!) OTS
  4. 0 Booker, men det er jo ikke min skyld
  5. 2 pre 1917
  6. 0 hardcore non-fiction, men har en påbegynt
  7. 0 softcore non-fiction, men har en påbegynt (som merkelig nok er mye mer tunglest enn den hardcore)
  8. 0 Cormac McCarthy, men har lånt en av min far (sånn, hvis jeg skulle trenge noe mer enn de tre jeg har i hylla fra før)
  9. 1 innlegg skrevet i løpet av Januar, 2 i februar

7 kryss på  6 bøker = godkjent

Planer for februar 

Fullføre The Black Count tidsnok til å delta i biosirkelen (og faktisk blogge om den). Fullføre Solar (er ca tre trilleturer unna), og muligens blogg om den også (#evigoptimist). Komme godt i gang med (fullføre?) neste bok i Hellemyrsfolket (vanskeligere enn det høres ut som, den er type dobbelt så lang som de to første til sammen, og jeg leser bare i den på søndager når mannen triller tur), og kose meg maksimalt med Jonathan Strange & Mr Norrell mellom slagene. Se masse Gotham, lese en tegneserie og spise så mange appelsiner som fysisk mulig.

edward_nygma-1

Waffles, love and a sea of possibility

8 Jan

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, har godt over et halvt års udokumentert lesing (det gjør fysisk vondt) og minst fjorten forskjellige  innlegg i kladdformat (babybobla vs. bookerbonanza, baby vs. bøkene etc etc) hvor jeg sier mye fornuftig om hvordan det å bli mamma forandret lesevanene mine/ synet mitt på litteraturen, hvordan tvangslesningens era var forbi, og at lystens tid hadde kommet (,type, når man bare rekker å lese femten bøker i løpet av året, så bør de til gjengjeld være jævlig gode) – men nå som babyen ikke lenger er fersk er jeg i ferd med å innse at ingenting egentlig har endret seg, jeg er den samme som alltid, ammetåka er en myte og årets lesemål er allerede skrevet. Lydbøker er guds gave til nybakte mødre og hver søndag tar mannen med seg babyen på trilletur, slik at jeg får en time uforstyrret lese (og kaffedrikkings) tid, jeg er lykkeligere enn jeg noensinne kan huske å ha vært og jeg kommer aldri til å slutte å lese. Tvang og tall er en del av kjernen i min personlighet, og jeg klarer ikke å unnslippe 2016s begredelige måloppnåelse, men i ekte nyttårsånd velger jeg å ta 2017s mål først:

  1. Alle bøkene jeg kjøper
  2. Alle bøker jeg har lånt lenger enn to år
  3. 30 OTS
  4. 9 booker short og longlist (inkl. internasjonal booker)
  5. 9 pre 1917
  6. 6 hardcore non-fiction
  7. 6 soft non-fiction
  8. 3 Cormac McCarthy
  9. Minst 24 innlegg (, merk, ikke 24 omtaler)

Minst fem hakk mindre ambisiøst enn tidligere år, litt realistisk er det tross alt lov til å være. Jeg har 77 uleste bøker i hyllene, og håper at minst halvparten av dem faktisk er bøker jeg har lyst til å lese. Her er en komplett liste* over alt det uleste jeg eier, skrik ut hvis dere ser noe som kan anbefalles – selv aner jeg ikke hvor halvparten kommer fra, og ser ikke mer enn to-tre bøker som umiddelbart frister. Ellers tar jeg for første gang siden jeg startet med lesemål en pause fra 1001lista, rett og slett fordi jeg har gått litt lei. Hadde i utgangspunktet tenkt å bytte den ut med en liste over bøker Nick Hornby anbefaler i  Polysyllabic Spree bøkene sine, men siden ingen på listchallenge (seriøst?) har laget en oversikt ble det med tanken.

img_1438

 

* For ordens skyld: jeg telte ikke samboerens bøker eller fantasy/barnebøker jeg har arvet og beholdt av sentimentale årsaker, – men hvis jeg plutselig skulle få lyst til å lese Brandon Sanderson eller Historien om Walt Disney kommer jeg så klart til å ta poeng for det.