The black heart also beats for liberty

2 Apr

Februars (…) tema i biosirkelen  var Rags to Riches valget mitt falt på Tom Reiss’s The Black Count: Glory, Revolution, Betrayal, and the Real Count of Monte Cristo (2012), historien om Alexandre Dumas (, forfatterens bestefar) som ble født inn i livet som slave og forlot det som general. Jeg er som vanlig en smule forsinket (selv om lesesirkelgeneralen selv har innrømmet at alt som publiseres før neste runde starter er godkjent) og litt under snittet boblende. Boka er god altså, jeg har bare ikke så mye å si om den. Hvis det  ikke var for det faktum at jeg forsøker å holde liv i denne bloggen ved å utnytte min naturlig hang til tvangstanker (en omtale pr statistikk, alle biobøker omtalt), ville jeg neppe ha publisert dette innlegget. Forøvrig har Labben allerede skrevet en fyldig og god omtale, det holder virkelig å lese den og jeg beklager på forhånd.

Hva jeg lærte av å lese The Black Count 

  • Faren til Alexander Dumas het Alexander Dumas
  • ,og han var ganske kick-ass
  • Alexander jr. var litt over snittet opptatt av sitt faderlige opphav, mye av stoffet til denne bioen er hentet nettopp fra Helteglorie-memoarer skrevet av sønnen
  • Det hersket en ganske liberal stemning ang. rase i Frankrike på slutten av 1700tallet
  • , altså, slaveri var forbudt på fransk jord (men fremdeles lov i koloniene), og i særdeleshet unge menn av blandet rase kunne gjøre karriere og var godt akseptert i sositeten
  • En av disse mennene var altså Alexandre Dumas som steg helt til topps i den franske hæren
  • Friheten havnet etter hvert i baksetet, og de fargedes forhold i Frankrike tok flere steg bakover under Napoleons herredømme
  • En hel masse annet om den franske revolusjonen og tiden etterpå som jeg ikke viste
  • , som jeg nå har glemt
  • Klassiske bioer kan også være gøy, – ikke bare crossover/øyeblikksbioer/memoarer
  • Man bør blogge om non-fiction mens man fremdeles husker fakta
  • , eller lage notater

Uansett, biografen er gjenomført og grundig. Det finnes ikke mye stoff om Dumas liv, og mye av det som finnes er skrevet av sønnen som åpenbart idoliserte sin far. Reiss har gjort en god jobb med de kildende han hadde tilgjengelig, men det ville like fult ha blitt tynt (og meningsløst) hvis det ikke hadde blitt supplert med rikelig generelle historiske fakta. Som resultat er boka ca 60% historietime og 40% bio. Begi deg altså ikke ut på denne med mindre du har en viss historiske interesse. Helheten fungerer i alle fall godt, og jeg må innrømme at jeg fant de rent historiske kapitlene minst like interessante som kapitllene som tok for seg Dumas liv. Det faktum at jeg ikke husker noenting en måned etter ferdiglest bok er på ingen måte Reiss sin skyld. Har allerede notert meg en annen bio av forfatteren jeg har lyst til å lese, nå må jeg bare finne en runde å snike den inn i….

Advertisements

23 Responses to “The black heart also beats for liberty”

  1. Mari April 2, 2017 at 8:35 pm #

    Jeg kan en del om den franske revolusjon, men nesten ingenting om Dumas. Jeg ser bilder av ham på tumblr en gang i blant bare. Men… hvor interessant er dette for noen som aldri har lest noe av fyren? Må jeg lese The Count of Monte Cristo først, liksom?

    Gleder meg til å se hva du leser i neste runde. Det er så mange kandidater at jeg blir helt svimmel.

    • Haruhi April 3, 2017 at 6:17 am #

      Man trenger ikke å ha noe kjennskap til Dumas den yngre, parallellene mellom Dumas den eldres liv og greven av Monte Cristos/ det faktum at Dumas den yngre åpenbart lot seg fascinere og inspirere av familiehistorien er egentlig bare litt ekstra krydder til biografien, ikke noe mer.

      Jeg har for få kandidater. Alle jeg trodde ble steingamle dødde i sekstiåra, og alle jeg trodde var purunge ble ca 35 (var så gira på Mozart av en eller annen grunn).

      • Mari April 3, 2017 at 2:09 pm #

        Jeg skrev noe greier til deg i kommentarfeltet til Ingalill. Vet ikke om du så det. Uansett, Edith Wharton? Noe av Krakauer? Eller… juks? Jeg har sett Amadeus, og hvis den er noenlunde representativ var den mentale alderen godt under 35.

        • Haruhi April 3, 2017 at 7:11 pm #

          Ja, har sett det nå. Vil helst lese mer av Wharton før jeg begir meg ut på å lese om. Krakauer passer jo inn her, som over alt ellers, selv om jeg egentlig hadde tenkt å spare Under the Banner of Heaven til en annen kategori (galskap?). Juksing er jo, som alltid et alternativ. Du skal se det ender opp med det.

  2. Ingalill April 3, 2017 at 1:50 pm #

    (Dyrlegentimen ble utsatt til imorgen, så innlegget ditt er herved fritatt for oppmuntringskravet)

    Det du sier er altså at 3 generasjoner het Alexander og sistemann hadde det verst, og ble tvunget til å leve på laubærene til bestefar? Imellom alle disse aleksanderne har jeg glemt hvilken av dem som skrev bøker,, ok dobbelsjekket innlegget, barnebarnet, det var da noe.

    Greven av Monte Christo er (var) kjempespennende og jeg har lest både forkortet og vanlig, men ingenting annet. Jeg er litt skeptisk til at vanlige biografier kan konkurrere med crossovers og øyeblikk. Har ikke hatt stor suksess med de ordinære, eller Fernanda Nissen sin var bra, men det er vel den eneste.. (tror jeg).

    • Mari April 3, 2017 at 2:16 pm #

      Du må lese Marion Meades Dorothy Parker-bio. Parker var en interessant dame for å si det mildt, OG hun ble over 70. Her er kommunisme, fattigdom, drikking og flatlus. Meade er dessuten god til å skrive.

    • Ingalill April 3, 2017 at 2:21 pm #

      Notert, selv om jeg pr. idag ikke har lest noe som helst av Dorothy Parker, til tross for at jeg har kjøpt flere på loppis.

      • Mari April 3, 2017 at 4:20 pm #

        Det er ikke spesielt nødvendig å ha lest noe av henne på forhånd egentlig. Hun var vel egentlig en slags one trick pony. Satans skarp tunge osv. Men det får man vite alt det viktigste om i biografien.

    • labbensblog April 3, 2017 at 5:52 pm #

      1. Thomas-Alexandre Dumas = Tidligere slave, general
      2. Alexandre Dumas den eldre = Forfatter
      3. Alexandre Dumas den yngre = Forfatter

      Greven av Monte Cristo er basert på livet til Thomas-Alexandre Dumas, som denne boken handler om. Reiss skriver en del om parallellene og om hvordan forfatteren dikter en slutt på farens historie som han ikke fikk i virkeligheten.

      Alexandre Dumas den yngre tror jeg ikke så mange har hørt om, selv om han var forfatter han også. Altså to forfatter-Alexanderer, men det er den eldre vi kjenner.

      Jeg har heller ikke klart å velge bio for denne måneden, står foreløpig mellom Krakauer (-30) eller Russell (+70). Har dog ikke blitt inspirert til å begynne på noen av dem enda, så føler jeg trenger et tredje alternativ.

      • Haruhi April 3, 2017 at 7:02 pm #

        Ehehe. Dette er helt forferdelig. Må slette. Jeg har altså tatt feil av barnebarn og barn? Viste jeg ikke burde ha publisert dette……Tror jeg går for stille redigering. Eventuelt bare sletter jeg hele bloggen..

        OG! Du trenger jo bare å blogge om Ekspedisjonen, så slipper du å styrtlese en annen bio. 2/3 av mannskapet var vel unge nok når de døde? Så blir Ingalill tilstrekkelig fristet til å lese den selv også.

        • labbensblog April 3, 2017 at 7:32 pm #

          Åh, du er fantastisk!!! Vi får jo mer enn nok info til bio i Ekspedisjonen, kjærlighetshistorie til og med. To av de var i 20-årene, så det kvalifiserer. Sikkert strengt tatt ikke en bio, men det er en nesten-bio og Ingalill pleier ikke å være superstreng. Hurra!!

          Hadde du slettet bloggen din hadde jeg ikke fått med meg at jeg allerede har lest en bio, jeg hadde ikke begynt på forfatterskap-prosjektet, og bloggverden hadde vært en god del hakk kjedeligere, så helst ikke slett den. Du skulle bare visst alt jeg skriver feil før jeg sjekker..

          Psst: stille redigering gjør susen. Min kommentar var til Ingalill. Sletter jeg denne setningen etterpå er det ingen spor igjen 😉

        • Haruhi April 3, 2017 at 8:20 pm #

          Har hurtigredigert nå, men latt enn liten bestefar stå igjen, for å minne meg selv på viktigheten av dobbeltsjekking. Det verste er at jeg faktisk sjekket (fort og gæli) men slo meg til ro med at alle het Alexander Tror kanskje moralen i denne historien egentlig er: ikke blogg når du ikke er motivert. Skal heretter bare poste omtaler av bøker jeg faktisk ønsker å omtale/ tar meg tid til å skrive godt om.

          Ekspedisjonen har vært med i biosirkel før, uten at generalen klagde – så det burde gå knirkefritt. Håper virkelig du går for den, den fortjener oppmerksomhet. Forøvrig glad jeg kunne være til nytte 😉 Puster uansett litt mer med magen nå, selv om jeg genuint fikk litt sjokk i stad, og fremdeles gremmes.

    • Haruhi April 3, 2017 at 6:57 pm #

      (Bra det ble fritatt tenker jeg vi sier…)

      Jeg leste uforkortet Monte Cristo + masse musketerer en gang i det tidlig tenåra, elsket det! Tror dog at tidlig tenår er det perfekte tidsrommet for Dumas (han yngste). Foretrekker nok memos/øyeblikksbioer enda jeg også, men er mer åpen for det klassiske. Finnes noe perler. Kanskje Tomalin overbeviser deg også (hun er god).

      • labbensblog April 3, 2017 at 7:02 pm #

        Nei nei, den eldre er han vi vil lese! Den yngre har ingen lest noensinne.. ingen bloggere i det minste. Jeg digget Dumas den eldre da jeg var tenåring og jeg har digget han i voksen alder. Snart på tide med mer av han. One for all..!

        • Haruhi April 3, 2017 at 7:03 pm #

          HERREGUD.

          Vi må ha bloggkavalkade, med flauser. Jeg vinner!

        • Haruhi April 3, 2017 at 7:07 pm #

          Altså, jeg sverger at jeg faktisk fikk med meg det meste når jeg leste boka. Og at jeg er et ganske oppegående menneske sånn til vanlig..

        • Ingalill April 3, 2017 at 8:26 pm #

          Var på vei til sengs, men dette altså, så kostelig at jeg bare måtte inn og si:
          HAHA og HUMRE-E-E og FNI-HIS..
          , enda verre enn den gangen jeg skrev fåreslo, og ikke skjønte det var feil
          , sannelig ikke rart jeg var forvirret..
          (ryktene om den rundhåndede generalen nekter jeg å forholde meg til)

        • Haruhi April 4, 2017 at 8:27 am #

          Vi kan jo late som at jeg gjorde det med vilje, for å glede dere?

          (((pleeeeaaaassssssssse))).

        • Ingalill April 4, 2017 at 8:37 am #

          Selvfølgelig var det med vilje. Det skjønner jo alle!!

  3. elbakken April 3, 2017 at 6:18 pm #

    Glad jeg ikke skal i familieselskap med den gjengen der. Eller, forresten. Det hadde vært veldig praktisk når du skal introduseres for svigerfamilien om alle heter det samme så du slipper unna med å lære ett navn.

    (Og nei, jeg har ikke noe mer fornuftig å komme med i dag.)

    • Haruhi April 3, 2017 at 6:58 pm #

      Det hadde jo bare vært superpraktisk!

      • Haruhi April 3, 2017 at 7:03 pm #

        Glad jeg slipper dog, siden jeg tydeligvis har blandet sammen barnebarnet med barnet. Det hadde jo vært litt flaut.

  4. stjernekast July 24, 2017 at 12:04 pm #

    “Vi må ha bloggkavalkade, med flauser. Jeg vinner!” – Jeg vil delta. En gang gjorde Marianne bak Ebokhylla meg bevisst på at jeg hadde skrevet pulekaffe istedet for pulverkaffe.

    En gang ble jeg for å publisere et uferdig innlegg og merket ingenting før dagen etter bare fordi noen hadde kommentert. Hadde ingen kommentert hadde det aldri blitt oppdaget.

    Jeg kan ingenting om disse tre mennene og hadde aldri lagt merke til feilen din.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: