McEwan x 3

5 Mar

Det er et paradoks i min lesing at de forfatterene jeg har lest mest av (høyst % av forfatterskapet), ikke er mine favorittforfattere. Mens jeg fremdeles mangler godt over halvparten av Toni Morrisons og Cormac McCarthys verker, har jeg lest (nesten) alt Ian McEwan og John Irving har skrevet. Ingen av dem er i nærheten av å befinne seg på min topp-ti-liste en gang. Så kan man jo så klart spørre seg om grunnen til at jeg ikke elsker dem nettopp er at jeg har lest så mye av dem. Kanskje ville jeg ikke trykket Morrison og McCarthy like tett til brystet hvis jeg hadde lest deres forfatterskap fra A til Å?  Ikke alt som kommer fra gullhånd er gull, og både Irving og McEwan er ujevneKanskje spesielt McEwan. Jeg har lest 14 romaner av McEwan, fordelt over en tidsperiode på drøye 10 år. Noen har jeg likt veldig godt (On Chesil BeachThe Cement Garden, The Innocent, The Comfort of Strangers), noen har jeg primært funnet underholdende (Sweet Tooth, Enduring Love) andre igjen nesten utelukkende pompøse (Amsterdam, Saturday) eller så intetsigende at jeg har glemt dem (Black Dogs, The Child in Time) like fult har jeg fortsatt å lese, dels av gammel vane – og dels i håp om at han har en ny Cement Garden på lager. I løpet av vinteren har jeg lest tre av hans nyere romaner.

Advarsel: jeg næret ingen sterke følelser for noen av disse bøkene, og fullførte en av dem for tre måneder siden, – den eneste grunnen til at  jeg velger å trykke publiser er at jeg har et (hemmelig) mål om å skrive minst en omtale pr statistikk, og jeg gleder meg sånn til å skrive februarstatistikken (den er ganske god) at jeg ikke har noe valg. Forøvrig er dette innlegget skrevet over en tre ukers periode, en setning her, en setning der mellom pupper og dupper. #sorrynotsorry

 

41gpizm61vl-_sl300_

Nutshell (2016)

En slags moderne Hamlet fortalt fra perspektivet til et ufødt foster. I utgangspunktet en fiffig ide – men ikke særlig godt gjennomført. Får litt følelsen av McEwan våknet opp en dag og tenkte Fosterperspektiv! Hurra! også ble han så glad i den tanken at han ikke klarte å legge den fra seg, selv om hovedpersonen egentlig er en hvit middelaldrende mann. Det stakkars fosteret er velbevandret i alt fra politikk til vinsmaking, og avsporer til stadighet fra fortellingen for å gi utrykk for verdenssynet sitt (McEwans eget, mistenker jeg), dette forklares, noe halvhjertet, med at den gravide hører mye på podcasts. Jeg innrømmer at jeg liker tanken på at morens podcastvalg kan påvirke fosteret, – selv hørte jeg HP i lydform gjennom svangerskapet, og hun i magen ble bestandig så rolig av det (samboeren min liker å påpeke at dette sannsynligvis skyldtes at jeg brukte å gå tur når jeg hørt på HP, jeg lukker ørene). Uansett. Denne var ingen inner-tier her, men jeg antar at den kan funke som grei underholdning, – hvis det er alt man forventer.

 

childrenact_uk_200 The Children Act (2014)

Vi møter Fiona som er dommer i familieretten, hun har viet livet sitt til karrieren, og er i en alder av 60 fremdeles barnløs selv. Boka starter med at hennes ektemann forteller at han ønsker å innlede en affære med en yngre kvinne – da sexlivet innad i ekteskapet er i ferd med å dø ut. Jeg rekker akkurat å tenke å nei, ikke enda en utroskapsbok, før det heldigvis introduseres en annen plottlinje, Fiona må dømme i en sak hvor et 17 år gammelt Jehovas Vitne nekter å ta i mot livsviktig blodoverføring, siden han er mindreårig faller avgjørelsen på familieretten, – Fiona velger å selv ta turen til sykehuset for å besøke pasienten og hjulene begynner å snurre. Dette er den av de tre jeg likte best, og faktisk den beste McEwan-boka jeg har lest på flere år. Litt fordi jeg alltid er interessert  i medisinsk etikk (jeg har sett de fleste episodene av House minst fire ganger), men også fordi jeg opplever den som mer helstøpt enn de andre to. Mer historie, mindre essay. Fiona og de andre karakterene føles levende, og dette er en bok som er fin på en slik måte at jeg føler at jeg kan anbefale den både til McEwanfans og folks om rett og slett vil ha med seg en god bok på hytta. Føler dog at det bør nevnes at jeg sikkert ville funnet den dypt skuffende hvis den var min først McEwan etter The Cement Garden. 

 

s-l225Solar (2010)

Michael Beard er en nobelprisvinnende fysiker, han er også notorisk utro, ekstremt selvsentrert og mer enn litt overvektig. I denne boka følger vi Beard gjennom tyve år av livet hans, fra ekteskapstrøbbel til internasjonale skandaler, alt i et forrykende tempo. Jeg tar meg selv i å tenke at en omtrent hvert kapitel inneholder nok stoff til en hel roman, han har levd et innholdsrikt liv den godeste Beard.  McEwan satser hardt på humor her, og boka er tidvis ganske fornøyelig – fysikeren som vil redde verden fra global oppvarming ved hjelp av solenergi, samtidig som han ikke klarer å redde sin egen forfallende kropp fra chips og øl – selv om jeg i lengden finner den litt vel skravlete. Boka lykkes heller ikke helt, i mitt tilfelle, med å få fram budskapet om, nettopp, global oppvarming, jeg spacer ut når den forsøker å være seriøse, og våkner igjen når den er vittig. Det eneste konkrete jeg husker er noe en av Beards (mange) damer sier om at hvis man virkelig tar global oppvarming seriøst, vil man ikke kunne tenke på noe annet noensinne, og nettopp derfor er det umulig å ta det alvorlig,  jeg nikker anerkjennende før jeg tusler hjem og skrur opp radiatorene fordi jeg fryser på tærne.

 

Bonusspørsmål: hvem andre ser en pingvin på framsiden av The Children Act? 

Advertisements

36 Responses to “McEwan x 3”

  1. Mari March 5, 2017 at 5:26 pm #

    Først og fremst, hurra for trippelomtaler!

    Jeg har aldri lest noe av McEwan, og vet ikke om jeg kommer til å gjøre det heller. Høres litt ut som han skriver moderne tendensromaner…

    Jeg ser også en pingvin, og ble først skikkelig glad! Helt til jeg så at det egentlig er en mann som løper(?)

    • Ellikken March 5, 2017 at 8:17 pm #

      Nei nei nei. Ikke avfei ham med slike ord. McEwans har han en helt egen evne til å skildre tabubelagte tema på en nesten romantiserende måte. Det er virkelig ubehagelig til tider.

      • Mari March 5, 2017 at 9:19 pm #

        Tendensromaner kan være kjekt det da. Men jeg skal prøve å justere førforståelsen av fyren.

        • ellikken March 6, 2017 at 10:06 am #

          My bad, jeg avskrev tendensroman uten å vite hva begrepet faktisk betyr. Åkke som, du burde teste ham ut uansett 😉 Han minner meg mye om Paul Auster på sett og vis, bare ikke SÅ god.

        • Mari March 6, 2017 at 10:48 am #

          Det er helt flaut hvor dårlig jeg er til å lese det samme som andre bokbloggere, så skal definitivt vurdere det.

          (Jeg har ikke lest Auster heller)

    • Haruhi March 5, 2017 at 8:40 pm #

      Ha! Samboeren min klarte ikke å se pingvinen når han prøvde en gang. Dere gir meg håp. Tror det er en mann som dytter noe bort fra seg? Eller løper.

      Du trenger egentlig ikke å lese noe av McEwan altså. I hvert fall ikke av de nye verkene hans, – han var dog, en gang i tiden, sikkelig sikkelig skarp og uredd. Skrev helt fantastisk klaustrofobisk. Så skal du lese noe, start bakerst. Nå er han mest opptatt av å videreformidle sitt verdenssyn via talerør syns jeg.

      • Mari March 5, 2017 at 9:16 pm #

        Hmm, okay. Hva synes du om On Chesil Beach? Labben nevner den, og en av folkene jeg følger på Goodreads har skrevet en interessant omtale av den.

        Sier ikke at jeg gir meg selv McEwan i lekse, men greit å vite hvor man eventuelt bør begynne. Jeg er tydeligvis elendig på å lese bokblogg-favoritter.

        • Haruhi March 5, 2017 at 9:19 pm #

          On Chesil Beach er eksellent. Den og The Cement Garden er uten tvil hans to beste. Begge to er korte også.

    • labbensblog March 5, 2017 at 8:42 pm #

      Mari:
      Dersom du ombestemmer deg bør du absolutt begynne med The Cement Garden eller On Chesil Beach. Jeg tror du vil bli overrasket..

      De tre Stine har skrevet om ser ut til å passe ganske godt inn i “moderne tendensromaner”, som jeg måtte google..

      Stine:
      Eneste jeg husker fra Solar var at jeg lo voldsomt av et kapittel hvor Beard befinner seg på toget og at den ellers var ganske skuffende. The Children Act leste jeg selv på en togtur og likte ganske godt. Nutshell er kjøpt men ikke lest. Frister dessverre ikke så mye.

      Jeg har som mål å lese alle bøkene av mine favorittforfattere, men det skjer aldri. Kommet nærmest med Louis de Bernieres tror jeg (6 av 9). Ikke at jeg leser alt av forfattere som ikke er favoritter heller. Jeg er altfor vimsete bokmessig, skal helst ha så mye variasjon som mulig og leser jeg to eller tre av samme sjanger på rad må jeg ha en annen sjanger. Å lese mer enn to av samme forfatter på samme måned er helt ubegripelig. HP er eneste unntaket, men til og med der føler jeg at jeg bør lese noe annet innimellom selv om jeg bare har lyst til å fortsette på serien. Kanskje det bør være et mål til neste år, lese alt av en forfatter. Hvordan du har klart det skjønner jeg fremdeles ikke.

      • Haruhi March 5, 2017 at 9:13 pm #

        Togscene, er det den med chipsen? Lo faktisk ikke av den selv, men det er mest fordi jeg har hørt den før (og bedre!) blandt annet hos Douglas Adams. Kniste dog litt over en del av krumspringene på Svalbard. Uansett: ikke akkurat en bok som setter dype spor…

        Jeg har også lyst til å lese mer av favorittforfatterne mine, men sliter sikkelig med å få det til. Helt idiotisk, burde jo være den enkleste saken i verden… Lurer litt på om det som stopper meg er en (irrasjonell) frykt for at bøkene ikke skal leve opp til forventingene mine. Lettere å lese nok en McEwan, blir jo uansett ikke skuffet hvis den er middelmådig. Ellers er hemmeligheten bak å fordøye store forfatterskap dessverre å starte mens man er ung.

        Forøvrig, den lista over rekkefølgen på McEwan som jeg la igjen hos deg endrer seg stadig oppi hodet mitt, den eneste klare konklusjon er uansett at glansdagene er over.

        • Haruhi March 5, 2017 at 9:15 pm #

          Kom til å tenke på at jeg har lest ganske mye av Ishiguro også (det har vel du og?). Når jeg sjekket manglet jeg bare to romaner (de står i hylla!!) og en novellesamling. Det burde jeg få til i løpet av året, right?

          ((Hører med til historien at jeg avbrøt en av dem i fjor, slet sikkelig sikkelig med den også faktisk)).

        • labbensblog March 5, 2017 at 9:17 pm #

          Chips høres kjent ut ja. Jeg husker ikke hvorfor jeg lo, bare at jeg lo.

          Jeg har nå fått skikkelig lyst til å lese et helt forfatterskap, men jeg klarer ikke å finne ut hvordan jeg skal få det til og hvem jeg eventuelt skal velge. Skriver et innlegg om det i stedet for å legge meg til å sove. Får se om jeg angrer i morgen dersom jeg trykker “publiser” i kveld, noe jeg mistenker at jeg kommer til å gjøre.

          Det triste er at hovedgrunnen til at jeg har lyst til å lese et helt forfatterskap er at jeg da kan lage en slik liste.

        • Haruhi March 5, 2017 at 9:23 pm #

          Do it!

          Veldig spent på hvilken forfatter du i så fall velger, må jo være en med en OK produksjon bak seg 😉

          For ordens skyld har jeg jo ikke faktisk lest alt av McEwan. Mangler to (tror jeg) novellesamlinger. Men nå er jeg jo møkklei av fyren. Selv om jeg tror novellene er litt mer “klassisk” McEwan enn disse nye…

          Lister ❤

      • Mari March 5, 2017 at 9:21 pm #

        Tror resten av dere er gladere i britiske menn enn meg. Men titlene er notert!

        • labbensblog March 5, 2017 at 9:34 pm #

          Ishiguro er gjennomførbart. Jeg har lest fire av syv romaner. Men som med Louis de Bernieres har jeg da bare tre igjen. Det blir ikke et skikkelig prosjekt. Realistiske mål er dog en god ting.

          Med “alt” tenker jeg alle romaner. Med mindre jeg velger en forfatter som har skrevet ekstremt mange noveller (som Zweig).

          Og ja, Mari, jeg er i hvert fall det. Britiske menn regjerer på toppen, etterfulgt av russere, franskmenn og irer. Også stort sett menn. Ikke bevisst, men slik er det. Leser en god del amerikansk også og det finnes mye bra der. Men på et generelt grunnlag foretrekker jeg uten tvil britene.

        • Haruhi March 5, 2017 at 9:38 pm #

          Hm, det er sant. Realistiske mål er primært for pyser (sier hun som nedskalerte alle målene sine ekstremt i år). Selv kommer jeg nok til å prøve å “lese ferdig” Ishiguro i år, nå som jeg har kommet inn på tanken. Ian Banks er en annen forfatter jeg har lyst til å lese alt av.

          ((Og den godeste Cormac da, men jeg får jo angst av tanken))

        • Mari March 6, 2017 at 10:49 am #

          Ja, les Banks! Vi kan samlese all romoperaen hans.

        • Haruhi March 6, 2017 at 3:12 pm #

          Banks frister veldig! Bortsett fra at det a) er en stund siden jeg har lest noe av ham (må være friskt i minne for at Prosjektet skal fungere) og b) han har skrevet sykt mye.

          Tenker dog at jeg uansett kan ha et stille og langsiktig mål om å lese ca. alt av fyren, – han skriver jo så variert også. Hva har du lest av ham? Bare sci-fi? Jeg har, forutsigbart nok, ikke lest noe av sci-fien. Hvis du ikke har lest The Wasp Factory så MÅ du det (glem McEwan og Auster). Jeg lover å lese minst tre stk romopera hvis du leser Wasp Factory.

        • Mari March 6, 2017 at 5:52 pm #

          Ja, bare romopera. Jeg leste deler av Culture-serien på vgs, men husker… ikke noe. Vet bare at jeg likte det.

          Har faktisk The Wasp Factory i bokhylla, har bare ikke lest den. Googlet den nettopp og ser at wikipedia lister den under “Novels with transgender and transsexual themes”. Virker dessuten som om folk litt rundt omkring omtaler den som moderne gotisk horror. Jeg må kanskje prioritere den da…

        • Haruhi March 6, 2017 at 6:01 pm #

          Ja, det må du. Spent på hva du har å si om den.

        • Mari March 6, 2017 at 6:21 pm #

          Har lagt den på nattbordet nå. To be continued.

  2. Ellikken March 5, 2017 at 8:15 pm #

    Woah! Jeg har alltid trodd det er en pingvin på forsiden. Tanken har ikke en gang slått meg at det kunne være noe annet. Forsåvidt har jeg heller ikke tenkt over hvorfor, heller. Nå måtte jeg selvsagt studere nærmere, og er så smått i sjokk.

    Bra bok det der, for øvrig. Barneloven, altså.

    Jeg trodde jeg elsket John Irving, men har ikke klart å lese ut noen av hans bøker etter verdens verste Den fjerde hånden. Måtte jeg aldri få en lignende opplevelse med min elskede Gabo.

    • Haruhi March 5, 2017 at 8:43 pm #

      #teampenguin

      Ja, The Children Act likte jeg godt – men den er dessverre den eneste av hans nyere verker jeg virkelig har likt. Lurer på om jeg bare skal legge fra meg mannen, mens jeg ennå har minnene om hans beste i behold. Tror meg har hyllet Nutshell som en retur til det gode gamle, men den traff altså ikke meg.

      (Vil ikke tenke på den Fjerde hånden en gang, blir uvel).

  3. Mari March 5, 2017 at 9:26 pm #

    Forresten er alt Cormac skriver bra. Jeg har lest ni av romanene hans nå, og åtte av dem har fått fem stjerner på Goodreads. Den siste, som for øvrig var debutboka, fikk fire.

    • Haruhi March 5, 2017 at 9:33 pm #

      Ja, jeg vet jo egentlig det. Det er bare det at…hvis det nå viser seg at jeg ikke liker resten, betyr det da at jeg egentlig ikke likte de første heller? Eller har jeg rett og slett blitt dummere siden sist, slik at bøkene nå flyr over hodet på meg? Og i det hele tatt HVEM ER JEG hvis jeg ikke elsker Cormac McCarthy lissom.

      Tryggest å ikke lese.

      • labbensblog March 5, 2017 at 9:44 pm #

        Med unntak av The Unconsoled er vel bøkene hans ganske korte også, så to korte og en lang på 10 måneder burde gå fint. Mulig jeg blir med uavhengig av mitt store og urealistiske prosjekt.

        Jeg tenkte også på Cormac McCarthy, men jeg vet ikke om jeg tør å begi meg ut på å lese så mye av en amerikaner, spesielt når jeg ikke klarte å lese Blodmeridianen på første forsøk. Jeg tror derimot at du burde vurdere å lese alt av han, oddsen er nok større for at det blir fulltreffer, selv om du er nervøs.

        Har to av Iain Banks stående i hyllen som jeg har hatt lyst til å lese lenge. Kanskje jeg blir inspirert hvis du begynner..

        • Haruhi March 6, 2017 at 7:33 am #

          The Unconsoled er den jeg slet så fryktelig med i fjor….

        • ellikken March 6, 2017 at 10:04 am #

          LES THE CROW ROAD!

        • Haruhi March 6, 2017 at 3:19 pm #

          , The Wasp Factory er faktisk enda bedre enn the Crow Road

          OMG!

  4. labbensblog March 6, 2017 at 10:46 am #

    Jeg skal, Ellikken, jeg lover. Men jeg tror ikke jeg tør å velge Iain Banks til prosjektet siden jeg ikke har lest noe av ham enda, og han skriver mye scifi. Jeg er ikke helt komfortabel med den sjangeren enda, selv om jeg tror den kan romme mye bra. Har ikke lært meg å sortere ut det jeg liker enda.

    Må lese The Unconsoled hvis vi går for Ishiguro. Det betyr at han får pluss for få bøker som gjenstår, men minus for en vanskelig bok. Føler fremdeles det er for få bøker for å lage et prosjekt utav det. Og vanskelig å sammenligne med bøker jeg har lest for mange år siden.

  5. siljesols March 6, 2017 at 11:12 am #

    Siden jeg har lest Sementhagen og On Chesil Beach, likt, men ikke elsket, konkluderer jeg med at det ikke haster med å lese mer McEwan. Men så var det mammutsalg på ebok.no, og jeg fant Barneloven til 69 kr. Det er den McEwan som frister aller mest. Det er ellers sjelden jeg leser mye av en forfatter, tenker at det er så mange forfattere jeg ikke har lest noe av, at jeg nesten blir litt stresset av tanken. I de fleste tilfellene jeg har gjort det har jeg lest dem fra start og fortløpende, mest krim i mine yngre dager. Apropos forfattere jeg ikke har lest noe av, jeg har planer om å lese Ishiguro og Auster i 2017. Og har også lyst å lese mer av noen forfattere nå, for å lage dynamisk rangering, sånn er det å være listoman.

    Er forresten på #teampenguin

    • Haruhi March 6, 2017 at 3:18 pm #

      Det at du ikke ble forelsket i verken Chesil Beach eller Cement Garden, betyr jo bare at du vil fortrekke andre deler av forfatterskapet 😉 Type The Children Act og kanskje Atonement. Neida. Joda.

      Jeg savner egentlig å lese mer av de samme forfatterene. Både fordi det er så herlig altoppslukende, og fordi det føles deilig å ha et slags indre kart over forfatterskap – føler meg så kul når jeg kan uttale meg om at noens nyeste er bedre/dårligere/annerledes enn de tidligere verkene. Og det har lenge plaget meg at jeg er så vinglete i lesingen min (type siden jeg startet å blogge, uten at det har blitt noe bedre). Jeg misunner folk som har en klart definert boksmak.

      Auster er jeg skeptisk til, uten at jeg vet hvorfor…

      • siljesols March 7, 2017 at 8:26 am #

        Auster er jeg ikke det minste skeptisk til, og tror nok en gang at det er midt i blinken for meg. Det samme har jeg tenkt om John Irving i åresvis, men har enda ikke lest en bok av han. De siste årene har jeg jo fått mursteinangst, så han kommer nok ikke øverst på listen akkurat nå. Det nye er å se om mursteinlesing på kindle kan få meg på bedre tanker. Enig i at det føles bra å kunne sammenligne en forfatters tidligere verk med nye, men føler likevel at jeg har for mange uleste forfattere til å komme dit. Har istedenfor laget meg en lang liste over forfattere jeg skal lese og hvem jeg skal lese mer av de nærmeste par årene, så får vi se etter det. Gleder meg uansett til prosjektene deres, og blir utrolig fristet til å skynde meg å lese ulike forfatterskap hver gang dere kommer med de dynamiske rangeringene:-)

  6. Ingalill March 8, 2017 at 5:15 pm #

    Skriver meg inn i pingvinklubben, eller, jeg har alltid trodd det var en pingvin, uten tvil, men nå som det ble stilt spørsmål, og tok en dobbelsjekk, bleknet pingvinen og jeg ser nå bare løpende mann. Skriver meg dermed ut igjen.
    Og inn igjen blant de som er lei McEwan til tross for at jeg bare har lest 4 bøker (Saturday, SweetTooth, Chesil, Nutshell), Chesil var best, men ikke strålende, og nutshell var passelig underholdende (men, skal jeg være helt ærlig, superteit, til på dusinet, underholdningsroman). Er svimlende sjokkert over at det har kommet 2 innlegg på 2 dager (mens jeg blunket), og flytter meg derfor bort fra internettet for kvelden, eller denne delen, er noen girlsepisoder jeg må få ferdig.

    • Haruhi March 8, 2017 at 8:15 pm #

      Ja, jeg ser også mannen nå.. Selv om jeg foretrakk å se en pingvin. Siden så mange ser den begynner jeg nesten å lure på om det er med vilje – men skjønner i så fall ikke hvorfor.

      Beroligende at du er enig i dommen over Nutshell, har så vidt registrert at den genierklæres litt rundtomkring..men det er jo egentlig en typisk flyplassbok. Elsket du ikke Chesil kan du gi opp McEwan med god samvittighet.

      (Hemmeligheten bak alle innleggene er at jeg er TOM for tv-serier, sikkelig sikkelig sikkelig krise)

Trackbacks/Pingbacks

  1. Februar : Norske bokblogger - March 8, 2017

    […] Solar – Ian McEwan (lyd) Saga (Vol. 1) – Brian K. Vaughan & Fiona Staples (biblo) Jonathan Strange & Mr Norrell – Susanna Clarke (kindle/OTS) Saga (Vol. 2) – Brian K. Vaughan […]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: