Januarstatisikk

29 Feb

Tenkte jeg skulle prøve å unngå to og tremåneders statistikker i år, så, mens jeg ennå kan late som om at lesetallene for februar ikke er skrevet i sten – januarstatistikken. 10 bøker lest i løpet av året første måned. Lite målgivende, mye kos. Akkurat som planlagt.

Bøkene

  1. Trigger Warnings: Short Fictions and Disturbances – Neil Gaiman (lyd/OTS)
  2. The Name of the Wind (the King Killer Chronicle #1)- Patrick Rothfuss (kindle/OTS)
  3. Harry Potter and the Philosopher’s Stone – J. K. Rowling (lyd/RR)
  4. The Wise Man’s Fear (the King Killer Chronicle #2) – Patrick Rothfuss (kindle/OTS)
  5. Drømmen om Narnia – C. S. Lewis (RR)
  6. Personar du kanskje kjenner – Synnøve Macody Lund (biblo)
  7. Harry Potter and the Chamber of Secrets – J. K. Rowling (lyd/RR)
  8. Løven, heksa og klesskapet – C. S. Lewis (RR)
  9. Into Thin Air – Jon Krakauer (kindle)
  10. The Accidental – Ali Smith (kindle)

Kjønn

Seks menn, fire kvinner.

Stjernedryss/ hjertebank

I januar oppdaget jeg til min store glede (og overraskelse) at jeg elsker både Hogwarts og Narnia med uforminsket styrke, deilig å føle at man fremdeles fundamentalt sett er det samme mennesket man var som tolvåring (jeg var en fantastisk tolvåring, og muligens en ennå bedre åtteåring (Narnia)). Følgelig er jeg nødt til å velge Løven, heksa og klesskapet som januars beste. Og The Chamber of Secrets som nest beste. Ellers ble jeg veldig positivt overrasket over Personar du kanskje kjenner, en rosa, nynorsk greie som ved første øyekast virket veldig navlebeskuende – men viste seg og være både frisk og rørende.

Patrick Rothfuss (1662s dere) fortjener egentlig et eget innlegg, men kan oppsummeres med 60% guilty pleasure og 40% ren irritasjon på hovedpersonen uendelige perfekthet.The Accidental er den svakeste Smith-boka jeg har lest så langt og Trigger Warnings befinner seg også i den svakere enden av Gaimanskalaen, – selv om jeg lurer på om mye av forklaringen på det skyldes lydformat (Gaiman leser som en gud, men noveller i lydformat er langt fra optimalt – det blir for springende, og apropos lyd, Stephen Fry lese akkurat like godt som jeg trodde – HP i lydform er rett og slett magisk).

Land

Seks britiske, tre amerikanske, en norsk. Jeg var betraktelig mer anglofil som tolvåring enn jeg er nå.

Måloppnåelse 

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

  1. 1 1001bok, The Accidental 
  2. 3 OTS (blir jeg desperat i desember kommer jeg til å telle all gjenlesningen som OTS, enn så lenge er jeg ærlig)
  3. 1 non-fiction, 1 biosirkelbok, Into Thin Air 
  4. 0 booker
  5. 0 sci-fi
  6. 0 Roberto Bolaño
  7. 0 Toni Morrison
  8. 2 HP
  9. 10% omtalerate (1/10 omtalt av januarbøkene, dette har aldri sett bedre ut)

Ja, årets mål er like hårete som fjorårets. Nei, jeg lærer aldri. Ja, jeg er lei allerede.

Marsplaner

Longlisten for den internasjonale bookerprisen slippes 10. mars, jeg burde få til minst seks stk, men har null motivasjon, og satser på å skaffe meg non-fiction-poeng i stedet. Og HP-poeng, så klart.

k_on_tea_party_wallpaper_by_catladykim-d5g8ftw

12 Responses to “Januarstatisikk”

  1. Ingalill March 2, 2016 at 9:10 am #

    Min indre tolvåring griner (man griner vel fremdeles som 12?) over at hun aldri fikk knyttet seg til Narnia og HP, sistenevnte fordi hun var 12 på feil tidspunkt, førstenevnte har aldri appellert. Ikke nå engang. Selv når jeg ser all goodreads og bloggkjærligheten bøkene svømmer i. Trenger at noen skriver en vitenskapelig oppgave om forskjellene mellom de 2, (fantasyforskjeller?), slik at jeg finner ut hvorfor jeg liker det ene men ikke den andre
    , eller kanskje bare du, som ekspert på begge, kan svare.

    Mål om 10% omtalerate er oppløftende.
    Blir det likevel dobbelkryss når du leser biobok, når det inngår i non-fiction?
    Når det gjelder Ali Smith begynner jeg å mistenke at hun er for vanskelig for meg. Liker forsåvidt alt jeg leser, men sliter med å tenke noe fornuftig om det etterpå.
    (ehm, nå skal jeg se Hele Norge Baker)

    • Haruhi March 2, 2016 at 11:36 am #

      Det viktigste først, det blir ikke dobbeltkryss når jeg deltar i biosirkel, fordi jeg puttet biomålet i parentes bak non-fictionmålet, sikkelig lite gjennomtenkt og fryktelig trist (sliter forøvrig fælt med å finne rocker, Anita er så streng, jeg har null musikkinteresse og egentlig ikke lyst til å lese Just Kids).

      Ellers. Tror det er viktigere for Narinakjærligheten enn HP-kjærligheten å utføre det første møtet når man er åtte eller tolv, men er ikke sikker. For meg ER Narnia barndommen, bøkene ble lest høyt så mange ganger at vi kunne dem utenatt. Bortsett fra min egen sterke kjærlighet, ser jeg forøvrig svært få likheter mellom HP og Narnia. Det i seg selv kan jo forklare saken. Pluss at det jo er umulig å unngå kristendommen i Narnia, har aldri funnet dem misjonerende selv..men, hei, jeg var åtte og allerede troende, og tror ikke jeg er i stand til å vurdere saken objektivt.

      Husker ikke om du leste How To Be Both? Den er min Smithfavoritt så langt, selv om jeg ikke tror det er allmen enighet om at den er best..

      • Mari March 15, 2016 at 10:19 am #

        “Just Kids” er ikke så sinnsykt musikkorientert, egentlig. Mer Kunsterliv i New York™. Med innslag av sex&drugs (&poesi). Ganske lite rock. Vet ikke om det hjelper?

        Andre muligheter:

        “Hunger Makes Me a Modern Girl” var en av de beste bøkene jeg leste i hele 2015, og er heller ikke så sinnsykt musikkorientert hele tiden. Det er mye Forvirrende + Frustrerende Ungdomstid™, nevroser og klining med damer. Carrie Brownstein er dessuten kanskje verdens kuleste dame. Synes også at hun er (mye!) bedre til å skrive enn Patti Smith.

        “Really the Blues”. Ja, dette er en bok om jazz. Ja, den teller likevel. Dop, bordeller, bootlegging. Hvis ikke det er innafor, veit ikke jeg hva som er det.

        Selvbiografien til Morrissey. Tror ikke den er spesielt bra egentlig, men Morrissey er pretensiøs som få og skriver komisk dårlige sexscener. Mistenker at det kan være ganske underholdende. Om enn på en smertefull måte.

        “Girl in a Band”. Kim Gordon er ei sånn dame de fleste bare drømmer om å være, og bandet hennes er et av de beste som finnes. Denne gir dessuten både popkultur- og feminist-bonuspoeng.

        • Haruhi March 15, 2016 at 10:31 am #

          Du er jo rene biosirkelunikumet, nå mangler det bare at du faktisk begynner å blogge om alt det passende du leser. Hvordan går det med surfingen? Ikke for sent ennå. Hører jo at alle sier at Smith egentlig ikke er så musikkorientert, men problemet mitt er egentlig mer at jeg ikke er så gira på kunstnerlivet i New York eller kunstnerliv generelt, jeg er jævla glad i dop i fiksjonen min men mer sånn type The Wire enn sex&drugs&rock’n’roll.

          Hunger Makes Me a Modern Girl har jeg vurdert – mest fordi jeg husket at du likte den, men flaut nok så vet jeg ikke hvem Carrie Brownstein er en gang. Jeg googla, men det hjalp ikke. Ikke vet jeg hvem Kim Gordon er heller, – selv om jeg har hørt om boka. Jeg er så sykt utafor når det kommer til musikk. Hører bare ferdiglagde lister i spotify.

        • Mari March 15, 2016 at 11:22 am #

          Har lest sportsbio x2, og skal skrive et eller annet, altså. Kanskje i morgen kveld (må bare ha eksamen først).

          Carrie Brownstein er en av medlemmene i Sleater-Kinney (et venstreorientert, feministisk punkband), og skuespiller – men det er ikke så relevant for boka. Hun spiller i serien “Transparent” (som er dødsbra!) og i Highsmith-adaptasjonen “Carol” (!!!) + i “Portlandia” (som er en sketsj-komedie-greie).

          Tror egentlig ikke det er så sinnsykt viktig å vite hvem Brownstein er. Bandet hennes er jo ganske sentralt, men du får servert hele bakhistorien + relevant info om riot grrrl-bevegelsen. Forkunnskaper/eksisterende forelskelse i Carrie er fint, men jeg tror absolutt ikke at det er nødvendig. Boka handler selvsagt om musikk (både generelt, og spesifikt om den hun har laget), men minst like mye om engstelig barndom, keitete ungdomstid, problematiske forhold til diverse familiemedlemmer, vennskap, kjærlighetsforhold osv.

          Kan sikkert snekre sammen en Carrie Brownstein/Sleater-Kinney spilleliste til deg på spotify, hvis du vil ha litt musikk-kontekst?

        • Haruhi March 15, 2016 at 1:26 pm #

          Av alt det du nevner har jeg kun hørt om Carol og Portlandia, men boka som sådann høres jo som noe jeg kunne ha likt. Tror nok det blir neste rundes utvalgte. Spilleliste hadde vært supert! Et siste spørsmål, er det bilder i den? (E-bok vs papirbok).

        • Mari March 15, 2016 at 2:29 pm #

          Boka har bilder. Noen på glossy papir i midten av boka + noen spredd rundt ellers i boka (med mindre jeg husker helt feil, og det kun var de i midten).

          Spilleliste: https://open.spotify.com/user/ladybug/playlist/2SHYwhYgYlXzaM12DG3VJB

  2. Elisabeth March 5, 2016 at 7:21 pm #

    Jeg har lurt på om Stephen Fry/Harry Potter kombinasjonen er det som skal til for at jeg skal knekke romaner som lydbok koden. Har en viss tro på at det kan være alt som skal til, og har kun vært gjennom Harry Potter-serien én gang etter hvert som bøkene kom ut. (Narnia leste jeg som barn og likte dem da, men har ingen tro på at jeg vil sitte igjen med samme opplevelse som voksen. Tror misjonær-kveika blir for bratt til at jeg kommer over den nå.)

    Ellers kjøpte jeg ‘The Name of the Wind’ i januar. Nå har jeg hørt så mye om den at jeg ikke greier ignorere den lenger, men med alt jeg har kjøpt inn på tur med Silje de siste fem dagene, er jeg usikker når jeg kommer så langt som til å faktisk lese den. Og innrømmer jeg går inn i den med en viss skepsis som jeg ikke helt hvor kommer fra.

    • Haruhi March 5, 2016 at 9:36 pm #

      Stephen Fry + Harry Potter er noe av det beste som har skjedd lydbøkenes univers, det er jeg helt sikker på. Det var her jeg skulle startet selv, når jeg begynte å høre lydbøker – men da var de ikke tilgjengelig på Audible. Skremmende at du bare har lest HP en gang (men, ja, du gjør helt sikkert rett i å hoppe over Narnia). The Name of the Wind..håper du leser, og håper du skriver en bitende omtale som rommer alt jeg digger og alt jeg irriterer meg grønn over.

      Dere er foresten helt råe på bokshopping, blir nesten litt misunnelig. Når jeg var i London i sommer kjøpte jeg bare en papirbok (fargeleggingsbok) og tre e-bæker, – og ikke var jeg innom halvparten så mange kule bokbutikker heller.

      • Elisabeth March 6, 2016 at 8:41 pm #

        Det hjelper å være på tur med en som er like glad i bokshopping som deg selv. Og som pusher bøker på deg for at du fortsatt skal ha kjøpt flest… Det er som drikkepress på ungdomsskolen, bare 1000-ganger sunnere.

        Det hjelper også å ha gjort research på forhånd, og at nesten hele lista over London-landemerer den førstegangsreisende til London ville se var bokhandler. Tror snart jeg og Silje er klare for å arrangere bokbloggertreff med tilhørende bookshop-crawl i både London og Paris. Med advarsel om at det kan bli dyrt!

        Så får vi se hvordan det går med Name of the Wind. Akkurat nå er det så hektisk på jobb at jeg bare er mottakelig for kortere bøker, men håper det skal endre seg gradvis fremover nå.

  3. labben March 19, 2016 at 2:14 pm #

    To ting:
    1. Jeg var overbevist om at du hadde skrevet februarstatistikk, og begynte å få en smule panikk over å ligge etter.. heldigvis er vi på samme nivå, så da kan jeg puste lettet ut. Hvorfor jeg har bestemt meg for at du er malen jeg skal forsøke å følge er jeg mer usikker på, det er enten et stort kompliment eller en fornærmelse. Uansett satser jeg på februarstatistikk snarest mulig, men først internasjonal bookeromtale.
    2. Ikke hopp over de internasjonale bookernominasjonene. Lengden på de fleste av bøkene er så kort at jeg øyner håp om å komme gjennom en god del selv om jeg begynte aaaltfor sent med lesingen.. Dessuten er den første jeg har lest så god at det vil være ekstremt synd å hoppe over denne runden hvis resten av de nominerte holder samme nivå.

    Sånn ellers tror jeg at jeg også må forsøke å få lest noe mer non-fiction snart, jeg begynte sterkt, men nå har det gått i romaner den siste tiden. Får se om jeg får presset noe spennende fra virkeligheten innimellom booker..

    • Haruhi March 19, 2016 at 3:46 pm #

      1. Hehe, tenker at det dessverre ikke er et kompliment, men trøster meg med at jeg i det minste ikke bidrar til verken tids eller omtalepress. Jobber med (tanken på å skrive) februarstatistikken selv. Og kanskje påsketips (så originalt), eller en omtale av et stykk non-fiction. Eller ingenting. Vi får se.
      2. Ja, jeg har merket meg at både du og Elida er entusiastiske. intellektuelt sett er jeg også klar for å begynne. Mentalt er det litt verre. Jeg er sånn halvveis inne i en lesetørke, og alt jeg har lyst på er lett underholdning – satser på å bli mettet på det innen jeg har pløyet meg gjennom 460s med Irving.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: