The Moor’s Account

15 Aug

Bookerbok nr. tre (eller egentlig nr. fire, men jeg mangler ennå ordene jeg trenger for å beskrive Lila), ble Laila Lalamis (f.1968) The Moor’s Account, både fordi den omtales som en av de sterkere kandidatene på lista, Pulitzerfinalist etc. (og jeg har begynt å innse at jeg aldri kommer til å rekke å lese hele longlisten, og burde begynne å tenke strategi hvis jeg skal klarer shortlist) og fordi jeg syntes den hørtes interresant ut.

71+Kl6YnbJL

I 1528 ledet Pánfilo de Narváes en ekspedisjon inn i dagens Florida, håpet var  gull, ære og herskap. Ekspedisjonen lyktes verken i å finne gull, eller i å finne veien tilbake til skipene sine. Av 600 står bare fire tilbake etter åtte år; tre spanske herrer og en marokkansk slave: Mustafa Al-Zamori, døpt Estebanico av spanjolene. De tre spanjolens beretning ble nedskrevet for ettertiden, og spesielt Cabeza de Vacas versjon ble godt kjent. Ingen lytet til, eller skrev ned slavens historie. I The Moor’s Account (2014) forteller Lalami oss historien nedtegnet av Mustafa.

Dessverre treffer ikke boka meg så godt som jeg trodde denne skulle, og spesielt første halvdel  hvor historien veksler mellom å ta for seg ekspedisjonen og scener fra Mustafas tidligere liv, oppleves som litt langdryg. Tilbakeblikkene bidrar riktignok til å bygge opp et blide av Mustafa som person, – men jeg kunne klart meg med færre av dem. En annen faktor som kan ha bidratt til at starten blir litt tung for meg er at det faktum at jeg hørte boka som lydbok, og selv om jeg ikke har noe å utsette på innleseren Neil Shah, sliter jeg veldig med å skille de forskjellige spanjolene fra hverandre (og er i ettertid helt ute av stand til å stave et eneste navn, uten å google massivt), og er til en vis grad nødt til å gjette hvem som er hvem basert på stemmeendringer innleseren gjør: og enkelte scener mister nok litt tyngde, når alt jeg vet er at han med den nasale stemmen er uenig med en av de som snøfter litt. Til mitt forsvar er det et relativt stort persongalleri vi møter.

Jeg finner også i økende grad at jeg liker tanken bak boka bedre enn resultatet: det å skulle gi en stemme til en av de stemmeløse, en slags fiktiv tvilling til den offisiell beretningen. Selv om det var slaveperspektivet som i utgangspunktet lokket meg til boka, er det delene hvor dette nedtones jeg liker best: årene Mustafa og de andre overlever på indianerens goodwill, og skillene mellom mester og slave viskes ut. Uten å ha satt meg inn i historien, og dermed uten evne til å kunne sammenligne, antar jeg at det Mustafa har å tilføye til den spanske versjonen av historien  – stort sett er mangelen på gulllyst, og en større grad av ærlighet hva angår voldtekter og tortur (og jeg synes ikke det er det minste verken merkelig eller urovekkende at spanjolene hoppet over voldtekter og tortur i sine offentlige vitnemål, jeg trodde begge deler var business as usual,  og mer, vel, ikke nevneverdig enn skamfullt). Når det kommer til selve slaveopplevelsen, føler jeg at jeg har hørt det før, og hørt det bedre (jeg velger å skylde på Toni Morrison, jeg frykter at jeg etter å ha lest Elskede aldri kommer til å kunne elske en annen slavebok). Hvis jeg skal trekke frem det jeg liker beste med boka, blir  det dens eleganse: hvordan historiefortellingens kunst går som en rød tråd gjennom hele boka, fra historiene Mustafas mor forteller ham som barn, til historiene han selv forteller foran indianerens bål, til historien vi som lesere får servert, – som på sett og vis kan lese som en slags fabel med en klar moral. Jeg synes uansett at prosjektet er såpass spennende at jeg håper denne får plass på shortlist (selv om jeg blir både overrasket og skuffet hvis den vinner).

2 Responses to “The Moor’s Account”

  1. Ingalill August 16, 2015 at 3:32 pm #

    Som nevnt tidligere det er langt mellom jubelen i disse bookeranmeldelsene, og når den kommer det selvfølgelig på forskjellige bøker. Jeg hadde ikke så lyst å lese denne i utgangspunktet – så ambivalens passer meg utmerket. Hvis du nå bare liker Enright – og Tyler (selv om det nok vil overrasket meg – litt), og jeg satser på at teften din banker alle andres – et sted må man jo sette pengene sine – skal jeg hoppe rett på Lila – og vente med resten til du fyller inn plassene mellom Lalami og Robinson
    , som vil si – at jeg leser Hanya og Enright – og venter med resten.
    Ble så skuffet over Fishermen at jeg ga hele 2015 lista på båten til fordel for 2014 og Ali Smith, men på tur idag, gikk jeg plutselig over fra Geroge til historie 2 – og nå må jeg spole en time tilbake – tydligvis bare later jeg som om jeg hører lydbok…..

    • Haruhi August 16, 2015 at 8:35 pm #

      Ja, det er et forvirrende bookerår. Jeg hører Enright på lydbok nå, – har hørt ca. en time, og alt jeg husker er at det er en onkel som eier et apotek, og noe med en høne (kylling?). Det er nok mer min skyld enn Enright sin, jeg lover bot og bedring og full konsentrasjon. Håper virkelig du liker Lila, jeg føler meg litt ensom i fanklubben. Ble forøvrig glad når jeg så at verken du eller Linn likte Fishermen, har vært skeptisk til den hele veien – og nå har jeg en god grunn til å hoppe over…

      Neste ut her blir Satin Island, som har fått drøssevis med enstjerner og drøssevis med femstjerner på goodreads, skiller massene sikkelig. Kan bli spennende.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: