The Illuminations

9 Aug

Bookertoget fortsetter. Andre bok ut for meg ble Andrew O’Hagans The Illuminations (2015), hovedsakelig fordi jeg på Linns blogg så at forfatteren tidligere har blitt sammenlignet med både Colm Tóibín og David Mitchell, smått fascinerende. Det skadet heller ikke at boka er relativ kort (304s) og at coveret er pent (nevermind det faktum at jeg leser på kindle).

illuminationsThe Illuminations er Andrew O’Hagans (f. 1968) femte roman, og han har vært bookershortlistet en gang tidligere for debutboka si Our Fathers (1999) og longlistet igjen i 2006 med Be Near Me. Dette er den første boka jeg leser av mannen. Den er part krigssbok (Afghanistan) og part familiehistorie gjennom demensens skyer (Skottland). På den ene siden Kaptein Luke Campbell på oppdrag i Afganistan, – på den andre hans bestemor Anne, som bor i et skjermet leilighetskompleks for eldre og forsøker å mate porselenskaninen sin med suppe.  Anne er en tidligere fotograf, som med en lovende karriere foran seg plutselig sluttet å fotografere i 1963, uten at noen lenger vet hvorfor. Gjennom hele Lukes oppvekst var Anne en viktig person, de delte en kjærlighet for kunst og litteratur, deres egen lille verden fylt av lys.

Personlig liker jeg krigsdelen av historien best (men det er mulig jeg er forutinntatt, jeg hadde en periode i vår hvor jeg fikk et akutt og intenst behov for å lese mer moderne krigslitteratur, leste to samlinger med krigsdikt på rappen, gjorde et halvhjertet goodreadssøk, og glemte hele opplegget). Det er unge gutter, dataspillmentalitet, hasj, halvhjertet nasjonalisme, eksistensielle kriser og sivilisasjon til hedningene. Jeg kjøper umiddelbart hele greia som realistisk (uten å ha den minste forutsetning til å uttale meg), og blir dratt inn. Jeg har litt mer problemer med hjemmebanen. Størsteparten av Annes fortelling blir fortalt via øyenvitner, i hovedsak hennes nærmeste nabo, Maureen, som i tillegg til å skildre Annes hverdag –  benytter anledningen til å fortelle store deler av sin egen livshistorie. Og selv om denne utenfra-og-inn-skildringen av demensens verden for såvidt er effektiv, syns jeg den er litt billig. Når man som forfatter først har valgt å begi seg inn i et dement sinn, kan man gå all inn. O’Hagan viser, i de avsnittene han velger å la Anne snakke for seg selv, at han mestrer dette perspektivet- og jeg skulle ønske vi så mer av det. I tillegg finner jeg Maureens rolle i det hele både uavklart og irriterende, jeg antar at det er meningen at jeg som leser skal notere meg det Maureen forteller om sitt liv og putte det i livsvisdomspotten sammen med resten, men jeg ser ikke helt poenget. Maureens historie leder ikke til noe, og tilføyer heller ikke noe særlig.

Anne fremstår som en tøff gammel dame, og jeg skulle gjerne vært sykepleieren hennes, men jeg klarer aldri helt å interessere meg for å finne ut mer om fortiden hennes, og følgelig heller ikke for bokas framdrift. Det er godt skrevet, og tidvis både tankevekkende og vakkert – men aldri særlig engasjerende. Det må nevnes at jeg har en barnslig motvilje mot plottwists og avsløringer som kommer nært slutten i en fortelling; jeg føler meg snytt og gjør mitt beste for å ikke endre mening om de foregående sidene (jeg hatet En bønn for Owen Meany). Familiehemligheter har aldri vært min greie, og det er jo strengt tatt ikke O’Hagans feil. Jeg håper jeg slipper å se denne på årets shortlist, men blir ikke sint hvis den dukker opp. Det er nok mange der ute som kan like denne bedre enn meg.

14 Responses to “The Illuminations”

  1. siljesols August 10, 2015 at 8:27 am #

    Hehe, jeg holdt på å bestille både denne og Satin Island på Amazon i papirbok fordi omslagene så veldig fine ut. Jeg ombestemte meg siden jeg vet at jeg ikke kommer til å rekke å lese dem innen kortlisten, og hvis ikke de kommer dit, er det blant de bøkene jeg ikke ser for meg at jeg kommer til å lese. Og nå oppdaget jeg at de har dem på biblioteket! Selv om du ikke likte denne så godt fikk jeg faktisk mer lyst til å lese den nå. Kanskje fordi beskrivelsene på Goodreads noen ganger er så ullen at jeg ikke får tak på dem, eller at flere av de nominerte virker så like. Jeg får mest lyst til å lese de som skiller seg litt ut, selv om det selvfølgelig ikke betyr at de er bedre. Og så har jeg veldig lyst å lese den Clegg-boken, kanskje fordi den er uoppnåelig. Da hjelper det veldig med dere superlesere og bloggere som kan hjelpe meg gjennom disse vanskelige valgene;-)

    • Haruhi August 10, 2015 at 2:06 pm #

      Ja, Satin Island er helt sykt fin, det er egentlig den eneste grunnen til at jeg har (litt) lyst til å lese den. Biblioteket hadde faktisk ikke slått meg som en mulighet ennå – tror jeg må sjekke om de har noen av de jeg “mangler”, man trenger jo ikke å kjøpe alt.

      Mange av bøkene glir litt i ett for meg også foreløpig, så skjønner hva du mener. Cleggboka synes jeg faktisk ikke virker så spennende, så jeg er glad det er den – og ikke en annen, som må ventes med.

  2. Clementine Munch Thore August 10, 2015 at 12:40 pm #

    Interessant og god omtale og jeg tror at jeg kommer til å la denne synke ned noen hakk på leselisten min. Jeg leste Be Near Me og husker kun en blanding av fra tid til annen helt nydelig språk men en litt sprikende historie, og jeg er faktisk ikke sikker på om jeg leste den ferdig. På tide med en liten safari i bokhyllen for å finne den frem igjen og se på den!
    Ønsker deg en strålende uke!

    • labben August 10, 2015 at 2:34 pm #

      Jeg begynner virkelig å lure på om noen av bøkene på årets liste er virkelig fantastiske. Yanagihara sin har jeg store forhåpninger til, men basert på det folk har skrevet om bøkene til nå er de fleste andre enten helt grei eller god men ikke fantastisk (sånn hvis man sammenligner med andre bøker på Bookernivå, alle er nok ganske så god hvis sammenligningsgrunnlaget er en gjennomsnittlig bestselger..). Både The Chimes, The Green Road, The Illuminations og A Spool of Blue Thread virker som bøker som ikke helt når opp. Lila er det delte meninger om (selv om jeg tviler på at noen kan motsi at den er fantastisk godt skrevet). The Fishermen er det vel noen som har likt relativt godt, og jeg likte The Moor’s Account ganske godt, men den nådde ikke helt opp den heller.

      Jeg håper jeg finner noen bøker fra årets liste som jeg faller for i like stor grad som jeg har falt for Harvest, The History of Rain, The Sisters Brothers og The Sense of an Ending tidligere.

      I dag fikk jeg Satin Island og The Illuminations i posten og jeg går nå og sikler på Satin Island. Men først må jeg fullføre A Spool of Blue Thread (som er lettlest og fengende, men som jeg tviler på at er shortlistmateriale) og The Fishermen. Prøver å holde meg til leselisten. Hvilken holder du på med nå? Tatt Bookerpause eller er du i gang med en ny?

      • Haruhi August 10, 2015 at 2:48 pm #

        Den tanken har slått meg også. Jeg har jo ikke lest en like stor prosentandel av listene som deg tidligere, men synes å huske at jeg bestandig har funnet fem-stjerners-matrialle. Var veldig skeptisk veldig lenge, men så leste jeg jo Lila – og for meg er den uten tvil årets bok. Tenker jo at nå har jeg allerede lest boka jeg VET at jeg vil skal vinne, – så har mistet litt motivasjon for å forsette, men gir ikke opp.

        Jeg hører jo på The Moor’s Account nå, og tror jeg skal høre enten Green Road eller Blue Thread etterpå, de virker som ok lydbokmatriale; altså, greie og ganske lettleste. Satin Island hopper jeg over med mindre du blir særdeles begisgteret. Foreløpig er sideantallet det eneste som frister med den…

        For øyeblikket har jeg faktisk høyest forventinger til A Brief History of Seven Killings, uten at jeg helt vet hvorfor. Tror dog neste bok ut må bli A Little Life (jeg er så redd for at jeg kommer til å mislike den, hvordan er den så langt?). Ellers forsøker jeg å mette behovet for pauselitteratur med noveller og andre korttekster. Fint å kunne lese en 50-70-100 sider om noe helt annet mellom hver bok.

        • Labben August 11, 2015 at 5:37 am #

          Både The Green Road og The Blue Thread er greie å komme seg gjennom, men ikke akkurat store leseropplevelser. Jeg likte deler av dem ganske godt, men ikke helheten. Green var best i del en, Blue best i del tre (som inneholdt en ganske usedvanlig historie om hvordan to personer endte opp sammen). I Green blir vi kjent med en familie og plottet handler om hvordan sønnene og døtrene i familien reagerer på at moren ønsker å selge barndomshjemmet. I Blue blir vi kjent med en familie over flere generasjoner, dog ikke i kronologisk rekkefølge. Jeg tror ikke jeg klarte å identifisere noe tydelig plot, selv om den hadde en del interessante momenter. Men ja, de er greie og lettleste.

          Satin Island har jeg faktisk fått ganske store forventninger til. Den fysiske boken er kjempefin og jeg likte første siden (måtte snike litt i den, selv om jeg skal lese The Fishermen først). Den og Yanagihara er de jeg har størst forhåpninger til. A Brief History of Seven Killings sparer jeg til den eventuelt kommer på shortlist. Jeg håper egentlig den er god nok for shortlist for jeg er ganske nysgjerrig på den, men det er mange bøker å lese før 15. september og det får holde med en murstein.

          Ikke dumt å lese noveller innimellom. Tror jeg skal vurdere det hvis jeg blir lei Bookerbøker etterhvert, det er ikke helt umulig. Satser på å klare meg gjennom The Fishermen, Satin Island, The Illuminations og A Little Life. Så begynner det å bli vanskelig å plukke bøker.

        • Haruhi August 11, 2015 at 7:42 am #

          Akk, disse familiene. Jeg er egentlig ikke så veldig lei ennå, men forutser et problem i nærmeste framtid. Hva skal jeg gjøre når jeg har lest seks av seks bookerbøker, og oppnådd årets mål? Da blir det vanskelig å forsvare videre bookerlesing. Skulle skrevet tolv.

    • Haruhi August 10, 2015 at 2:50 pm #

      Takk. Det du sier om Be Near Me, høres kjent ut. Kanskje det er typisk for O’Hagan. Nyt den siste resten av sommer🙂

  3. Elida August 10, 2015 at 3:56 pm #

    Denne venter eg på i posten, og med det du skriver så synker forventningene ein anelse. A Spool of Blue Thread er eg omtrent halvvegs i, og som Ann Helen skriver er den fengande, men litt for enkel og “koselig.” Eg likte veldig godt The Fishermen, høyrer Lila nå og den er meget god.

    Lite med eksepsjonelt gode bøker dette året, ingenting som er verkeleg breathtaking.

    • Haruhi August 10, 2015 at 6:35 pm #

      For meg var Lila breathtaking, men jeg ser jo at den har fått en del lunkne anmeldelser ellers. Frykter at det kanskje ikke er noe ekstremt gode opplevelser for meg igjen på lista, men er nysgjerrig nok til å fortsette jakten allikevel🙂

  4. siljeblomst August 11, 2015 at 8:19 pm #

    Dette er egentlig litt på siden, men jeg ser at du har A little life som veskebok? Oj!

    Og så er jeg glad for at du skriver flere anmeldelser🙂

    • Haruhi August 12, 2015 at 2:22 pm #

      Hihi, jeg leser ca 80% av bøkene mine som e-bøker, og da blir det faktisk plass til A Little Life i veska. En av fordelene med lesebrett, selv om jeg noen ganger savner papir under fingrene.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: