The Chimes

7 Aug

Hvert år gjør jeg et smått patetisk forsøk på lese meg gjennom longlisten for Man Booker Prize før shorlisten publiseres, og hvert år feiler jeg spektakulært, men hvert år finner jeg like fult gode bøker jeg aldri ville ha lest hvis det ikke var for nominasjonen (og som ikke nødvendigvis kommer seg videre til shortlist), og hvert år finner jeg nye forfatterskap jeg vil følge videre. Følgelig gjør jeg et nytt, tappert, forsøk. Når årets longlist ble publisert, valgte jeg å starte med New Zealandske Anna Smaills (f. 1979) dystopiske The Chimes. En liten stemme i bakhodet sier at det er fordi den fremstår som listens mest lettleste, men jeg velger å tro at jeg genuint syntes boka hørtes lovende ut

23523012The Chimes (2015) er forfatterens romandebut, hun har tidligere utgitt en diktsamling og bringer mer enn et snev av poesi med seg inn i bokas univers. Vi befinner oss i et fremtidig London hvor minner og skreven tekst har sluttet å eksistere og er erstatte med musikk. Innbyggerne våkner opp hver morgen med kun en vag følelse av egen identitet og verden rundt seg, klokkene kimer, musikken starter, symfonien vever verdensbildet, vever menneskene, vesper kommer, klokkene kimer, alt nullstilles, tid oppløses, musikk er alt.  Når historien starter møter vi unge Simon Whythern som er i ferd med å forlate Essex i retning London – , hans mor har nettopp dødd, og han husker, vagt, at det er noe viktig han må gjøre i London, med seg på ferden har han en liten bag med objectmemories (fysiske gjenstander som inneholder etterklangen etter spesifikke minner) og en sangsstubb (in the quiet days of power, seven ravens in the tower)

Boka er oppkalt etter en av Dickens julehistorier med samme navn, og selv om jeg ikke har lest denne -føler jeg et drag av Dickens London i Smaills utgave, de mørke trange gatene, tåken, gjørmen (the arrival in London was mud). Det er et ambisiøst prosjekt forfatterne har begitt seg ut på, og Dickens-referansen kler boka. Smaill benytter seg hyppig av låneord fra musikkens verden i teksten, subtio, lento, tacet. I starten er dette uvant, men så fort man har lest et par kapitler – kunne man ikke tenkte seg det på at annet vis, for hva er vel mer naturlig en verden lagd av musikk? I det hele tatt synes jeg boka er overraskende lett å komme inn i, omstendighetene tatt i betraktning. Smaill lykkes godt i å bygge en troverdig verden i løpet av relativt få sider. Det kollektive hukommelsestapet er den perfekt unnskyldning for å innvie leseren i tingens tilstand, uten at det på noe tidspunkt fremstår som for lettvint. Man blir bedre og bedre kjent med bokas karakterer, i takt med at de blir bedre kjent med seg selv – og hverandre, man får gleden av å se gryende vennskap og glede. Bokas 291 sider rommer mye (og det var med ektefølt gleder jeg oppdaget at boka ikke er første del av en planlagt triologi, verden trenger flere fantasyforfattere som evner å skrive enkeltstående bøker), men deler av fortellingen kunne med hell ha vært utbrodert ennå mer – og avslutningen fremstår som litt for lettvint.

Selv om boka er original og sjarmerende, føler jeg dessverre at den ikke når opp til shortlist-nivå, like fult ville intet glede meg mer enn å se den der når september kommer. Ikke minst fordi jeg med letthet kan se for meg forfatteren gjøre en dans av pur forudring og glede når hun hører nyheten, og fordi nerden i meg syns det ville være kult med litt fantasy på lista.  Jeg håper uansett at longlistplasseringen bidrar til at boka finner mange lesere, – den er virkelig et friskt pust mellom alt familiedramaet og de tyngre titlene på lista, og jeg gleder meg til å følge Anna Smaill videre.

12 Responses to “The Chimes”

  1. Elida August 7, 2015 at 3:11 pm #

    Eg er ikkje så vilt glad i dystopier, men Dickens’ London er ikkje den galnaste plassen å ver litt stuck i🙂

    Eg linker til innlegget ditt i Booker-fanen min, håper det går greit.

    • Haruhi August 7, 2015 at 7:28 pm #

      Det er helt greit🙂

  2. Ingalill August 8, 2015 at 9:15 am #

    Det hadde vært fint å lese hele langlista, da har man plutselig 6 ekstrakryss i september – og kan konsentrere seg om andre ting. Men, jeg legger jo merke til at dere alle putter bøkene inn midt i denne dynamo-lista – så langt er det bare Lila, Fishermen og Sahota som har begeistret – og mottakelsen er ujevn. Omtalen din fikk meg til å tenke på Orfeo fra ifjor, de var ikke en dystopi, men veldig musikalsk,veldig fin, og fremdeles bare halvlest. Jeg satser på Enright – og har trua på Clegg, men hvis du mener Chimes er lettboka på lista (som Fowler) betyr det sikkert at den er for meg likevel.

    (App. Lila, skal jeg lese sample av Gilead, og ta det derifra, dvs lese når hun kommer på kortlista, som hun garanert gjør, dømt etter omtalene.)

    • Haruhi August 8, 2015 at 2:09 pm #

      Problemet med å lese hele langlista vill jo være at de syv siste bøkene jeg leser ikke ville være kryssgivende. Eventuelt, hvis jeg begrenser meg og bare leser seks stykker – og bommer på alle sammen, så står jeg der uten å kunne si noe om kortlista, mens jeg leser non-fiction så fletta flyr.. Hardt liv.

      Jeg tror nok at Chimes har kommet inn på sjarmkvoten ja. Forøvrig (med forbehold om at jeg endrer mening i løpet av de neste 150s) kommer jeg til å putte Lila helt øverst på lista. Vet foresten at jeg sa på goodreads at liker du den ene så liker du alle, og motsatt, men jeg tror kanskje Lila er unntaket: den fremstår som mer tilgjengelig og, eh, verdslig enn de to andre så langt.

      Hvor vil du putte Tyler, på en imaginær bookerrangering?

      • Ingalill August 16, 2015 at 3:36 pm #

        Så langt ligger Tyler nr.2 på min imaginære rangering. Foran Fishermen, men bak de 5% jeg har lest av A Little Life.
        Alle heter forresten Lila for tiden – hun i Ferrante, hun hos Robinson og hun i Rishøinovellene…..

  3. siljeblomst August 8, 2015 at 10:53 am #

    Jeg er sikker på at dette er en bok for meg, Booker eller ikke Booker. Måtte forresten bestille den på nytt da den utgaven jeg egentlig hadde forhåndsbestilt ikke er i salg før om ca 160 dager…. (og jeg som var sikker på at den skulle komme om 20).

    • Haruhi August 8, 2015 at 1:33 pm #

      Ja, jeg tror den er i din gate altså. Bra du slipper å vente i 160 dager😉

  4. labben August 8, 2015 at 11:05 am #

    Hvorfor skriver ikke du flere omtaler? Er ikke evnen det skorter på.. God omtale! Nå fikk jeg lyst til å lese denne, men jeg er på et strengt program, samt litt lei av å lese på Kindle. Dermed blir det The Chimes etter The Illumintions som er etter Satin Island, som er etter The Fishermen som er etter A Spool of Blue Thread, og mens jeg leser alle disse skal jeg også lese A Little Life innimellom. Jeg tror jeg må ha litt mer tid enn fire dager på den.

    • Haruhi August 8, 2015 at 1:37 pm #

      Takk🙂 Noen bøker er jo veldig takknemlige å skrive om, forsøker å si noe ord om The Illuminations nå, men finner virkelig ingenting å si. Jeg er ikke helt sikker på hva som er leseplanen min videre, har lyst til å starte på enten A Little Life eller A Brief History of Seven Killings (som jeg egentlig var veldig skeptisk til, men etter at jeg leste litt mer om den fikk jeg plutselig lyst til å prøve meg: men jeg er redd den er vanskelig å lese på kindle, stort persongalleri etc), men det er jo så himla lange begge to. Kanskje klemmer jeg inn Blue Thread før jeg starter på en av de lange.

  5. siljesols August 9, 2015 at 2:43 pm #

    Ja, du bør skrive flere omtaler/anmeldelser:-) jeg har også lyst til å lese denne uavhengig av Booker, men prøvde meg på en dystopi i sommer og måtte ta en pause. Jeg liker det jo vanligvis, men ofte litt krevende å sette seg inn i. Var det ikke en dystopi på listen i fjor? Irriterende at de to jeg har mest lyst til å lese er så forferdelig lange, og hørte rykter om bibelsider og miniatyrskrift. Foreløpig går jeg for The Fishermen og A Spool…, så får vi se når kortlisten kommer om lysten fortsatt er der:-)

    • Haruhi August 9, 2015 at 6:47 pm #

      Jo, det var en dystopi med i fjor Howard Jackobsens J, den kom jo til shortlist og alt mulig. Hadde helt glemt den. Har vel for såvidt vært en del dystopier opp gjennom årene, Atwood etc. Det som egentlig er mer sjokkerende/forfriskende med The Chimes er at den (i utgangspunktet) er YA. Det tror jeg ikke det har vært så mye av på listene opp igjennom.

      Jeg har også veldig lyst til å lese disse to lange, men kvier meg litt.. Tar opp så mye tid når jeg forsøker å lese (nesten) alle. Tror allikevel jeg skal starte på A Little Life i løpet av morgendagen. Gøy at vi er så mange som bookerleser!

  6. stjernekast August 16, 2015 at 9:35 pm #

    «Verden trenger flere fantasyforfattere som evner å skrive enkeltstående bøker» Amen til det!

    Kjempe digg anmeldelse!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: