2014

14 Feb

En drøy måned etter alle andre, med stålkontroll på tallene men et minimum av engasjement for innholdet: årstatistikken for 2014. 91 bøker, skrevet av tilsammen 55 forfattere (47 menn, 43 kvinner,  et multiforfatter verk), ny personlig rekord.  For første gang i tidenes historie slår britene amerikanerne når det kommer til mest besøkte land, noe som ene og alene er Sir Arthur Conan Doyles fortjeneste (8)- og hvis jeg er i et defensivt hjørne kan jeg også velge å gi  Arthur skylden for at jeg kun har lest bøker fra 15 forskjellige land, og at Israel er det eneste nye hjørnet jeg kan krysse av.  Først og fremst skiller 2014 seg ut som et år hvor jeg har lest mindre dårlig og mindre god litteratur. Mye midt-på-treet, mange teknisk gode og interessante bøker som jeg likte godt – men ikke helt forelsket meg i, og mye feelgod med høy underholdningsfaktor og liten minneverdighet.

Uansett, den tekniske måloppnåelsen blir som følger (originale mål finnes her):

  1. 15 av 15 1001-bøker: walk in the park – og et bevis på at jeg aldri overanstrenger meg; tidligere har jeg klart 24 i året uten problem, men hvorfor lese 24 når 15 holder?
  2. 17 av 14 non-fiction: hvorav en er (litt) hardcore og resten er easybreazy, jeg kan formelig kjenne hjernen min atrofiere
  3. 13 av 13 klassikere: slet lenge med definisjonen på klassiker, og har en mistanke om at jeg manipulert en smule for å komme opp til tretten, – og forøvrig er ingen særlig hardcore: mye skrekk og detektivarbeid, ingen mursteiner (bortsett fra 20 sider Les Mis, og to sider Krig og fred)
  4.  2 av 3 2013 bookershortlist, 3 av 3 2014 bookershortlist og 5 av 6 all-time: ….
  5. 6 av 6 europiske, 6 av 6 afrikanske, 6 av 6  asiatiske, 0 av 6 sør-amerikanske: skammer meg på vegne av min ungdoms kjærlighet til magisk realisme
  6. 122 sider Silmarilion, 0 sider Unfinished Tales og hele Tree and Leaf: dette skulle egentlig være et kosemål, men jeg er redd min indre nerd er i ferd med å dø
  7. 13 av 5 valgfrie fantasy lest: – dog, ikke helt
  8. 0 sider Edgar Allan Poe lest: – eller, jo.
  9. Har innsett at det ikke finnes håp om å bli en bedre (eller mer produktiv) blogger, og forøvrig er manglende bokomtaler i ferd med å bli mitt varemerke, og sånt kan man jo ikke bare forkaste

Ellers ligger som alltid overvekten på rene romaner (43), etterfulgt av non-fiction (17), fantasy/sci-fi (14), krim (12, hei Arthur), stakkarslig tre novellesamlinger og to diktsamlinger. Hele 39 av fjorårets leste er teknisk sett datafiler (22 e-bok, 17 lydbok) mens 50 fremdeles er gode gammeldagse papirbøker (20 fra biblo, 11 fra egen hylle og 19 fra egen lommebok). Kindlegrafen steg drastisk når jeg byttet ut min gamle Kindle 2 med en sexy liten paperwhite, og hadde det ikke vært for det faktum at jeg innimellom (14) leser norske bøker og tegneserier, hadde jeg klart meg utelukkende med Kindle og audibleabonnement. Overvekten av bøkene er også, som vanlig, skrevet i løpet av de siste to tiårene (57), mens siden et noe sterkere mindretall enn vanlig (22) har blitt skrevet før 1950 (og 11 av disse før 1800), velger jeg å si meg fornøyd med aldersfordelingen.

Der hvor jeg tidligere har slitt med å velge ut årets beste, og sneket inn så mange kategorier som mulig for å slippe dårlig samvittighet er det i år skremmende enkelt: Cora Sandels Alberte triologi. Årets beste, fineste, vakreste og sterkeste. Ingen over, ingen ved siden (med det mulig unntaket av Intet nytt fra Vestfronten).  Hvis jeg er nødt til å trekke fram flere velger jeg Ben Aaronovitchs Peter Grant serie (og spesielt Foxglove Summer) som årets morsomste, Alis Smiths How to be Both som årets smarteste og Pierce Browns Red Rising som årets mest spennende.  For tiden hører jeg Graham Greenes fantastiske The Heart of the Matter på lydbok og den er det eneste som står mellom meg og et komplett emosjonelt sammenbrudd. Jeg gleder meg allerede til å nevne den i neste års statistikk (og benytter herved sjansen til å snike den inn her).ok1

2015, jeg har troa på deg.

 

6 Responses to “2014”

  1. Signe Braut February 15, 2015 at 5:07 pm #

    Eg tykkjer at du har vore rasande flink, 91 bøker er utruleg imponerande! Har sjølvsagt lyst til at du skal bli betre på punkt ni, for du skriv så godt😉

    • Haruhi February 18, 2015 at 11:13 am #

      Tusen takk🙂 Og, ja, i rene tall høres det i grunn ganske imponerende ut.

  2. Ingalill February 17, 2015 at 11:03 am #

    Sannelig, sannelig jeg sier dere – på tide!
    En måloppnåelse å skryte av.

    Nå har jeg også i mangel av andre oppdaterende dokumenteringer fra deg, snoket på 2015 sida, og blitt svært glad over at du nå er igang med Dickens – og har gjort ferdig både Kjære og Linderborg. Jeg forventer derfor både bartebiografi og sørpetrisk blogginnlegg om de 2 siste, selvfølgelig med innbakt hverdagskynisme, for ingen av bøkene er egentlig triste, helt uten sammenheng at jeg hulket gjennom hele svenskeboka. Så slutten av filmen for noen uker siden – heller ikke noe gladsak.
    Så hva var best – Linnea eller Åsa – og hva med Dept. of Speculation? (Innkjøpt).

    • Haruhi February 18, 2015 at 11:19 am #

      Jeg har nå brukt størsteparten av formiddagen min på å google/gjette meg fram til hva sørpetrisk er en feilstavelse av – uten hell. Surpetrisk?Sørpetrist? Supertriks? Snøftetrist? Supertrist?! Uansett, jeg likte verken Myhre eller Linderborg, irritert meg grønn – i stedet for å å gråte. Likte faktisk Linderborg dårligere enn Myhre, men det er mest fordi jeg faktisk hadde forventninger til den.

      Dept. of Speculation var god men ikke revolusjonerende, tar tre minutter å lese og kryper relativt greit under huden på en. Verdt det.

      (Har lest tyve sider Dickens, håper på å bli ferdig til forfatterrunden i biosirkelen. Kanskje).

      • Ingalill February 20, 2015 at 9:29 am #

        (Sørpetrisk er så lovende alluring som adjektiv at jeg nekter å si hva det egentlig skulle være, du for å vente å se om det dukker opp igjen. Jeg er fæl til å gjenta meg selv, så det gjør det garantert.)

        Tenk at du ikke likte Åsa. Og siden muligheten for et detaljert blogginnlegg om hvorfor du ble så irritert er syltynn, får du ta det her. Hvorfor så irritert over sarte og såre arbeidersvensker?

        • Haruhi February 22, 2015 at 7:34 pm #

          Skjønner ingenting av beskyldningene om manglende detaljblogging – hvis du venter ca. tre måneder er det stor sjanser for at du får høre mer om Leffe og co i et samleinnlegg..

          Og, det er nettopp dette med arbeidersvenskene, det politiske budskapet, alle de tusen slektningene, alt dette rundt – som tok bort fokuset fra Åsa/far, og gjorde leseropplevelse mindre intens og mer rotet. For en gangs skyld ville jeg foretrukket en skjønnlitterær utgave av samme historie: datter/far uten dette enorme behovet for å fortelle hva absolutt alle tanter og onkler beskjeftiget seg med.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: