Jenny/ kunsten å beskrive kjærlighet/ en smakebit

10 Feb

I forbindelse med Bjørgs bokhyllelesning, har jeg lest Sigrid Undsets Jenny (1911). Tidligere har jeg bare lest Kristin Lavransdatter av Undset – og den var så god at jeg nesten ikke turte å lese noe mer av henne, fallhøyde og forventninger har ødelagt mange gode leseropplevelser. Bokhyllelesningen ble sparket bak jeg trengte. Heldigvis.  Som så ofte etter å ha møt stor litteratur sitter jeg igjen uten formuleringsevne. Det er, for meg, så opplagt at dette er avsindig bra – at det blir helt fjernt for meg å skulle definere hvordan eller hvorfor. Dette blir derfor mer en litt fomlende kjærlighetserklæring enn en faktisk omtale. Consider yourself warned. 

wpid-IMG_20140210_103348.jpg

Jenny var Undsets store gjennombrudd, og den vakte både misnøye og begeistring når den kom ut. Drøye 100 år senere er boka og temaene den tar opp fremdeles relevante. Og om de så ikke hadde vært det; hadde det faen meg vært verdt det bare på grunn av språket. Historien starter i datidens Roma, kunsten og kjærlighetens by, det er vår og livet er godt og vi følger vår heltinne Jenny Winge gjennom hennes gryende kjærlighet til den unge Helge Gram. Videre tar historien oss tilbake til Norge, til hverdag og virkelighet. Forholdet til Helge tar slutt, og Jenny innleder et kortvarig men skjebnesvangert forhold til han som skulle ha vært hennes svigerfar. Det er mørkt og det er realistisk. Jenny er sta og stolt mens også usikker og sår. Som i tidligere møter med Undsets persongalleri klarer jeg ikke helt for å bestemme meg for om jeg liker henne eller ikke – hun fremstår ikke som en karakter jeg kategorisk kan velge å like/ ikke like, men som et fullstendig menneske. Denne evnen Undset har til å skildre slik at jeg virkelig tror, evnen til å forflytte leseren helt og holdent, om det så er til norsk middelalder eller et blomstrende Roma er noe av det som imponerer meg mest i bøkene hennes.  Spesielt synes jeg Undset overgår de fleste når det kommer til å fange kjærligheten på papiret, slik den er i det virkelig liv, bare klarere. Ikke så hverdagslig og traust at det ikke er verdt å lese om – men heller ikke av Anna Karenina proposjoner, det blir aldri for mye – alltid troverdig.  Denne dybden, og evnen til å elske og bli elsket, som vi alle har i oss – disse forholdene vi roter oss bort i, valgene vi tar, det er jo slik det er. 

Hvorfor skulle ikke kjærligheten kunne komme slik – langsomt, som en varme, som steg fra dag til dag og gav seg til å tine og lune – . Fordi om hun før hadde trodd den kom som et uvær, som i ett skapte henne om til et menneske hun selv ikke kjente – som hennes gamle vilje ingen makt hadde over

Jeg tror det jeg finner mest fasinerende med Jenny er hvordan er så realistisk og spot on, og samtidig er så himmla poetisk og gir meg lyst til å dra til Roma nå, med en gang, leve livet, oppleve våren, være ung, være elsket –

Å, det var jo kommet så langsomt og umerkelig – som våren her. Like jevnt og sikkert – ingen brå overgang. Ingen kalde og stormfulle dager, som gjorde hjertet vilt av lengsel etter sol og overflommende lys og fortærende hete. Ingen av de uhyggelige klare, endeløse, fortærende vårkveldene der hjemme. Når soldagen var forbi, så falt natten så rolig og jevnt – kulden kom i følge med mørket og lokket bare til trygg og rolig søvn mellom de varme, blanke dager – hver dag litt varmere enn den forrige, hver dag med litt flere blomster over kampanjen, som ikke var grønnere enn i går – og allikevel så meget grønnere, og bløtere enn for en uke siden.

Sukk. Mørkt og lyst, hånd i hånd. Forøvrig har andre allerede sagt alt det jeg ikke klarer å si og vel så det: Karin, Rose-Marie, Nora, EllikkenElida.

 

16 Responses to “Jenny/ kunsten å beskrive kjærlighet/ en smakebit”

  1. Tones bokmerke February 10, 2014 at 5:46 pm #

    Så fint å lese at noen skriver om romanen. Har aldri vært i Roma, men ønsker å dra dit. Hver gang jeg tenker på Roma tenker jeg på romanen. Dersom (når!) jeg engang reiser dit, er det Jenny jeg kommer til å lese før jeg drar. Selv om jeg har lest den flere gang tidligere.

    • Haruhi February 11, 2014 at 9:24 am #

      Jeg har heller ikke vært i Roma (ennå!), men når jeg drar skal jeg ta med meg Jenny i bagasjen.

  2. bjorgmi February 10, 2014 at 6:40 pm #

    Ja, der sa du det. Eg vil og reise til Roma på Jenny si tid. Eller Paris på Alberte si tid. Innerst inne venter eg bare på at nokon skal finne opp tidsmaskinen for meg, slik at eg kan gjere alvor av det.

    • siljeblomst February 10, 2014 at 7:55 pm #

      Tardis hadde fungert perfekt til det formålet! (Jeg er fremdeles trist over at Netflix ikke har flere Doctor Who sesonger liggende).

      • bjorgmi February 10, 2014 at 8:21 pm #

        Hmm… Eg har ikkje gitt Dr. Who ein sjanse, men det er eigentleg fordi eg ser veldig lite på tv. Eg er redd eg risikerer å kaste bort verdifull lesetid, viss eg begynner.

        • siljeblomst February 10, 2014 at 8:25 pm #

          Jeg er en stor Tv-serie entusiast😉. Mannen min og jeg ser dem sammen, og det er veldig koselig. Noe lesetid mister jeg jo, men det synes jeg går helt fint.

  3. siljeblomst February 10, 2014 at 7:54 pm #

    Å, nå må jeg gå på jakt i hyllene mine for å se om den ene Undset-romanen som står der er Jenny (jeg har lest Kristin Lavransdatter, altså, så er ikke helt nybegynner). Jeg håper det!
    Jeg synes forresten at utgaven du har er helt nydelig, den minner om omslaget jeg har av Alberte. Er det en gammel bokklubb-utgivelse?
    Og jeg synes du klarer å formidle romanen på en svært god måte.

    • Haruhi February 11, 2014 at 9:26 am #

      Takk! Ja, det er en gammel bokklubb-utgivelse, er helt forelsket i utgaven selv. Ønsker meg flere! Jeg håper også at Jenny står i hylla di😉

      • siljeblomst February 15, 2014 at 11:21 am #

        Det er Jenny som står i hylla mi! Og en annen Undset-roman; Ida Elisabeth.

  4. ellikken February 11, 2014 at 12:16 pm #

    *slengkyss*

    That’s why I luvya🙂

    • Ingalill February 11, 2014 at 4:07 pm #

      Jenny er den eneste Undset jeg har lest (bortsett fra Kristin, da, men den har jo alle lest), men etter å ha lest omtalen din innser jeg at det er for lenge siden, eller at jeg leste den for fort eller noe. Satt ihvertfall ikke igjen med denne lidenskapelige begeistringen dere alle har, selv om jeg likte den – så her er det noe som skurrer.
      Jenny skal lese på nytt, den frister uansett mer enn Sigrids andre bøker. Takk for entusiasme og eloquence!

      • Haruhi February 11, 2014 at 7:24 pm #

        Alle har lest Jenny og Kristin, og jeg aner ikke hvor jeg skal gå videre. Kan ikke kalle meg Sigrid-fan uten å lese noe mer, men er redd det bare er superkatolsk og kjedelig.

        (Det kan jo hende at du har rett, – har sett noe vi andre ikke har sett, og med en eventuell gjenglesning ser rett igjennom hele boka, løfter sløret og knuser alle hjertene. Gleder meg uansett.).

  5. Haruhi February 11, 2014 at 7:56 pm #

    Ellikken: Aw! Søteste du.

  6. Birthe February 16, 2014 at 9:20 am #

    Godt skrevet om “Jenny”, Undset er en fantastisk forfatter! Jeg leste boken for mange år siden, og husker ennå stemningen og hvordan Undset beskriver de vanskelige valgene Jenny har. I dag ville det kanskje ikke vært så vanskelig, med tanke på at ulike kjærlighetsforhold er mer akseptert, også det å leve alene.

    • Haruhi February 16, 2014 at 11:51 am #

      Takk!

      Nei, konsekvensene av Jennys valg hadde ikke vært så drastiske i våre dager, og da hadde kanskje valgene vært lettere å ta. Like fult synes jeg det er noe tidløst og veldig relevant over dilemmaene hun møter. Spørsmålet om man skal nøye seg med mindre, eller jakte på en større og renere kjærlighet (som man ikke en gang vet om finnes), er evig.

Trackbacks/Pingbacks

  1. 1. runde i bokhylleutfordringa | mellom linjene - February 10, 2014

    […] Haruhi har lese Jenny av Sigrid Undset og skriv: “Dette blir derfor mer en litt fomlende kjærlighetserklæring enn en faktisk omtale. Consider yourself warned.” […]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: