Haruhi & the Non-Fiction part III

17 Jan

Hva er vel livet uten statistikken? I 2013 var 21,95%  av bøkene jeg leste non-fiction. Her kommer en superkjapp oppsummering over de jeg ikke rakk (gadd) å si noe om i fjor. Bøkene rangeres etter en dumb-skala; 1- 10: jo dummere man kan være og fremdeles nyte boka, jo lavere tall (dum = nivå av forhåndskunnskap ang. bokas tema).

 

2013, NON-FICTION STATS 

4d58715aa706822482f51d5134a93090ea5cb4a64387c7f0abb9c0bf

Swahili For The Broken-Hearted: Cape Town to Cairo By Any Means Possible – Peter Moore 

Lettbeint reiseskildring.   Det blir aldri noe mer enn småmorsomt og er litt for politisk korket og platt til å gi kulturinnsiktspoeng. Grei underholdning, men ikke så veldig mye mer. Intet nytt under solen, og ingen Afrikahistorier jeg ikke har møtt i annen innpakking før (i så stor grad at jeg ikke klarer å huske en eneste anekdote jeg vet kommer fra denne boka, og ikke en annen). Og selv om By Any Means Possible delen av tittelen indikere spenning og utradisjonelle valg synes jeg å huske at det er 90% public transport og hostels. Slapt. Dumblvl. 0, vet du hvor Afrika ligger klarer du deg.

 

206735

Why Is the Penis Shaped Like That? And Other Reflections on Being Human – Jesse Bering 

Består av en rekke essays som psykologen Jesse Bering har gitt ut i Scientific American og Slate, samt noen tidligere upubliserte tekster. Underholdende og full av pubkvisskunnskap.  Ikke så mye (for meg) ny kunnskap, men mange fine tankerekker og statistikke fakta jeg aldri har tenkt over før. Inneholder også  et par tankevekkende og fine essays om alvorlige temaer som selvmord og homofili. Bærer dessverre preg av å være sammensatt av selvstendige tekster: forfatteren klarer ikke å skrive et eneste essay uten å dra en spøk på bekostning av egen seksuelle legning, og det er også en del andre gjentagelser. Dumblvl. 2, man trenger lite forkunnskap – men ender opp med å føle seg mye smartere etterpå. Win-win.

 

StrÀknes-EtMordIKongo.EPS

Et mord i Kongo – Morten A. Strøksnes 

Rettsaken og etterspillet gjennom Strøksnes øyne. Jeg innser at jeg leser boka tre år for sent, og muligens også av feil grunn. For meg handler det mer om Strøksnes enn Moland&French, og selv om rettsaken i seg selv er interessant nok er det Strøksnes sparsomme forsøk på etterforskning som fascinerer meg mest i tillegg til tankerekkene han drar bakover; dette er ikke de første nordmenn i uniform som lager problemer i Kongo etc etc. For meg handler det mer om det hvite Afrika generelt enn kongosaken spesifikt, jeg velger allikevel å driste meg til å si at Strøksnes ikke er på sitt beste i denne. Dumblvl: 1, tror faktisk det er en fordel å ha lite bakgrunnskunnskap om saken (og jeg innrømmer at jeg aldri fulgte med på mediastyret når det stod på).

 

383.Bok_fil.200

Keiseren over alle sykdommer: Kreftens biografi – Siddhartha Mukherjee 

Uten sammenligning den beste non-fictionen jeg leste i 2013. Selv om jeg gjerne slår et slag for non-fiction som underholdning og tidsfordriv, er vist tungvekterene best her også. Jeg har prøvd å blogge om denne et utall ganger, men makter ikke å få fram det jeg vil si. Klarer ikke å beskrive hvordan boka er rørende uten å bli sentimental og spennende uten å være spekulativ, hvordan den spiller på lag med verdenslitteraturen og vitenskapen på samme tid og aldri slutter å være verken personlig eller altomfattende. Hvordan den faktisk klarer å være det tittelen lover: Kreftens biografi. Fra biologi til helsepolitikk til historie til hverdagskamp. Kreften har alltid vært der og kommer alltid til å være der og vi kommer aldri til å slutte å fascineres. Og jeg kommer til å lese denne boka igjen og igjen og igjen.

Det må nevnes at jeg på tross av sykepleierautorisasjon og fortid på lungeavdeling ikke er spesielt kreftinteressert,  jeg skulle aldri bli kreftsykepleier og Idas Dans er en av de dårligste bøkene jeg har lest, og selv om jeg husker navnet på hver eneste lungekreftpasient jeg har møtt, – har det har alltid vært tuberkulosen, gul feberen, malariaen og KOLSen jeg har sloss for, brydd meg om. Og en del av meg skulle ønske at Mukherjee hadde skrevet tuberkulosens biografi i stedet, – men dette er like fult en av de sterkeste bøkene jeg har lest. Dumblvl 4? Litt vanskelig å bedømme, det er en del faguttrykk men ingenting som ikke forklares grundig (uten å bli overforenklet), jeg tror sykepleieren i meg spiller mer inn når det kommer til gjenkjennelse og empati enn teknisk fagkunnskap.

 

wpid-IMG_20140117_113456.jpg

All ulest og halvlest non-fiction i bokhylla, samt et intenst ønske om bedre mobilkamera og større bankkonto.

(For de ekstra nysgjerrige. Bøkene jeg ikke viet spalteplass: Nick Hornbys The Polysyllabic Spree og Shakespeare Wrote for Money fordi budskapet allerede er spredd, det finnes ikke den bokblogger i Norge som ikke har møtt en belivermisjonær og min entusiasme vil kun ha blitt en dråpe i havet. Valerie Solanas SCUM Manifesto fordi jeg ikke kan nevne den uten å tenke på Drømmefakultetet, og jeg kan ikke tenke på Drømmefakultetet uten å få dårlig samvittighet for omtalen jeg aldri skrev (selv om den også gjør en strålende jobb hva selvmisjonering angår) Kleopatra, Joseph Anton og Cocktail Hour Under the Tree of Forgetfulness fordi jeg faktisk har omtalt dem allerede.)

13 Responses to “Haruhi & the Non-Fiction part III”

  1. ellikken January 17, 2014 at 12:47 pm #

    Herlig sært! Hvor finner du alle disse snodighetene?? Her virrer den vanlige bokblogger rundt i bestselgerfella og ser seg blind, mens du henter frem bøker som gjør så inntrykk at man knapt nok kan beskrive dem. På besynderlig vis gir du meg lyst til å lese Kreftens biografi. Det er ganske så godt gjort!

    • Haruhi January 17, 2014 at 1:40 pm #

      Takk snille du! Ironisk nok fant jeg Kreftens biografi via sosiale medier, nrkbok la ut et bilde av den på Instagram og jeg ble nysgjerrig, fant ut at den hadde en pulitzer på samvittigheten og var lett tilgjengelig på nærmeste norli. Ikke det snodigste funnet med andre ord. Det hadde vært kjempegøy (men også litt skummelt) å høre hva noen andre synes om Kreftens Biografi – jeg ble jo så himla betatt at objektiviteten forsvant helt.

    • Ingalill January 18, 2014 at 9:49 am #

      Elikken: Jeg er sjokkert over at du ikke har lest kreftboka allerede.
      Selv er jeg fremdelse standhaftig!

      • ellikken January 20, 2014 at 9:18 am #

        Latter på en mandag! Du er utrolig😀 Jeg er en såpass grinesucker at jeg forlengst har sporet opp kreftboka på alskens nettbutikker, ikke turt å bestille, dog bestemt meg for å bruke mitt høyt elskede gavekort boken. Det er mange bøker jeg sier jeg har lyst til å kjøpe etter å ha lest begeistrede bokomtaler, men denne SKAL jeg faktisk kjøpe. Murstein til tross, muligheten til å grine meg sønder og sammen er altfor forlokkende til å motstå.

        • Haruhi January 20, 2014 at 4:17 pm #

          Gleder meg å høre!

          Den har faktisk ikke så høy grinefaktor da, det blir litt for faglig til det. Men så har jeg ganske høy sippetoleranse før jeg renner over også da.

  2. Ingalill January 18, 2014 at 9:55 am #

    Ok, aner ikke hva som foregår her – men du får slette de overflødige kommentarene. Planen var å legge en som svar til Ellikken – og denne til deg – men mine teknologiske ferdigheter er – uferdige, andre (du) får rydde opp i rotet.

    Jeg er på vei til biblioteket btw – og tilbake dit tar jeg nå med meg Mordet i Kongo – ulest, fordi jeg også valgte den pga Strøknes og egentlig ikke er så interessert i Moland/French – eller ihvertfall mer interessert i Strøknes. Jeg leser deg derfor bokstavlig, tar dine ord for sannhet – og back i goes.

    2 bøker har jeg lest fra bildet ditt.
    Hornby og Xinran. Det gir nok selvtillit til at jeg ikke gir mitt eget non-fiction prosjekt på båten, for slike leselister som du opererer meg er jo umulig å strekke seg etter. Jeg begynte så smått med et bittelite essay om løping = snøballen har begynt å rulle.
    (psst, har du begynt på enkekeiserinnen ennå?)

    • Haruhi January 18, 2014 at 10:50 am #

      Det er ikke bare bare å navigere i et wordpresskommentarfelt.

      Bra! Du får heller revurdere når du har lest alt annet av Strøksnes først. Selv har jeg USA-boka hans liggende klar i hylla, men vet jeg ikke riktig om jeg tør å lese den. Uforløst reiselyst gjør så vondt. Jeg overlevde jo bare Tequiladagbøkene fordi det simpelthen ikke går an å reise til (de delene av) Mexico.

      Hornby prøver jeg å spare så lenge som mulig: er ganske sikker på at det er den siste jeg har igjen. Æææh. Xinran er jeg egentlig ikke så gira på, innbiller meg at det bare er kliss? Men kommer jo til å lese den uansett, siden den er tynn og gir dobbelkryss. Enkekeiserinnen har ikke kommet i posten ennå, hun burde ha kommet fram for en ukes tid siden – jeg begynner å bli stresset. Vurderer nesten å kjøpe henne på kindle i tillegg.

      (Jeg har lest to og 2/3 non-fiction allerede i år, jeg burde ha satset på 25 ikke 13).

  3. labben January 21, 2014 at 6:19 pm #

    Snart tre non-fiction allerede?? Hvilke? Jeg kjenner jeg blir litt stresset av at du ikke opererer med leseliste for 2014, eller for andre år for den saks skyld. Hvordan er det meningen at vi skal kunne snoke i hva du leser på?

    Hvilken kongebok skal du lese i denne runden av biografilesesirkelen? Jeg kjøpte meg en bok om Akhenaten, ganske fornøyd med meg selv, så fant jeg ut at det var en roman basert på livet hans. Nå lurer jeg litt på å lese om Louis den fjortende, femtende eller sekstende, men det er ikke lett å finne ut hvilke bøker som er bra og hvem av dem som har levd det mest spennende livet. Dessuten har jeg angst for å komme for sent i gang, så jeg kjenner presset for å finne noe bra.

    Til og med jeg har kikket litt i kreftboken og vurdert å lese den, men jeg har litt for mange andre temaer og ta av som jeg egentlig synes er mer spennende. Men det er litt synd, for den virker bra. Hadde den vært kortere skulle jeg kastet meg over den.

    Jeg er på non-fiction nummer to for året. Begynte med More Baths, Less Talking og nå holder jeg på med en om første verdenskrig som strengt tatt er en pensumbok, men jeg teller med pensumbøker som jeg hadde hatt lyst til å lese selv om de ikke var på pensum og som er litt mer tilgjengelig enn en standard fagbok.

    • Haruhi January 21, 2014 at 10:02 pm #

      Why Be Happy When You Could Be Normal – Jeanette Winterson, Daily Rituals: How Artists Work – Mason Currey og Scribbling the Cat: Travels With an African Soldier. To memoarer og en småmorsom bok med faktasnuter og anekdoter om forskjellige kunstnere. Ikke særlig hard-core med andre ord.

      Jeg skal lese The Empress Dowager Cixi av Jung Chang. Gleder meg, men begynner å bli stresset; bestilte den for lenge siden, men den har ennå ikke dukket opp i posten og jeg har ikke noe alternativ B.

      Og dere følger så klart med på hva jeg leser gjennom mine eminente månedstatistikker😉 Neida, jeg har faktisk vurdert å opprette en leseliste, men er litt usikker på hvor på bloggen jeg i så fall skal ha den.

      • labben January 21, 2014 at 10:35 pm #

        Månedsstatistikkene er gull verdt, men de får vi jo kun i ettertid (og av og til lenge etter). Hva hvis jeg vil vite hva du leser akkurat nå? Her gjelder det å innynde seg hos leserne, som forventer fullt innsyn i din bokverden! Eller eventuelt å bare ignorere oss (les: meg) siden bloggen din egentlig er super som den er.

        Jeg tror faktisk din blogg er den eneste hvor jeg leser alle innlegg og nesten alltid må legge igjen en kommentar. Kanskje det lønner seg å la være å legge ut all info slik at leserne må følge nøye med?

        The Empress Dowager Cixi trodde jeg aldri jeg hadde hørt om helt til jeg søkte den opp på Goodreads og så forsiden. Den har jeg faktisk solgt en del eksemplarer av på norsk i julen. Krysser fingrene for at den dukker opp, hvis ikke får du finne en roman med kongelige innslag som du kan skrive om den 15.

        Hvordan er det å lese memoarer? Er det en viss sammenheng og greit å henge med eller blir det veldig rotete og personlig? Jeg har kjøpt memoarene til Victor Hugo og gleder meg egentlig til å lese dem, er bare spent på hvor vanskelig det blir å følge. Regner med at det ikke blir like sammenhengende og fylt med like mye bakgrunnsinfo som en biografi (eller en roman).

        • Haruhi January 22, 2014 at 10:31 pm #

          Oi, tusen takk! Jeg vet jo at jeg selv snoker ganske manisk på leselistene til bloggerene jeg følger tettest (slik som deg), så logisk sett burde jeg jo ha en selv også.

          Jeg har Ulvetid i bokhylla, ikke akkurat vaskeekte bio – men jeg aner en viss stemning for at tullbios skal godtas over hele linja. Samtidig har jeg genuint lyst (hallo, Asiapoeng + non-fictionpoeng) til å lese The Empress Dowager, men er redd jeg aldri kommer så langt hvis jeg ikke får den til å passe inn i biosirkelen. Jeg vurderer nesten å kjøpe den som e-bok i tillegg.

          Før jeg startet med non-fiction målet mitt var jeg sykt skeptisk til memoarer, ikke så mye redd for rot som for det pretensiøs og påtrengende. Det har godt overraskende bra, mange av favorittene mine er memoarer. Men det må også sies at det å lese memoarer (og til dels reiseskildringer, som også er en sjanger jeg har blitt veldig glad i) ikke alltid føles som å lese “ekte” non-fiction. Kunstnerisk frihet, minnets skjørhet, etc. etc. Det blir jo fort mye tankerekker og filosofering, men det er sjelden jeg synes det mangler sammenheng.

  4. Kathleen February 2, 2014 at 10:08 am #

    Da blir min grunn til å lese Et mord om Kongo også feil! Det er nemlig pga. Strøksnes. Elsker han. Jeg tror jeg er litt forelska i han. Reiser overalt, er tøff, vet mye, skriver bra. Men jeg tror jeg har litt bakgrunnsstoff, fulgte litt med på saken. Har forøvrig tenkt litt i det siste på at jeg vet lite om Kongo, men at dette nok ikke er den beste boka for å vite mer. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal begynne i afrikansk litteratur, det står som et stort svart gap for meg.

    • Haruhi February 2, 2014 at 10:12 am #

      Jeg er også rett og slett litt forelska i Strøksnes. Har tenkt å lese alt han har skrevet, på sikt, men føler jeg må spare litt – vill ikke bruke det opp. Det var en del tips til andre gode kongobøker i litteraturliste til Et Mord i Kongo, men jeg glemte så klart å skrive dem ned…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: