Vinterstatistikk

1 Jan

Jeg skulle egentlig poste årsoppsummeringen for 2013 i dag, men oppdaget til min store skrekk at jeg er to måndesstatistikker på etterskudd. Forøvrig har jeg lest 18 bøker i løpet av desember og november (det er utrolig hva målrettet tvangslesning og særdeles tynne bøker (*host* noveller * host*) kan føre til), og slikt kan ikke forbigås i stillhet.

# = lydbok

Bøkene

  1. Close Range – Annie Proulx (♥)
  2. #Brighton Rock – Graham Greene
  3. The Luminaries – Eleanor Catton (♥)
  4. The Beggar Maid: Stories of Flo and Rose – Alice Munro (♥)
  5. #Sharp Objects – Gillian Flynn
  6. Hver morgen kryper jeg opp fra havet – Frøydis Sollid Simonsen
  7. Keiseren over alle sykdomer: kreftens biografi – Siddhartha Mukherjee (♥!)
  8. The Bell Jar – Sylvia Plath
  9. #Dark Places – Gillian Flynn
  10. The History of Love – Nicole Krauss (♥)
  11. Et mord i Kongo – Morten A. Strøksnes
  12. Utvidelse av kampsonen – Michel Houellebecq
  13. #Brave New World – Aldous Huxley
  14. Of Mice and Men – John Steinbeck
  15. Urd – Ruth Lillegraven (♥)
  16. Heartless (the Parasol Protectorate #4) – Gail Carriger
  17. The Purloined Letter – Edgar Allan Poe
  18. The Yellow Wallpaper – Charlotte Perkins Gilman

Kjønn

11 kvinner, 7 menn.

Stjernedryss/ hjertebank 

For enkelhets skyld kan vi si at Keiseren over alle sykdommer var novembers beste – og Urd desember beste. Selv om jeg i grunn tror jeg fullførte begge i desember. Pussig nok kunne jeg ikke ha valgt to mer forskjellige bøker ut i fra de 18 om jeg så forsøkte. Keiseren er 637 tettskrevne sider fylt med fakta og fagutrykk, og har ligget på nattbordet mitt siden midten av juni. Urd ble slukt i løpet av et par tidlig morgentimer en torsdag, grep tak og nektet å slippe. Første gang jeg har opplevd dette med poesi – det gir meg håp for framtiden.

Ellers innser jeg det håpløse i å oppsummere 18 bøker i løpet av knappe 200 ord, og lover virkelig bot og bedring. I 2014 skal jeg enten slutte å slå sammen månedene, eller begynne å lese betraktelig mindre. Antagelig det siste. En liten del av meg vurderer å kunne lese paranormal romance og se Pretty Little Liars i januar – kun for å få tid til å blogge om alt jeg har neglisjert.

Land

Ni amerikanere, tre nordmenn, to briter, mitt livs første kiwi, en canadier og en ekstremt fansk franskmann. Alt er som det skal være.

Tema

18 er fremdeles ca. 10 for mange, og hele min statistiske kapasitet har for lengst begitt seg ut på mental loggføring over nyinnkjøpte bøker i 2013 og andelen franskmenn vs. japanere.

chibikon

(Jeg har også gått tom for relevante unnskyldningsbilder. Dette må stoppe).

Måloppnåelse 

Vel. De originale målene + progresjon finnes her.

  1. 2 non-fiction.
  2. 1 fantastisk diktsamling
  3. 0 bibel.
  4. 9 1001books; Munro, Greene, Plath, Krauss, Steinbeck, Houellebec, Huxley, Poe og Gilman
    (noveller er også bøker).
  5. 1 ublogget lesesirkelbok
  6. 0 Attwood
  7. 0 McCarthy
  8. 0 O’Connor
  9. Tja. Jo tynnere og lettere, jo bedre. Hvem skulle trodd at 1001lista kunne bidra med så mange fliser.

10 Responses to “Vinterstatistikk”

  1. siljeblomst January 1, 2014 at 9:29 pm #

    Søtt unnskyldningsbilde, da🙂. Og du har strengt tatt ingenting å unnskylde for heller. 9 1001- bøker er kjempebra! Jeg gleder meg til å lese Urd, og har planer on å få lest den etter Franny and Zooey.
    Godt nytt år!
    (Ps: Pretty little liars er vanedannende, og det er ikke sikkert at du får tid til annet når du først har begynt :-)).

    • Haruhi January 2, 2014 at 8:27 am #

      Ja, ikke sant?
      9 1001bøker høres veldig imponerende ut, i hvert fall: men når to er rene noveller og to ekstreme korte romaner, taper det litt av glansen. Imponert over meg selv uansett da, – kom akkurat i mål med målet om 24 1001bøker.

      (Jeg vet! Klarer nesten ikke å slutte se – samtidig som en ganske stor del av meg er forferdet over hva det faktisk er jeg sitter å ser på… Så amerikansk! Så såpete! Men, akk, så spennende).

  2. Mari January 1, 2014 at 10:05 pm #

    Jeg skjønner at jeg må vurdere å flytte “Close Range” (og “The Luminaries”) fra “bøker jeg kjøpte fordi jeg helst skulle ha lest dem i går, men som fremdeles er ulest”-bunken til “bøker jeg faktisk skal lese innen rimelig tid”-bunken.

    Hvordan er de der Gail Carriger bøkene, egentlig? Jeg ser navnet hennes litt rundt omkring, og jeg elsker at hun er arkeolog, men jeg kan ikke bestemme meg for å lese en serie bare på grunn av yrket til forfatteren… Det finnes gode dårlige grunner til å lese bøker (fint omslag, fin tittel, blurb av Neil Gaiman), men forfatterens yrke er ikke en av dem, tror jeg.

    • Haruhi January 2, 2014 at 8:23 am #

      Bare så det er sagt så opplevde jeg Close Range som en ganske ujevn novellesamling, – men på sitt beste var den så god at den fortjener et hjerte uansett. Blant annet av Brokeback Mountain overraskende rørende og intens i novelleform.

      Jeg tror forfatterens yrke kan være en ganske god dårlig grunn. Sånn i prinsippet. Jeg har bare lest the Parasol Protectorate serien, og synes den er variabel. Nr. 1 er ganske helstøpt, fascinerende univers, høy fnisefaktor og ganske spennende. Ellers er bøkene primært småmorsomme – men med ganske tynne plott. Fin underholdning, passer greit å lese ved siden av bachelorskriving o.l.

      • Haruhi January 2, 2014 at 10:02 am #

        Når jeg tenker meg om er faktisk både nr. 1, 3 og 5 ganske gode.

        • Mari January 2, 2014 at 3:29 pm #

          Hmm, jeg får sette dem på leselista mi. Kan være greit å ha noe lett en gang huet ikke henger med.

  3. Lise January 2, 2014 at 4:38 pm #

    Hvordan var Close Range? Har du blogget om den?

    • Haruhi January 2, 2014 at 5:57 pm #

      Den var ganske variabel, men de beste novellene i samlingen var helt suverene. F.eks Brokeback Mountain, veldig intens og sterk. Har ikke blogget om den, kanskje i løpet av januar.

  4. Ingalill January 3, 2014 at 8:27 pm #

    Det gleder meg at bare en av disse oppføringene linker til omtale, og da mener jeg – gleder meg på en meget ulikandes og navlesentrert måte, du har skrevet færre omtaler enn meg = yeah yeah! Da fortrenger jeg den irriterende følelsen som dukket opp da jeg prøvde å trykke på Et mord i Kongo for å lese dine alltid svært underholdnede betraktninger og finne ut om boka var for meg eller ikke. Alt jeg nå har å forholde meg til er mangel på hjerte. Betyr det at den var dårlig? Ga du hjerte til Tequiladagbøkene? Må jeg klikke meg gjennom arkivene for å finne det ut?

    Og hvorfor så mange Gillian Flynn? Uten hjerte?
    Hvorfor legger jeg så stor vekt på disse hjertene anyways, mangelen på ord og vurderinger driver meg til vanvidd. Spesielt når kreftboka får utropstegn i tillegg (det kan ikke være annet enn sykepleieren i deg?) og Plath og Hollebæk får ingenting.
    Du MÅ skrive flere omtaler. Consider this an intervention.

    (Er du ferdig med BB forresten, er det her jeg kan klage på Walter og season5?)
    , hvorfor er alle så nysgjerrig på Close Range?

    • Haruhi January 4, 2014 at 4:04 pm #

      Det viktigste først: Nei, jeg har ikke sett ferdig BB. Prøver å spare de siste episodene. Jeg ante ikke at det fantes noe å klage på?! Trodde slutten var genierklært av alle. Nå ble jeg REDD! Må fort meg å se resten.

      Tequiladagbøkene > Et mord i Kongo. Mer fart i Mexicoboka, + Strøksnes slår meg som hakket mer moden og reflektert i den. Men det er mulig at min forkjærlighet for for Tequiladagbøkene utelukkende skyldes at reiseskildringer er litt mer min greie, enn “true crime”.

      Forklaringen på Gillian Flynn overfloden ligger i #. Jeg stiler få krav til lydbøkene mine – underholdning, spenningskurve og en oppleser som verken kremter eller synger = perfekt. Flynn (og Chelsea Cain) har derfor blitt årets mest leste her i gården. Og jeg som ikke liker krim en gang. Flaut.

      Jeg tror ikke det er sykepleieren i meg som elsket kreftboka. Sykepleier har dårlig boksmak. Når jeg fortalte om kreftboka på jobb en dag, fikk jeg bare til svar “at du orker, – hvis du synes kreft er spennende burde du heller lese Idas Dans!!!!!”. Vel.

      Puh.

      Jeg ignorere det du sier om Plath og franskmannen.

      Og lurer også på hva greia med Close Range er.

      Og tenkte egentlig å lese minimalt i hele 2014, – slik at den ene omtalen i måneden blir en mye større andel av kaka. (Neida. Gull, grønne skoger og et omtalerikt 2014).

      (Forøvrig er jeg sjeleglad over at du ikke har oppsummert 2013 ennå. Det finnes ennå håp for at jeg ikke blir sistemann ut..)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: