Lysglimt

17 Feb

Jeg har begynt å høre på lydbøker, inspirert av Stjerneheidi, og alle dere andre som leser mens dere vasker opp.  Etter lang tid som skeptiker har jeg endelig gitt meg. Hovedsakelig fordi jeg har 45-50 min gåavstand til jobben, og er for miljøbevist (og lat) til  å skaffe meg bil. Og litt fordi den vanlige lesinga går så forbanna dårlig. Og kanskje også litt fordi Audibel på mystisk vis har fått tak i epost-adressen min. Den siste uka har jeg trasket fram og tilbake til jobb med The Hobbit på øret. Jeg er splittet. På den ene siden føler jeg meg sykt fornuftig – utnytter hvert sekund, aldri uten en bok, osv osv (det faktum at jeg fremdeles ikke leser når jeg er hjemme, trenger vi ikke å dvele ved). På den andre siden vet jeg ikke hvor godt det er for psyken min å måtte høre på syngende tusser og orker. Jeg skjønner at Hobbiten egentlig er en barnebok, – og at lydbokversjonen nok også er laget for yngre ører. Og at barn syns historier er enklere å følge, og morsommere å høre på, når de enkelte karakterene har egne stemmer. Jeg skjønner det. Virkelig. Allikevel kan jeg ikke fatte at det skal være nødvendig at han synger alle sangene selv. Eller hvorfor samtlige dverger må høres komiske ut. Jeg sitter  på gjerdet igjen, og lurer på om jeg skal gi lydbøkene en second chance.  Må i så fall finne en bok som oppfyller følgende kriterier:

  1. Jeg må kunne den ca. utenat.
  2. Den må være på engelsk. Orker ikke å skaffe meg to lydbokapper. Det blir for dumt. 
  3. Ingen synging.
  4. Sterkt handlingsbasert fremdrift.
  5. Unntak fra regel 1 gjøres kunne hvis boka er a) himla lettlest og b) gir en dypere innsikt i livet (eller c) jevnlige latteranfall).

Noe som gjør at jeg stort sett står igjen med Harry Potter og Gone With the Wind. Lotr har jeg et for religiøst forhold til, – tør ikke å ta sjansen på syngende opplesere. Audibel kan, så klart, ikke være behjelpelig med å skaffe meg disse – og ser heller at jeg begir meg ut på Janis Ians nyeste biografi (hvordan vet Audibel at jeg digger Janis Ian? Verden skremmer meg). Så. Hvis noen har tips til lydbøker for nybegynnere, og/eller vet hvordan jeg kan skaffe meg HP i mobil lydbokform – skrik ut. 

17

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gollum 1972, Sovjetunionen. Som et lite bevis på at egne bilder er best, og at stemmen i hodet mitt er bedre enn stemmen i hodet ditt.

15 Responses to “Lysglimt”

  1. romvesen February 17, 2013 at 10:34 pm #

    Oi, nå fikk jeg lyst til å høre på lydbok selv. Litt i hvertfall. Jeg er skikkelig skeptiker i utgangspunktet, men som du sier, det er et godt argument for det når man bruker så mye tid på å bare gå og gå frem og tilbake hver dag. Jeg tenker av og til at jeg kunne lest en del bøker på all den tiden… eller hørt.

    • Haruhi February 18, 2013 at 12:01 pm #

      Ja! Det er virkelig god utnyttelse av tid. Men enn så lenge hører jeg jo bare på bøker jeg ikke ville ha lest (eller, bøker jeg allerede har lest, og ikke nødvendigvis ville ha lest igjen), og da kan jeg jo kanskje lik så godt bare høre radio. Lurer på om jeg takler og høre virkelig god litteratur, i stedet for å lese den selv. Mangel på konsentrasjon er en bitch.

  2. rosapille February 18, 2013 at 11:46 am #

    Steven Fry som leser Harry Potter slår alt, så det er bare å kaste inn håndkleet og gå til innkjøp av den håndfaste varianten (føles -nesten- like fint i hyllen som en ekte bok også!) (eller evt. laste den ned da…).

    Jeg har jo hørt på lydboker siden jeg var veldig liten og manglet konsentrasjonen til å lese bøker selv. Og la oss innse det – jeg mangler av og til konsentrasjonen nå også, så da passer det fint å kunne drive med noe tøv samtidig.

    Men jeg hater hørespill, hater synging, hater teite stemmer og hater musikkinnslag. Bah. Riktignok hører jeg nesten bare llydbøker på norsk, siden jeg låner dem på det lokale biblioteket, så jeg er vel kanskje ikke til så veldig stor hjelp til å finne noe som passer til kriteriene dine. Men jeg mener nå hvertfall at man rett som det er kan få like så gode litteraturopplevelser ved å lytte som å lese ukonsentrert^^

    • Haruhi February 18, 2013 at 11:59 am #

      Ja, jeg vet: Stephen Fry og Harry Potter, det kan jo ikke bli bedre! Bare synd at lydbokhøring fremdeles forutsetter at jeg faktisk går tur…Tanken på å laste ned HP gjør vondt i fanhjertet mitt, men kanskje det må til.

      Dette med konsentrasjon er nok et stikkord – selv syns jeg det er mye vanskeligere å konsertere seg når jeg hører enn når jeg leser selv. Spacer hele tiden ut, og orker aldri å spole tilbake igjen, det er litt derfor jeg prøver å holde meg til bøker jeg kjenner fra før av.

  3. Melusine February 18, 2013 at 7:55 pm #

    Dessverre ingen tips fra meg ang lydbøker, jeg har kun hørt noen få og det var korte historier for barn under bilferie. Jeg har jo tenkt at det kan være greit å utnytte tiden jeg ikke kan ha nesen i en papirbok, for eksempel til og fra jobb mens jeg kjører bil. Hm, får se…

    Når det gjelder “Storm i juni” vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Det er en fascinerende historie, men jeg er usikker på om det hovedsaklig skyldes forfatterens egen livshistorie og jeg kjenner at det skal bli godt å lese den ferdig.

    • Haruhi February 19, 2013 at 5:17 pm #

      Nei, lydbøker er nok ikke for alle, – og jeg er fremdeles litt usikker på om det er for meg.

      Ja, jeg sliter også med den følelsen når jeg leser Storm i Juni. Kanskje spesielt siden jeg ikke lar meg fascinere av livshistorien hennes. Eller, nei – jeg finner jo livshistorien hennes spennende, men jeg makter ikke å trekke den inn i boka. Boka må stå på egne ben, eller falle.

      • Melusine February 23, 2013 at 12:36 pm #

        Etter at jeg leste boken ferdig gikk det opp for meg at den slett ikke er ferdig. Altså: forfatteren rakk ikke å skrive den ferdig, og jeg er sikker på at det ville blitt en annen leseropplevelse om alle delene kunne leses sammenhengende🙂

  4. stjernekast February 19, 2013 at 5:22 am #

    Hurra! Nå er jeg ferdig med Hp på lydbok, det er trist. Jeg skal gå over til novellesamling på lydbok for første gang. Oppvasken er ikke tatt på en uke nå, det er fordi jeg ikke har vært på biblioteket. Sånn har det blitt.

    • Haruhi February 19, 2013 at 5:24 pm #

      Dette med oppvasken, det fascinerer meg. Hvordan klarer du å konsentrere deg om boka når du må, jeg vet ikke; tenke på kaffeflekker, zalomengde og teite stekepanner som aldri blir rene?

      Selv spacet jeg bare ut når jeg prøvde. Før jeg viste ordet av det hadde dvergene og mr. Baggins kommet seg ut av skogen, og jeg måtte spole tilbake.

      • stjernekast February 22, 2013 at 5:08 am #

        Det er ikke noe problem i det hele tatt, jeg bare har på så høy lyd at det er umulig å ikke HØRE og håper at jeg plager naboene noe for de plager meg hele tiden.

        Du, jeg kom på to lydbøker som er ordentlig bra, men du har ikke lest de før, ikke den ene i det minste og de er så lange også.. Jaja:

        Saman er ein mindre aleine, herrigud, den er så koselig å HØRE. Jeg har lest boka en gang, hørt den TO ganger. Jeg er vill.
        Fluenes herre, som du kanskje har lest, den er jo en klassiker. Jeg dreit nesten i buksa, DRIT SKUMMEL på lydbok. Jeg elsket og hatet det, jeg lå under dyna og turte ikke å reise meg for å skru det av!! Da var jeg atten år og det var helt lyst ute.

        • Haruhi February 25, 2013 at 6:08 pm #

          Jeg har lest Saman er ein mindre aleine, men det var lenge siden, før bokbloggen. Kanskje når den kom ut? Jeg var ung og trodde fremdeles på kjærligheten. Elsket den. Vet ikke om jeg tør å høre/lese den igjen – selv om jeg kan se for meg at den passer i lydformat.

          Fluenes Herre har jeg ikke lest. Eller hørt. Burde. Men, jeg er så sykt overfølsom for alt som er skummelt, vekker kjæresten flere ganger i løpet av en natt for å sjekke at han ikke har gone zombie on me, – og leser skumle bøker med en sprikende hånd foran øynene (det hjelper faktisk, men ser sykt corny ut), hva skal jeg gjøre med en lydbok, – skru ned lyden? Ha i bare en ørepropp? Vet ikke om jeg tør.

  5. karinleser February 19, 2013 at 9:03 am #

    Jeg var særdeles skeptisk – og er nå hekta. Klarer ikke tanken på å gå til butikken (fem minutter) uten lydbok! Det som hjalp for min del var å høre på krim- eller spenningsromaner, noe som drev fremover og som gjorde at man ikke kjedet seg. Nå hører jeg på masse annet også, men det kan være lurt å starte med noe som er engasjerende. jeg hørte en Moby Dick som lydbok, det var en selsom opplevelse, men ok. Når jeg velger lydbøker så prøver jeg å gå for de som ikke er lange, 7-8 timer er optimalt!

    • Haruhi February 19, 2013 at 5:20 pm #

      Fint å se at det finnes fanatikere som en gang var skeptikere. Det gir meg håp. Krim/ spenning høres smart ut – problemet er bare at jeg så og si ikke leser krim. Eller spenning. Selv om spenning i og for seg er et ganske vidt begrep: kanskje en knakende god og handlingsmettet fantasy kan være et alternativ.

      Moby-Dick på lydbok høres mektig ut, – det må jo ha tatt dagevis!

      • karinleser February 21, 2013 at 1:08 pm #

        En god fantasy er nok også et godt alternativ ja. Jeg har blant annet hørt på urban fantasy serien om Peter Grant av Ben Aaronovich som er ganske bra underholdning. Moby-Dick tok sikkert ukesvis, jeg har nesten fortrengt det hele!

  6. Linn February 27, 2013 at 2:18 pm #

    Ingen synging! Den er jeg helt enig i gitt.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: