Haruhi & the non-fiction

7 Feb

Eller Haruhi og sakprosaen, om du vil. Personlig får jeg altfor kraftige flashbacks til ungdomskolen: tentamen i  sakprosa, – valgfri langoppgave: lag et intervju med en kjendis, eller skrive en artikkel om slankepress. Det var først på videregående jeg lærte meg hvordan man med litt sjarm alltid slipper unna med å skrive en novelle. Så, non-fiction it is.

I 2013 har jeg et mål om å lese mer non-fiction, hovedsakelig fordi jeg (foreløpig) har lagt studiene på hylla. Jeg vil ikke akkurat påstå at jeg savner pensumlesningen, men hjernecellene min oppfører seg som rotter på et synkende skip, og noe må jeg jo gjøre (og å lese mer av egen faglitteratur, gidder jeg rett og slett ikke). Fra før av har jeg lest særdeles lite ikke-sykepleiefaglig non-fiction, og har i grunn alltid regnet faktalesning på fritida som en veldig maskulin greie. Eller noe barn gjør, – mange år i barndommen leste jeg bare om gamle egyptere og andre døde mennesker. Skulle bli arkeolog må vite. Uansett. Målet for 2013 er å kun lese sånt som gjør at jeg føler meg smartere: bøker som er lett nok skrevet til at jeg skjønner dem, men som har fine nok omslag og mange nok grafer til at de virker avanserte. Rangerer alt etter en slag form for dumb-skala; 1- 10: jo dummere man kan være og fremdeles nyte boka, jo lavere tall.

PRE 2013, NON-FICTION STATS: 

(med noe selektivt blikk; hopper over Idas Dans, Evig Søndag, pensum, reiseskildringer og bøker jeg leste før jeg fikk pupper)

Omslag_Våpen pest og stålVåpen, pest & stål – Jared Diamond  

Verdenshistorien i bred linjer. Hvorfor tok spanjolene kverken på inkaene, og ikke motsatt? Et oppgjør med skjult rasisme, og fastlåste tankesett. En smule repeterende og teskjepreget, men veldig interessant. Dumblevel: 4, den er ganske detaljrik og gjør at man føler seg veldig smart når man forstår alt – mens den egentlig er himla lettlest (= perfekt).

challenge-for-africa-maathai-wangari-paperback-cover-artThe Challenge for Africa – Wangari Maathai

Kjøpte denne på flyplassen i Nairobi og følte meg uendelig verdensvant og politisk korrekt – spesielt siden alle de andre sykepleierstudentene valgte Corinne Hofmanns The White MasaiBoka viste seg å være mer egotrip enn noe annet, side opp og side ned med hvordan Wangari herself kunne ha fikset alle afrikas problemer – og hvordan alt hadde vært bedre hvis mennene trakk seg tilbake og kvinnene ble statsledere. Easyfix. Dumblevel: 5

Kinas-tause-generasjon_hd_imageKinas tause generasjon – Xue Xinran

En rekke intervjuer med gamle kinesere, den store styrmannen i et nytt lys. Ganske interessant – selv om detaljrikdommen til tider tok overhånd. Og poesien, midt i alt det saklige dukket det opp blomstrende beskrivelser av kjærligheten, livet og universet. De tusen strålende solers kraft og traner i flukt. Kinesere altså. Dumblevel: 5, fint å ha hørt om kulturrevolusjonen på forhånd.

1585471I morgen var jeg alltid en løve – Arnhild Lauveng

Jeg var sykt skeptisk til denne – aldri hatt sjansen for sjangeren. Er sikkert det eneste mennesket i verden som ikke gråt av Idas dans. Men denne likte jeg. En virkelig god bok om det å leve med psykisk sykdom, i grenselandet mellom fantasi og virkelighet. Dumblevel: 3? Litt vanskelig å si – leste denne når jeg var inne i en psyk-periode, hoppet over alle fotnotene og regnet blankt med at jeg kunne nok om selve sykdommen fra før av (- akkurat slike holdninger Lauveng vil ha   bukt med i helsevesenet).                                                        

501368-MGorillas in the Mist – Dian Fossey

Okei, så leste jeg nok denne før jeg fikk pupper. Var tom for lesestoff, og satt fast på en øy. Min tante forbarmet seg over meg, og ga meg gorillaboka. Husker kun at gorillaene var veldig frilynte sånn seksuelt sett, mye runking, og en del homosex. Sikkert en bra bok. Dumblevel: 4? Igjen, vanskelig å si.

eeffb667b62aec2ab2fbea1884c02016bc85595e7268bb65ca14786eMao – Den ukjente historien + Ville svaner – tre døtre av Kina. Jung Chang (& Jon Halliday)

Hadde ganske små pupper når jeg leste disse også. Ungdomskolen. Ville Svaner er en favoritt, – perfekt balanse mellom personlig og informativt. Nært uten å bli sentimentalt; Kinas historie sett gjennom øynene til tre generasjoner med kvinner. Dette er boka som gjorde at jeg ble forelska i Kina. Maobiografien er noget tyngre  lenger og kjedeligere  Og historien er ikke så veldig ukjent heller, 800 sider om at Mao var en drittsekk. Ok, fint å vite. Dumblevel: 5 for  svanene, og 8 for Mao.

(Og først etter at jeg har skrevet innlegget innser jeg at jeg har gått i samme felle som i fjor. Non-fiction er ikke non-fiction; slik som fantasy ikke var fantasy. Kanskje hadde faktabøker vært mer riktig betegnelse, – men det gir for mange assosiasjoner til barndom, bibliotek og veggaviser. Men mot slutten av 2013, skal du ikke se bortifra at jeg tar poeng for både reiseskildringer, biografier og personlige beretninger).

20 Responses to “Haruhi & the non-fiction”

  1. siljeblomst February 7, 2013 at 10:19 pm #

    Spennende! Jeg har et lignende prosjekt gående; Dokufeber. Jeg regner med både dokumentarer, memoarer og biografier.

    • Haruhi February 8, 2013 at 6:45 pm #

      Jeg kommer nok til å regne med dem jeg, også. Selv om (den noe ambisiøse) planen i utgangspunktet er å lese 12 faktabøker. Gleder meg til å følge ditt prosjekt gjennom året!

      • siljeblomst February 9, 2013 at 11:22 pm #

        Takk det samme, jeg ser frem til å lese omtalene dine og få noen tips🙂

  2. Forfatterfruen Karen February 7, 2013 at 10:38 pm #

    Jared Diamond er å anbefale sånn på generell basis; han er en super formidler av spennende tema:) Dessuten fins jo selvsagt Bill Bryson, særlig hans “A short story of nearly everything” – knall som populærvitenskapelig underholdning!

    • Haruhi February 8, 2013 at 6:47 pm #

      Ja, mr. Diamond falt virkelig i smak! Har snust litt på en annen bok av ham også, men kom aldri så langt at jeg kjøpte den.

      Bill Bryson er allerede notert, og jeg gleder meg! Den høres helt perfekt ut, akkurat passe underholdende og lærerik. I tillegg til at jeg kan så skremmende lite fra før av. Lenge leve populærvitenskapen!

  3. Bokofilia February 8, 2013 at 7:50 am #

    Så fint lesemål! Non-fiction er balsam for hjernecellene, særlig for oss som helst begraver nesen i en roman og drømmer oss bort. Jeg leser alt for lite non-fiction, men hver gang jeg har lest en slik bok spør jeg meg hvorfor jeg ikke gjør det oftere. Jeg føler meg alltid litt smartere når jeg har lest slike bøker, uansett!

    • Haruhi February 8, 2013 at 6:49 pm #

      Ja: jeg får ofte den følelsen selv. Men jeg synes det er enda vanskeligere å finne god non-fiction enn gode romaner – spessielt siden jeg gjerne bruker tre ganger så lang tid på en non-fiction bok som et stykke fiction. Mange fallgruver.

      Jeg gleder meg forøvrig til å få lest Susan Cains quiet som står klar i bokhylla🙂

      • Bokofilia February 12, 2013 at 7:31 am #

        Jeg er enig i at det er vanskelig å finne gode non-fictions med rett score på dumb-skalaen! Det var lettere før da indianere, Egypt og dinosaurer var hovedinteressen🙂 Jeg likte Quiet veldig godt, og jeg håper du vil ha samme gode leseopplevelse.

  4. Melusine February 9, 2013 at 9:30 am #

    Non-fiction eller faktabøker er det ikke ofte jeg leser, bortsett fra pensum. Nå fikk jeg lyst til å gjøre noe med det, har til og med ett eksemplar eller to i bokhyllen.

    • Haruhi February 9, 2013 at 5:28 pm #

      Nei, det har vært veldig lite på meg også: men det er ganske morosomt i grunn. Håper du finner noe interesant.

      • Melusine February 10, 2013 at 1:40 pm #

        Jeg kom på en bok som har stått der en stund: Evas sju døtre, den gleder jeg meg til å lese (skjønt jeg aner ikke når det blir).

        • Haruhi February 10, 2013 at 1:46 pm #

          Nå googlet jeg den, og den hørtes faktisk veldig interesant ut. Litt i samma gata som den godeste Diamond.

  5. Melusine February 10, 2013 at 2:16 pm #

    Ja, det er godt mulig -:)
    Det høres interessant ut å få et innblikk i genetikkens versjon av vår egen fortid, kanskje lære noe nytt.

  6. Mari - Flukten fra virkeligheten February 11, 2013 at 2:04 pm #

    Jeg leser fint lite sakprosa, men jeg har en tendens til å kjøpe det innimellom. Så stående i min bokhylle har blant annet et par bøker om Bonnie & Clyde, Jesse James: Last Rebel of the Civil War og historien om Boer-krigen. Når jeg ser på denne listen så lurer jeg litt på hva det sier om meg…

    Kjendiser på ungdomsskolen? Nei eller jo(men ikke hva som jeg selv vurderte til å være kjendis på den tiden), her i gården var det Edvard Grieg som var særemnet,

    Lykke til med et flott mål for 2013.

    • Haruhi February 11, 2013 at 8:02 pm #

      Hoho, jeg vil helst ikke tenke på hva sakprosaen min sier om meg. Her gikk det ikke overraskende i kulturrevolusjon når det var tid for særemne (husker at jeg oppga Maos Lille Røde som kilde, those were the days).

      Selv kjøper jeg nesten aldri sakprosa, – hovedsaklig fordi norske bøker er så svindyre. Og jeg kjenner ikke noe behov for å lese sakprosaen min på engelsk, dessverre.

      • Mari - Flukten fra virkeligheten -en bokblogg February 11, 2013 at 8:43 pm #

        Nei, vi får la være å tenke for mye på det😉

        De fleste sakprosa bøkene jeg har er faktisk på engelsk,men så lenge de er uleste så kunne de jo like gjerne vært på gresk.

  7. Amanda February 13, 2013 at 3:44 pm #

    Spennende! Jeg leser alt for lite non-fiction men jeg liker det godt når jeg først gjør det🙂 Jeg har ikke lest noen av disse bøkene, men jeg pleier å gå innom Universitetet og kjøpe de små “nerdebøkene” om hjernen og psykologi og slike ting🙂 Anbefales!

    • Haruhi February 13, 2013 at 7:06 pm #

      Jeg har beklageligvis ikke noe universitet i gåavstand, men skulle gjerne ha lest mer om psykologi etc, – det er jo så sykt interessant! Hadde man bare vist hvor man skulle starte..

  8. stjernekast January 24, 2014 at 10:35 pm #

    Du imponerer med stadig med sakprosa-bøkene du leser. Du er det jeg kaller en kul leser.

    • Haruhi January 25, 2014 at 9:59 am #

      Kul leser. Det liker jeg. Får prøve å leve opp til det.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: