Statusrapport

16 Jul

Siden jeg ikke har noe annet å skriv om; en aldri så liten statusrapporten. Sommeren skal være lesingens høytid, – strandliv, solslikking og lyse netter. Jeg leser knapt, og når jeg leser, leser jeg ikke skjønnlitteratur.

I min verden finnes det to typer tungsinn; en som øker leselysten, og en som ødelegger den. Type en er ok. Vond, men merkelig tilfredsstillende. Det er en viss stil. Søvnløse netter, tunge bøker, dysterhet. Koffein. Alkohol. Litteratur. Dust In the Wind på repat, og Reisen til nattens ende på nattbordet. Kald kaffe på termos og Flannery O’Connor i veska. Gleden av å tre inn i en velbrukt klisjé.

Type to er ekkel. Meningsløs. Den kommer som regel snikende. Først kjenner jeg at litteraturen blir tung, bøkene blir liggende på nattbordet, og dyna veier plutselig så alt for mye. Tven står på døgnet rundt. Åtte episoder med Criminal minds – null sider lest. Så prøver jeg med en kickstart, – tenker jeg trenger noe lett. Pøser på med nakne varulver og happy endings. To no avail. Leser samme setningen sju ganger. Sovner midt i et kapittel. Begynner på bok etter bok, fem, seks, sju påbegynte bøker. Åtte avbrutte. Ingenting går. Å slutte er ikke et alternativ. Så jeg fortsetter. Til slutt tar jeg fram fagbøkene – Wangari Mathai om afrikas utfordringer, en islending om Rwandas historie, Nigerias befolkningsvekst, verdenshistorien på amerikansk og Aftenposten innsikt (kjøpt men ikke lest – fem måneder på rad). Og det funker. Det er feil på uendelig mange måter – men det funker. Når litteraturen ikke lenger gir mening – så gjør virkeligheten det. Hvorfor? Jeg vet ikke. Kanskje er den virkelig verden, som til vanlig er for sterk kost  – akkurat passe hot, når jeg lever livet med hørselvern og bomull i magen. Kanskje krever det mindre av meg – det er intet å like. Eller ikke like.

(Nei, designet er ikke gjennomtenkt. Forandringen er midlertidig, jeg har intet ønske om at bloggen skal se ut som en sterilsentral. Jeg var bare litt lei av rosa.)

3 Responses to “Statusrapport”

  1. animablu July 16, 2012 at 2:37 pm #

    Du får virkelig sagt det!

  2. Julie July 18, 2012 at 6:13 pm #

    Hmm, ja. Har det stadig på samme måte. Men det er heldigvis ingenting i veien med litt sakprosa i blant.

  3. astridterese July 29, 2012 at 1:01 pm #

    Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver! Det var både rart og fantastisk å kjenne igjen sine egne følelser i en annens tekst🙂
    Når jeg har det slik går det også på en mengde episoder med Criminal Minds, men så prøver jeg med på tegneserier og/eller fantasy. Det tar tankene mine vekk fra det som er virkelig og over i fantasiens verden. Og klarer jeg å krysse den broen er det mulig å fortape seg i bøker igjen🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: