The art of reading Cormac McCarthy

5 Mar

Cormac McCarthy skal nytes sakte. Litt som god mat. Eller pilates. Ikke at jeg nyter pilates, men det er ikke poenget. Pilates skal utføres sakte. En, to, tre, hold. En, to, tre, hold. En, to, tre, hold. Også skal man aldri glemme å puste. Inn gjennom nesa, ut gjennom munnen, inn gjennom nesa, ut gjennom munnen. Sakte.  Selv om det gjør vondt. Selv om det frister å gjøre det fort. Selv om man vet at man blir stølere i morgen, hvis man gjør det sakte. Så skal det gjøres sakte. For det er best. På lang sikt. I prinsippet.

Jeg har aldri klart det, jeg. Jeg glefser ned biff, jeg stresser meg gjennom pilatesprogrammet mitt, og når jeg leser Cormac McCarthy så gjøre jeg det for fort,  jeg glemmer å puste, jeg glemmer å stoppe, jeg glemmer å tenke.

6 Responses to “The art of reading Cormac McCarthy”

  1. fjord March 6, 2011 at 9:18 am #

    Så utrolig godt skrevet! Jeg slukte både The Road og No Country for Old Men, men brukte lang (veldig lang, faktisk) på All the Pretty Horses. Fantastisk litteratur!

    • Haruhi March 6, 2011 at 10:25 am #

      Jeg styrtleste “The Road” i løpet av en togtur, og jeg kjenner at jeg trenger å lese den igjen, sakte. Nå er jeg i prosessen med å prøve å ikke sluke “No Country for Old Men”. Det går ikke så fryktelig bra.

      • fjord March 6, 2011 at 12:03 pm #

        Den er veldig bra. Filmen er heller ikke verst.

  2. Haruhi March 6, 2011 at 1:23 pm #

    “The Road” tør jeg ikke å se i filmform, klarer ikke å forstille meg at det kan gå bra. “No Country for Old Men” derimot, den har jeg lyst til å se på et lerret.

  3. mostraum March 6, 2011 at 8:30 pm #

    Eg elska “The Road” og las den sikkert litt for fort. Tør ikkje sjå filmen, det blir for sterkt.

    Når det gjeld pilates så blir eg berre sur og irritert av det, yoga og. Alt for kjedelig. Gje meg ein ball å slå til, det fungerer mykje betre🙂

    • Haruhi March 6, 2011 at 9:03 pm #

      Jeg er ikke redd for at det skal bli for sterkt. Heller det motsatte. Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvordan de skal kunne klare å formidle “The Road” på lerret, uten at det blir.. kjedelig. (Ja, jeg har generelt sett liten tro på filmindustrien når det kommer til noen annet enn action og kjærlighet.)

      Jeg blir også litt sur av pilates. Men jeg blir ca like sur av å se på magen min, når jeg ikke har trent pilates. Så det går opp i opp.😛

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: