Den uskyldige sementhagen ved chesil beach

2 Mar

Jeg har brukt flere år på å utforske Ian McEwans makabre verden. Mye fordi min far er selverklært ekspert og eier alt mannen har produsert, men også fordi jeg tidvis forguder bøkene hans. McEwan kjeder enten vettet av meg, eller gir meg en halvreligiøs opplevelse. Ingen mellomting. Det forvirrer meg. Jeg kjenner jo igjen McEwans stil, fra bok til bok, men i halvpartene av bøkene finner jeg den pompøs, overanalyserende og anmasende, og i resten finner jeg den bent ut vakker.

Overskriften består av mine tre McEwan-favoritter. Når jeg sammenligner dem, så virker det nesten som jeg konsekvent liker de korteste bøkene mannen har skrevet. Men så kommer jeg på at jeg får frysninger (av jeg-visste-jeg-ikke-skulle-ha-tatt-det-siste-vinglasset-i-går-typen, ikke  av Cormac-McCarthy-typen) bare jeg tenker på “Amsterdam”, som hvis jeg ikke husker feil, er McEwans korteste. Eller neste-korteste. Uansett. Teorien forkastes. Så tenker jeg at jeg kanskje er en fan av hans tidligere verker, helt fram til jeg oppdager at “On Chesil Beach” ble gitt ut i 2007. Æsj. Så slår det meg. I mageregionen en plass, like over urinblæra. Kanskje jeg liker de mest makabre bøkene hans. De mest åpenbart makabre. De blodigste, mest skitne. Skal det være, så skal det være. Det holder ikke med de Clerambault’s syndrome, barn som forsvinner, folk som går i barndommen, andre verdenskrig eller et simpelt lite overfall. Jeg vil ha mord, blodige plastposer fylt med kroppsdeler, råtnende lik under kjellergulvet, incest og voldtekt. Skal det være, så skal det være.

….så kommer jeg på at det verste som skjer i “On Chesil Beach” er mislykka sex.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Ja, det gjør litt vondt å se omslaget til “The Cement Garden” inni en rosa ramme, men det er ikke min feil at designet mitt er sukkersøtt. Eller, jo, men, altså.)

9 Responses to “Den uskyldige sementhagen ved chesil beach”

  1. labben March 2, 2011 at 9:39 pm #

    Sementhagen var jævlig. Den var også meget god. På grunn av den hadde jeg høye forhåpninger til den neste boken jeg leste av ham, Solar, men den var bare helt ok. The Child in Time eller On Chesil Beach blir nok neste jeg leser av ham. Jeg er sikker på at han har skrevet flere perler.

    Jeg slet forresten litt med å komme inn i The Innocent, og avbrøt den. Bør jeg gi den en ny sjanse?

    • Haruhi March 2, 2011 at 9:55 pm #

      Hver gang jeg snakker med noen om McEwan, så er jeg den eneste som omtaler The Innocent som noe annet enn middels. Så, jeg vet ikke. Men, for hva det er verdt elsket jeg den, jeg synes den sier veldig mye om hva vi mennesker, alle sammen, er i stand til å gjøre i krisesituasjoner. Litt som The Cement Garden, men på en ikke fullt så grotesk måte.

      Solar har jeg ikke turte å lese, den står i bokhylla hjemme og venter på meg. Men jeg har inntrykk av at den er for..lett, eller noe i den duren, til å virkelig gjøre inntrykk. Jeg vet ikke om mitt forhold til McEwan har gått av flere nedturer, jeg vil jo ikke gå glipp av perlene.

  2. Kathleen March 4, 2011 at 1:56 pm #

    Jeg måtte tenke litt på hva du mente med jeg-visste-jeg-ikke-skulle-ha-tatt-det-siste-vinglasset-i-går-typen-frysninger nå, men skjønte etterhvert at det må være negativt og da skjønte jeg det. (Frysninger er et ord jeg pleier å bruke i positiv forstand hva angår bøker (og film), og dvs. (som du sier) Cormac McCarthy-frysninger. Eller Gaétan Soucy-frysninger. Jeg elsker sånne frysninger.)

    Uansett, jeg har aldri lest noe McEwan. Litt fordi jeg vet han skrev ‘Atonement’ og jeg ofte er skeptisk til å lese forfattere som det har blitt lagd storfilmer av. Dette er selvfølgelig tullete av meg, men det er filmer/bøker som ‘Pike med perleøredobb’ og ‘Bienes hemmelige sang’ (begge bøkene suger) som har gitt meg disse fordommene. MEN nå er det så mange hvis smak jeg ellers liker, som har anbefalt McEwan at jeg burde lese ham likevel.

    • Haruhi March 4, 2011 at 4:59 pm #

      Les McEwan, hold deg unna “Atonement”.

      Jeg pleier også som regel å bruke frysninger i positiv forstand når jeg snakker om bøker og filmer og sånt. Men “Amsterdam” er rett og slett så idiotisk dårlig, at jeg får frysninger av den.

      • Haruhi March 5, 2011 at 10:32 am #

        Også kan man vel si at både “No Country For Old Men” og “The Road” kan telles som storfilmer, om enn ikke av samme type som Piken med perleøredobbene/ Bienes Hemmelige Liv/ Om forlatelse.

        Jeg hadde et eller annet poeng med å si dette, men det er glemt. Og uansett kan man ikke tillegg det så mye, da jeg ikke har sett noen av filmene det er snakk om.

      • Kathleen March 5, 2011 at 6:08 pm #

        Det er sant! Jeg har sett ‘The Road’ og den er jo dritbra. Det var jo den som fikk meg til å lese ‘The Road’ etterpå. Jeg er visst på villspor, ikke alle bøker bak storfilmer er rævva.

  3. Christine March 5, 2011 at 6:30 pm #

    Jeg har nettopp blitt anbefalt ‘Amsterdam’ på en så personlig måte at jeg kjenner det er fallhøyde knyttet til å hate den. Så nå ble jeg litt bekymret. Og ikke har jeg lest McEwan før heller. Jeg har ‘On Chesil Beach’ stående her et sted, kanskje jeg skal prøve meg på den først?

    ‘The Road’ – er den oppskrytt? Jeg har fordommer mot den, men det er så ofte ufortjent.

    • Haruhi March 6, 2011 at 10:18 am #

      Problemet mitt med “Amsterdam” er at jeg ikke klarer å tro på historien i det hele tatt. Det hele blir for meg så falskt, at jeg ikke klarer å se eventuelle gode aspekter ved boka. Derav hatet. Samtidig vet jeg at mange har nettopp “Amsterdam” som en McEwan-favoritt.

      “The Road” står hos meg som en av de veldig veldig få bøker som har blitt så til de grader skryt av i media – og mer enn levd opp til sitt rykte.

  4. Lisa April 16, 2011 at 3:45 pm #

    “..i halvpartene av bøkene finner jeg den pompøs, overanalyserende og anmasende, og i resten finner jeg den bent ut vakker.” Artig å lese, for dette stemmer veldig med min egen opplevelse av McEwan, og det har forvirret meg også. Kom over forfatteren tilfeldig, slik alle de beste leseropplevelsene oppstår, for ca. 20 år siden, da jeg plukket opp hans første(?) novellesamling “First Love, last rites” på biblioteket en dag. Den gjorde inntrykk med sin mørke, lett perverterte tematikk. Så fulgte “Sementhagen”, som også traff meg på en forstyrrende, men fascinerende måte. Siden har jeg lest mye, men ikke alt, og noe har vært skuffelser – f.eks. Enduring Love som jeg hadde STORE forventninger til ble for meg en kjedelig kvasipsykologiserende opplevelse. Noe han tenderer mot fra tid til annen. Det virker på meg som om han har et instinktivt godt blikk for å skildre menneskets natur og sinnets irrganger i kontrast til det på overflaten “normale” samfunnet, og hvor stor innvirkning disse irrasjonelle kreftene og driftene har på livene våre. Det han dessverre noen ganger gjør er å messe og analysere rundt disse fenomenene, gjør for opplagte psykologiserende grep og mister kraften i historien. Less is more? Ble veldig positivt overasket av “On Chesil Beach” som jeg synes er en nydelig skildring av noe vakkert og vart som tilsynelatende helt unødvendige blir tilintetgjort pga sterke krefter knyttet til sex, skam, kommunikasjon, og tabuer. Amsterdam var en snål liten bok, klarer aldri helt å bestemme meg, men tror jeg likte den ganske godt – en slags satirisk fremstilling av selvrettferdighet og dobbeltmoralismen som florerer blandt de beste av oss. Noen ganger får jeg følelsen av at McEwan blir litt belærende, han vil fortelle oss noe på en litt “heavyhanded” måte. Solar er jeg skeptisk til..

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: