Haruhi & Sci-fi

25 Apr

Når jeg satte meg lesemål for 2012, bestemte jeg meg for å bevege meg ut av komfortsonen min, og gi sci-fi en ny sjanse (eller, kanskje jeg  egentlig bestemte meg for å få bekreftet alle fordommene mine og erverve meg retten til å kategorisk mislike all sci-fi). Jeg har aldri hatt sansen for sci-fi, alltid følt et litt stille hat - mot denne sjangeren som på sett og vis er så  himla mye mer stueren enn min gamle favoritt: fantasyen. For mange romvesen. Eller kanskje det blir feil å skylde på de stakkars romvesnene. Jeg er jo i grunn ganske glad i det overnaturlige; drager, flesheating monsters, magiske sverd (og kanskje spesielt ringer) – and you can count me in. Jeg liker bare ikke blandingen; verdensproblemer og romvesen. Jeg liker å ha orden i sysakene. Romvesen i en boks, og verdensproblemer i en annen. Drager, sverd, trollmenn, romskip, snakkende blekspruter – check, opp i boksen med seg. Feminisme, anarkisme, krig, menneskerettigheter – wopps, opp i en annen, litt større og gråere boks. Orden.

(Note: når det kommer til definisjoner på hva sci-fi egentlig er, innrømmer jeg gjerne at jeg er litt trangsynt;  har det grønne menn så er det sci-fi, mangler det grønne menn så er det noe annet.  Jeg nikker anerkjennende når Margaret Atwood sier at sci-fi stort sett består av talking squids in outer space, sånn i motsetning til hennes bøker. Ironisk nok, høstet jeg årets første sci-fi kryss for en roman av nettopp Margaret Atwood - The Handmaid’s Tale, som i den strengeste definisjon vel ikke kan sies å være sci-fi, jeg mener – hele boka foregikk på jorda, og var skremmende realistisk (allikevel teller jeg den som sci-fi for anledning, tar poeng der jeg kan)). Min kjennskap til sjangeren på forhånd, må i tillegg sies å være svært begrenset.

 

PRE 2012, sci-fi-stats. 

The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams

Som jeg jo elsket (i hvertfall 2/3 av trilogien). Jeg har nemlig  ingenting i mot romvesen, så lenge deres hovedoppgave er å få meg til å le – i alle fall ikke når de klarer det i så stor grad. Kanskje det litterære verket jeg har ledd mest av, noensinne. Supercalifragilisticexpialidocious.

 

 

Slaughterhouse-Five - Kurt Vonnegut

Elsket denne også, en av de mest velskrevne bøkene jeg noensinne har lest. Om den egentlig er sci-fi? Tja, det er både grønne menn og tidsreiser her, – selv om de begge er av underordnet betydning. Slaughterhouse-Five er så mye; atikrigsroman, satire, mesterverk og sci-fi. For å nevne noe. Jeg får lyst til å si “til helvete med boksene”, – samtidig som jeg vet at jeg aldri ville ha lest den hvis jeg viste om tidsreisingen på forhånd.

 

Jumper + Reflex – Steven Gould

Er definitivt sci-fi. Leste dem når jeg var tom for lesestoff, en gang. Tror jeg var på øyferie. Historien om fyr som er ganske knall på teleportering (= høy sci-fi faktor), men bøkene handler i grunn mer om hvordan det er å vokse opp med en voldelig far, og hvor vanskelige det er å være nyforelska og for ung til å drikke alkohol. I hvert fall nr.1, som var ok. I nr. 2 tror jeg han måtte redde verden i stedet for sitt eget kjærlighetsliv. Kjedeligere.

 

Vellum: The Book of All Hours + Ink: The book of All Hours2 – Hal Duncan 

Eh. Må ha vært veldig tom for lesestoff. Husker at det er mye med himmel, helvete og verdensrommet. Grusomt forvirrende og pompøst.  Det er en kul alkoholisert skotte der, da – han var den eneste grunnen til at jeg leste nr 2 også. Tror jeg.

9 Responses to “Haruhi & Sci-fi”

  1. ellikken April 25, 2012 at 8:59 pm #

    Kul, alkoholisert skotte, sier du? Woah, i utgangspunktet er det midt i blinken for meg ;-D

  2. KindleJoy April 26, 2012 at 6:41 am #

    Måtte flire av innlegget ditt her :o) Har ikke lest andre av de nevnte bøkene enn Hitchhikers Guide trilogien, men elsker imidlertid sjangeren. Sci-fi trenger ikke inneholde en eneste grønn mann, så unngå bøker med disse – det finnes et hav av andre som utforsker fremtidsrettet vitenskap og teknologi. Joda, skal innrømme at det ofte er alien species med i bøkene i en eller annen variant, men disse kan til tider være fullt på høyde med kule, alkoholiserte skotter ;-D

    • Haruhi April 26, 2012 at 9:19 am #

      Ja, etter å snust litt på div. sci-fi i år, kjenner jeg at jeg har begynt å bli litt mer håpefull. Selv om jeg fremdeles har en irrasjonell (!) frykt for grønne menn.

  3. Bjørn April 26, 2012 at 8:38 am #

    Ink og Vellum er jo fantastiske! Jeg forstår forvirringen dog, til tider var jeg selv i det blå med hva som foregikk. Men han skrev så nydelig og han lekte sånn med sjangre og rollefigurer. Og han ga meg motstand, jeg måtte tenke for å få med meg historien. En bok med engler, post-apokalypse, 30-talls action og cyberpunk blir fort mektig.

    Bjørn

    • Haruhi April 26, 2012 at 9:21 am #

      Oi. Nå fikk jeg akutt dårlig samvittighet for å ha skrevet så unyansert som jeg gjorde. Faktum er at jeg knapt nok husker bøkene, (dumpa borti dem via bokelskere og tenkte “oi, DE forsidene kjenner jeg igjen!”). Tror jeg lest dem når jeg var 14, sånn ca.

      Nå fikk jeg jo nesten lyst til å forsøke å lese dem igjen,- kanskje de ligger på loftet.

  4. mostraum April 26, 2012 at 12:41 pm #

    Syns du skreiv ein riktig morsom bloggpost eg :-)
    No er eg nok litt motsatt av deg, verdsproblem (gjerne iblanda romskip og nokre aliens) er supre greier, trollmenn og alvar går bra i ikkje alt for store dosar, og vampyrar går kun dersom dei er slemme og må dø. Søtladne varmpyrar er fysj. Ringar og hobbitar er forresten veldig kult.
    No er heldigvis science fiction ein veldig vid sjanger, det einaste som krevs er at ein eller annan form for teknologi som ikkje eksisterer på det skrivande tidspunktet har ein plass i historien. Så, Connie Willis (tidsreiser, romantikk, victoriatid, m.m.) er definitivt science fiction utan eit einaste romvesen eller romskip.
    Det eg er mest allergisk mot er sosialrealisme, den boksen blir berre alt for grå og kjedelig.
    Kanskje eg likar meir uorden :-)

  5. rosapille April 27, 2012 at 12:46 pm #

    Jeg for min del syns at sci-fi gjør seg best på film, mens fantasy blir best i litterær form. Der har vi fordomsfulle meg! (Men Hitchhikers’ er fantastisk både som bok og film;))

    • Haruhi April 29, 2012 at 7:17 pm #

      Bra det er flere enn meg som er fordomsfulle, og åpne om det. Helt enig i at HGTG er knall, uansett form!

  6. astridterese May 2, 2012 at 9:37 am #

    Jeg er også en fantasy fan som har oppdaget at ikke all sci fi er uspiselig. Jeg elsker Haikerens guide til galaksen, men har unnskyldt meg med at det er humor/sci fi og ikke “ekte” sci fi. Sannheten er derimot at når jeg har snublet over noen sci fi bøker så har de ikke vært så ille som jeg trodde. (Jeg vil allikevel gjerne ikke ha med feminisme, anarkisme, krig, menneskerettigheter o.l., som du nevner, i sci fi bøkene. Da faller jeg fort av lasset).
    Egentlig tror jeg at vi alle kan like bøker i enhver genre, hvis vi treffer den rette boken. Det betyr ikke at vi liker alle genrene, bare enkelt bøker. :-)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

%d bloggers like this: